Kirkesokn
Et kirkesokn eller kirkesogn, eller bare sogn/sokn, er den laveste geografiske forvaltningsenheten i Den norske kirke.[1] Et kirkesogn kan ha en eller flere kirker. Begrepet sogn brukes også i Den danske kirke.[2] I Norge var sognet også en kommunal forvaltningsenhet i perioden 1837-1950.[3]
Tidligere samlet man flere kirkesogn i et prestegjeld, og flere prestegjeld i et prosti. I dag inndeles prostiene direkte i kirkesogn, og de ulike prestene som er ansatt i prostiet betjener de ulike kirkesognene.
Hvert kirkesogn har et menighetsråd. Kirkesognet spiller derfor en rolle i kirkens rådsstruktur. Når det er flere sogn innenfor en kommune, ligger arbeidsgiverfunksjoner, forvaltningen av eiendom og kirkegårdsdrift under fellesrådet, som er sammensatt av representanter fra menighetsrådene. Er det bare ett sogn, er menighetsrådet også fellesråd.
Begrepet sogn viste opprinnelig kun til et geografisk område, mens begrepet menighet viste til kirkemedlemmene i det: "Den opprinnelige og grunnleggende kirkelige enhet er menigheten. Kirkens funksjoner så vel som den enkeltes medlemsforhold er knyttet til dette lokalt avgrensede personsamfunn. Territorialt har menigheten fra gammel tid falt sammen med den sivile enhet sognet, og omfatter alle kirkemedlemmer som bor i dette, derav ord som sognemenighet, sognekirke og lignende."[4] I dag brukes disse begrepene side om side.[5]
Den katolske kirken i Norge bruker også begrepet sogn. Her omtales det som den laveste juridiske territoriale enhet, på samme linje (men høyere i rang) enn kvasisogn/kapelldistrikter.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «NOU 1989: 7: Den lokale kirkes ordning». Stortingsforhandlinger. 1994 Del 4b. 1994. s. 17, 68, 105-6, 8.
- ^ «sogn.dk». Den Danske Folkekirke. Besøkt 30. november 2014.
- ^ «Innstilling om opphevelse av soknekommunene». Stortingsforhandlinger. 1950 Del 3. 1950. s. 4 og 19.
- ^ Hansson, Kristian. Norsk Kirkerett.
- ^ Kristne kirker og trossamfunn. Trondheim: Tapir. 1993. s. 133. ISBN 8251911370.