Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi. Han fremstilles som en fyrste fra Fønikia[1], sønn av kong Agenor og dronning Telefassa fra Tyr, og bror av Foinix, Kilix og Europa. Kadmos var til sist av guddommelig slekt som sønnesønn av havguden Poseidon og Libya på sin fars side, og av elveguden Neilos (personliggjøringen av Nilen) på sin mors side.
| Kadmos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Κάδμος | ||
| Foreldre | Agenor og Telefassa | ||
| Søsken | Foinix, Kilix og Europa | ||
| Make | Harmonia | ||
| Barn | Ino, Semele, Illyrios... | ||
| Bosted | Theben | ||
| Symboler | Slange | ||
| Tekster | Hesiod Pseudo-Apollodorus | ||
Utgangspunktet for mytologien om ham er at Kadmos ble sendt av sine foreldre for å lete etter og eskortere sin søster Europa tilbake til Tyr etter at hun ble bortført av fra Fønikias kyster av ingen annen enn Zevs.[2] Kadmos grunnla den greske byen Theben, hvor akropolis i byen ble kalt for Kadmeia i hans ære.
Antikkens grekere (som Herodot)[3] ga Kadmos æren for å ha innført av det første alfabet, det vil si det fønikiske alfabet, phoinikeia grammata (fønikiske bokstaver), til grekerne, og som deretter tilpasset det til sitt eget greske alfabet. Herodot har beregnet at Kadmos hadde levd 1600 år før hans tid, det vil si en gang rundt 2000 f.Kr.[4] Herodot hadde sett og beskrevet kadmoske skrifter i Apollons tempel ved Theben, inngravert på bestemte tripoder, noe han bevitnet lignet på joniske bokstaver: Ἀμφιτρύων μ᾽ ἀνέθηκ᾽ ἐνάρων ἀπὸ Τηλεβοάων («Amphitryon dedikerte meg [ikke forglem] vinningene [fra slaget ved] Teleboae.»).
Via senere grekere som Herodot er Kadmos rolle i opphavsmyten til Theben datert til godt før Trojakrigen (eller i moderne begreper, til under den greske bronsealder). Denne kronologien kommer i konflikt med det mest som i dag er kjent eller antatt å være kjent om opprinnelsen og spredningen til både det fønikiske som greske alfabetet. De tidligste greske inskripsjonene er fra slutten av 800- eller begynnelsen av 700-tallet f.Kr., og fønikisk alfabet ble ikke utviklet før rundt 1050 f.Kr. (det vil si etter bronsealderens sammenbrudd). De tavlene med Linear B-skrift som har blitt funnet i nærheten av Theben kan gi antagelsen at legenden om Kadmos som den som innførte alfabetet, kan like gjerne reflektere tidligere tradisjoner om Linear B-skriften (slik Frederick Ahl spekulerte i 1967),[5] men det er ikke i overensstemmelse med annen forskning. Forbindelsen mellom navnet Kadmos og den historiske opprinnelsen til enten Linear B-skriften eller det senere fønikiske alfabetet, om noe i det hele tatt, kan best forstås utelukkende som en overordnet, mytisk forklaring.
Etymologi
redigerKadmos' navn har usikker etymologi.[6] Det har blitt forsøkt knyttet til semittiske qdm, «Østen», og greske kekasmai (<*kekadmai), «å skinne», men Robert Beekes avviser disse avledningene og betrakter navnet som «før-gresk».[7]
Vandringer
redigerSamothrake
rediger
Etter at hans søster Europa hadde blitt bortført fra Fønikias kyster av Zevs, ble Kadmos sendt ut av sin far for å finne henne, og ikke komme tilbake uten henne. Da Kadmos var uten suksess, eller lite villige å gå opp mot selveste Zevs, havnet han på Samothrake, øya som var hellig for «de store guder»[8] og Kabeiroi, hvis mysterier som kom til å bli dyrket også ved Theben. Kadmos dro ikke alene til Samothrake. Han kom med sin «langt-skinnende» mor Telefassa[9] og med sin bror som ga navn til naboøya Thasos. En identisk sammensatt trio som hadde andre navn kom til Samothrake, ifølge Diodorus Siculus:[10] Elektra og hennes to sønner Dardanos og Eetion. Det var også en fjerde figur, Elektras datter Harmonia,[11] som Kadmos tok som sin brud da Zevs hadde bortført og forført Europa.[12] Bryllupet var det første som ble feiret på Jorden, hvor gudene brakte med gaver, i henhold til Diodorus Siculus[13] og som spiste sammen med brudgommen og hans brud.[14]
Grunnlegger av Theben
redigerI løpet av sine vandringer kom Kadmos til Delfi hvor han konsulterte orakelet. Han ble beordret å oppgi sin søken og følge en særskilt ku som hadde tegningen av en halvmåne på flanken og på det sted hvor kua la seg ned, skulle han bygge en by.
Kua ble gitt til Kadmos av Pelagon, konge av Fokis, og den ledet ham til Boiotia hvor han grunnla byen Theben. En digresjon ved Robert Graves[15] foreslår at kua ble sluppet fri innenfor et moderat bestemt område, og der hvor kua la seg ned, ble det reist et tempel for månegudinnen Selene.
Med den hensikt å ofre kua til Athene sendte Kadmos en del av sitt følge etter vann ved den nærliggende Kastalia, den kastaliske kilde. De ble drept av kildens vokter, en vanndrage (sammenlign med Hydra, uhyret fra Lerna), som igjen ble drept av Kadmos, hvilket var kulturheltens plikt for den nye orden. På instruksjoner fra Athene sådde Kadmos dragetennene på marken, og fra disse tennene vokste det opp et folk av barske, bevæpnede menn som ble kalt for spartoí («de sådde»). Ved å kaste en stein blant dem, fikk Kadmos dem alle til å falle på hverandre inntil det var kun fem overlevende, og disse fem støttet ham å bygge Kadmeia, borgen i Theben, og ble deretter stamfedrene til byenes adel.
Grunnstoffet kadmium, oppdaget i 1817 av de tyske kjemikerne Friedrich Stromeyer og Carl Samuel Hermann, fikk sitt navn fra latin cadmia, igjen avledet fra greske kadmeia, «jord», og hadde fått sitt navn fra Kadmos. Det ble kalt så ettersom jorden var først funnet i nærheten av Theben, og kadmeioi var et alternativt navn for folket fra Theben siden Homers tid.[16]
Dragen hadde vært hellig for Ares og som straff måtte Kadmos i åtte år tjene ham. I henhold til fortellinger fra Theben var det ved slutten av denne perioden at gudene ga ham Harmonia til hustru. Ved Theben begynte Kadmos og Harmonia en slekt med sønnen Polydoros og fire døtre: Agave, Autonoë, Ino og Semele.
Ved bryllupet, enten det ble feiret ved Samothrake eller Theben, var alle gudene tilstede. Harmonia mottok som brudegave en peplos som var gjort av Athene og et halskjede gjort av Hefaistos. Dette kjedet førte til ulykke for alle andre som eide det. Til tross for den guddommelige vesen av hans ekteskap og kongedømme, kom Kadmos til å leve til å angre på begge deler: hans familie ble tatt av bitre vanskjebner og hans by ble preget av uro. Kadmos abdiserte til sist til fordel for sin sønnesønn Pentheus, og han dro til Illyria sammen med Harmonia[17] for å slåss mot enchelei, et gresk betegnelse på en illyrisk stamme.[18] Senere, som konge, grunnla han byene Lychnidos og Bouthoe i Illyria.[19]
Kadmos var dypt urolig for sin vanskjebne som var festet til ham grunnet at han hadde drept den hellige drage, og en dag bemerket han at om gudene var så henrykt over en drages liv, kunne han like godt ønske det samme livet selv. Øyeblikkelig begynte han å vokse og endre form. Harmonia som forskrekket så endringen, bønnfalt gudene om å få dele sin ektefelles skjebne, hvilket hun fikk, i henhold til Hyginus.
I en annen versjon av fortellingen endret legemene til Kadmos og Harmonia etter at de først var døde. Slanger voktet deres graver mens deres sjeler ble omformet. I Evripides' Bakkantinnene ble Kamos gitt et profeti av Dionysos om at både han selv og hans hustru ville bli forvandlet til slanger for en periode før de til sist ville bli brakt til live blant de velsignede.
Den innfødte helt fra Boiotia
redigerPå fønikisk som på hebraisk betyr det semittisk qdm «Østen», den orientalske opprinnelsen til «Kdm» selv, i henhold til gresk mytografer. Likheten mellom Kadmos med semittiske qdm ble sporet til en utgivelse fra 1646 av R. B. Edwards.[20] Navnet Kadmos har blitt fullstendig hellenisert. Det faktum at guden Hermes ble dyrket på Samothrake under navnet Kadmos eller Kadmilos synes å indikere at Thebanske Kadmos ble tolket som en forfedrehelt i Theben som tilsvarte den på Samothrake. En annen forbindelse til Samothrake for Kadmos er gitt med hans hustru Harmonia som Diodorus Siculus sa var en datter av Zevs og Elektra og født på Samothrake.[21]
En del moderne forskere har argumentert for at Kadmos opprinnelig var en innfødt boiotisk helt og kun i senere tider ble han slått sammen med fortellingen om en fønikisk vandrer med dette navnet, og til denne ble innføringen av alfabetet tilskrevet, oppfinnelsen av jordbruket og bearbeidelse av bronse og dannelsen av sivilisasjonen generelt.[22][23] Kadmos og Harmonias bryllup har blitt tolket som et konseptuelt symbolsk kobling av østlige (fønikisk) lærdom med vestlig (gresk) kjærlighet av skjønnhet.
Referanser
rediger- ^ Alden, John B. (1883): The Greek Anthology, s. 160-162.
- ^ En moderne genealogisk anvendelse vil gjøre Kadmos til bestefar på farssiden av Dionysos gjennom sin datter Semele som han fikk med Harmonia. Plutark innrømmet en gang at han ville heller bli støttet av Lamprias, sin egen bestefar enn av Dionysos' bestefar, det vil si Kadmos. (Symposiacs, Bok IX, spørsmål II)
- ^ Herodot: Histories, Book V, 58
- ^ Herodot: Histories, Book II, 2.145.4
- ^ Ahl, Frederick M. : «Cadmus and the Palm-Leaf Tablets» i: American Journal of Philology 88.2, Apr. 1967, s. 188-194.
- ^ Oppslagsord Κάδμος hos A Greek–English Lexicon (LSJ)
- ^ Beekes, Robert: Greek Etymological Dictionary[død lenke]
- ^ Megaloi theoi i Samothrakes mysterier, se Tempelkomplekset på Samothrake
- ^ Også kjent ved et annet månenavn, Argiope, «hun med det hvite ansikt», jf. Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks, s. 27
- ^ Diodorus Siculus, 5.48; Klemens av Alexandria, dvs. Proreptikos 2.13.3.
- ^ Harmonia ved Theben ble regnet som en datter av Ares og Afrodite; alle disse figurene ble framstilt i skulpturer på gavlfeltet av det greske hovedtempelet ved Hieron, helligdommen for de store guder ved Samothrake. Antikkens kilder om denne familiegruppen ble identifisert av Lewis, N. (1958): Samothrace. I: The Ancient Literary Sources, New York, s. 24-36.
- ^ Kerenyi (1959) noterer at Kadmos på et vis fant en annen Europa på Samothrake, i henhold til en uklar scholium på Evripides' drama Rhesos, s. 29.
- ^ Diodorus, 5.49.1; da gudene var tilstede ved det senere bryllupet til Pelevs og Thetis ble harmonien knust ved disharmoniens eple.
- ^ Den fulle rekken av referanser i antikken til dette bryllupet er presentert av Rocchi, Matia (1989): Kadmos e Harmonia: un matrimonio problemmatico, Roma: Bretschneider.
- ^ Graves, Robert (1992): The Greek Myths, Penguin Books; se omtale av The Greek Myths Arkivert 27. januar 2018 hos Wayback Machine. (PDF)
- ^ «Cadmium», Online Etymology Dictionary
- ^ Apollodorus: Library and Epitome, 3.5.4.
- ^ Grimal, Pierre;, Maxwell-Hyslop, A. R. Pierre (1996): The Dictionary of Classical Mythology. Blackwell, ISBN 0-631-20102-5, s. 83.
- ^ Wilkes, J. J. (1992): The Illyrians. Blackwell Publishing, ISBN 0-631-19807-5, s. 99.
- ^ Edwards, R. B. (1979): Kadmos the Phoenician: A Study in Greek Legends and the Mycenaean Age, Amsterdam, bemerket av Burkert, Walter (1992): The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Bronze Age, Harvard University Press, s. 2, og note, som bemerker at den komplementære forbindelsen til Europa med rb, «Vest» var en oldtidsforbindelse, gjort av Hesychius.
- ^ Diodorus Siculus 5.48.2
- ^ «There is little doubt that Cadmus was originally a Boeotian, that is, a Greek hero.» Encyclopaedia Britannica, 1911, s.v. «Cadmus»; Walter Burkert, The Orientalizing Revolution («Introduction») ble delvis skrevet for å legge disse forestillingene til ro.
- ^ Argumentet at ingenting i Boiotias geografi som støtter en østlig innflytelse ble uttrykt i tiden før arkeologi av Gomme, A. W. (1913): «The Legend of Cadmus and the Logographi» i: Journal of Hellenic Studies 33: 53–72, 223–245, doi:10.2307/624086; Gomme finner de litterære bevisene for Kadmos' fønikiske opprinnelse direkte uttrykt av Pherekydes av Athen, Herodot og i en skolia over Hellanikos, hvor det i hvert tilfelle er allerede antatt å være velkjent.
Litteratur
rediger- Antikke kilder
- Hyginus: Fabulæ, 178.
- Pseudo-Apollodorus: Bibliotheke, III, i, 1-v, 4;
- Ovid: Metamorfoser, III, 1-137; IV, 563-603.
- Homer: Odysseen, 5.333.
- Sekundære kilder
- Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks.
- Vian, F. (1963): Les origines de Thébes: Cadmos et les Spartes. Paris.
- Edwards, R. B. (1979): Kadmos, the Phoenician: A Study in Greek Legends and the Mycenaean Age. Amsterdam.
- Gantz, Timothy (1996): Early Greek Myth: A Guide to Literary and Artistic Sources, bind 2, Johns Hopkins University Press, s. 467–473.
- Rocchi, Matia (1989): 'Kadmos e Harmonia: un matrimonio problemmatico. Roma, Bretschneider
- Calasso, Roberto (1993): The Marriage of Cadmus and Harmony. New York: Knopf. ISBN 0-394-58154-7.
