Superligaen (Kina)
Kinesisk superliga (2004–) har siden 2004 vært øverste divisjon for fotball i Kina. Den drives av Kinas fotballforbund.
| Superligaen (Kina) | |
|---|---|
| Land |  Kina
|
| Region | AFC |
| Grunnlagt | 2004 |
| Antall klubber | 18 |
| Flest titler | Guangzhou Evergrande (8) |
| Siste vinner | Shanghai Port (2023) |
 Superligaen 2024
| |
Kinas toppfotball ble en proffliga i 1994 og ligaen het Jia A frem til 2004. Superligaen ble etablert med mål om ytterligere profesjonalisering, blant annet for å unngå kampfiksing.
Ligaen har siden 2009 bestått av 16 lag som møtes to innebyrdes ganger. Ligaen spilles fra mars til november. De tre øverste får delta i AFC Champions League (asiatisk mesterliga). De to nederste rykker ned til Liga 1.
Siden 2009 har flere kjente utenlandske spillere blitt hentet til kinesisk superliga.[1] Bodøværingen Tom Kåre Staurvik (34) var i 2003 noen måneder i suksessklubben Shanghai Shenhua,[2] det året de vant med kampfising, i likhet med Didier Drogba og Nicolas Anelka i 2012. Brasilianske Alex Teixeira gikk til Jiangsu Suning for 1/2 milliard i 2016.[3] Norske Ola Kamara og Ole Kristian Selnæs gikk til Shenzhen FC i 2019.
Flere utenlandske trenere har hatt opphold i kinesiske klubber, inkludert Fabio Cannavaro og Sven-Göran Eriksson.
Tilskuertallet har i snitt økt fra rundt 11 000 i 2004 til 23 985 i 2018.[4]
UEFA-ranking (2022)
redigerUEFA-rangering foran 2023/24-sesongen.[5]
| # | Liga | Poeng |
|---|---|---|
| 5 |  Persian Gulf Pro League
|
72,018 |
| 6 |  UAE Pro League
|
64,129 |
| 7 | Superligaen
|
57,630 |
| 8 |  Thai League 1
|
49,470 |
| 9 |  Usbekistan Superligasi
|
45,006 |
Lagene (2023)
redigerLagene var kjent med bedriftssponsornavn fram til 2020; et dekret fra det kinesiske fotballforbundet om å fjerne alle sponsornavn ble innført fra 2021.[6]
|
|
Vinnere 1951–2003
rediger- 1951 – North East
- 1952 – ingen sesong
- 1953 – Peoples Liberation Army
- 1954 – North East
- 1955 – Central Sports Institute
- 1956 – Beijing Youth B
- 1957 – Beijing
- 1958 – Beijing
- 1959 – ingen sesong
- 1960 – Tianjin TEDA
- 1961 – Shanghai Greenland
- 1962 – Shanghai Greenland
- 1963 – Beijing
- 1964 – Beijing Sports Institute
- 1965 – Yanbian Funde
- 1966 – ingen sesong
- 1967 – ingen sesong
- 1968 – ingen sesong
- 1969 – ingen sesong
- 1970 – ingen sesong
- 1971 – ingen sesong
- 1972 – ingen sesong
- 1973 – Beijing
- 1974 – 1. august
- 1975 – ingen sesong
- 1976 – ingen sesong
- 1977 – 1. august
- 1978 – Liaoning
- 1979 – Guangdong Winnerway
- 1980 – Tianjin TEDA
- 1981 – 1. august
- 1982 – Beijing
- 1983 – ingen sesong
- 1984 – Beijing
- 1985 – Liaoning
- 1986 – 1. august
- 1987 – Liaoning
- 1988 – Liaoning
- 1989 – Kinas B-landslag i fotball
- 1990 – Liaoning
- 1991 – Liaoning
- 1992 – Liaoning
- 1993 – Liaoning
- 1994 – Dalian
- 1995 – Shanghai Greenland
- 1996 – Dalian
- 1997 – Dalian
- 1998 – Dalian
- 1999 – Shandong
- 2000 – Dalian
- 2001 – Dalian
- 2002 – Dalian
- 2003 – Shanghai Greenland
Vinnere
rediger- 2004 – Shenzhen
- 2005 – Dalian
- 2006 – Shandong
- 2007 – Changchun Yatai
- 2008 – Shandong
- 2009 – Beijing Guoan
- 2010 – Shandong
- 2011 – Guangzhou Evergrande
- 2012 – Guangzhou Evergrande
- 2013 – Guangzhou Evergrande
- 2014 – Guangzhou Evergrande
- 2015 – Guangzhou Evergrande
- 2016 – Guangzhou Evergrande
- 2017 – Guangzhou Evergrande
- 2018 – Shanghai
- 2019 – Guangzhou Evergrande
- 2020 – Jiangsu
- 2021 – Shandong Taishan
- 2022 – Wuhan Three Towns
- 2023 – Shanghai Port
Referanser
rediger- ^ Ali Iqbal Tahir, Rike kinesere med store ambisjoner for kinesisk fotball i NRK den 5. februar 2016.
- ^ «Staurvik - god men egenrådig». Aftenbladet. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 19. oktober 2016.
- ^ «Teixeira solgt til kinesisk klubb for 500 millioner kr». TV 2. Besøkt 19. oktober 2016.
- ^ China » Super League 2018 » Attendance » overall fra worldfootball.net, sist sett på den 26. juni 2019.
- ^ https://www.the-afc.com/en/more/afc_ranking.html
- ^ «Renaming rules spell dilemma for Super League teams». China Daily. 7. desember 2020. Besøkt 29. desember 2020.