Karabin
Historie
redigerKarabiner er betraktelig kortere enn rifler som er i bruk i infanteriet. Våpentypen ble opprinnelig iutviklet for bruk av kavalerister, som kunne ha vansker med å håndtere musketter med full lengde fra hesteryggen.[1] De ble etter hvert også introdusert til andre tropper med behov for å bevege seg raskt eller under trange forhold, slik som lette tropper og andrelinjetropper.
På slutten av 1800-tallet gjorde utviklingen av ammunisjon med røyksvakt krutt behovet for lange løp mindre. Mange av de vanlige millitærriflene som Gewehr 98 og Lee-Enfield ble erstattet av kortere karabinutgaver (henholdsvis Karabiner 98k og SMLE).[2] etter hvert som slike korte våpen har blitt standardvåpen, har begrepet karabin gått over til å vise til militære geværer som er kortere enn standardlengden, enten de er glattborede eller riflede, munnladere, bakladere eller repetervåpen.
Moderne karabiner
redigerI moderne tid er karabinen ofte i bruk hos støttetropper, eller fallskjermjegere som trengte et mindre gevær, som var lettere å bære med seg og som var kortere enn riflen. Avdelinger i det norske forsvaret var satt opp med M1 Karabin, også kalt US Karabin, frem til ca. 1970, og norsk politi hadde det inntil det ble erstattet av maskinpistolen MP5 på 1990-tallet.
Korte geværer primært tenkt til ryttere kalles fortsatt karabiner. De fleste slike «salkarabiner» er korte og lette rifler med rørmagasin og bøylemekanisme. På grunn av den lave vekten er slike karabiner ofte i pistolkalibere, og i det ville vesten var det vanlig å kamre slike karabiner for samme patroner som revolvere.[3]
Karabinmodeller (utvalg)
rediger- M1 Karabin, amerikansk karabin, også kjent som US Karabin.
- Karabiner 98k, tysk karabin fra Mauser
Referanser
rediger- ^ a b «Carabine». Encyclopædia Britannica. Wikisource. 1911. Besøkt 3. desember 2015.
- ^ Popenker, M. «Rifle Short, Magazine, Lee-Enfield - SMLE (Great Britain)». World Guns.ru. Besøkt 3. desember 2015.
- ^ Fitzpatrick, B. (3. august 2015). «11 Great Pistol Caliber Carbines». Guns & Ammo. Besøkt 3. desember 2015.