Klemens III
- For motpaven, se Clemens III
Klemens III (latin for «mild») (født 1130 i Roma, død 27. mars 1191) var pave fra den 19. desember 1187 til sin død. Opprinnelig het han Paolo Scolari.[1]
| Klemens III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1130 Roma | ||
| Død | 27. mars eller 10. april 1191 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent  | ||
| Embete | |||
| Gravlagt | Laterankirken | ||
| Dåpsnavn | Paulino eller Paolo Scolari | ||
| Valgt | 30. mars 1191 | ||
| Innsatt | 19. desember 1187 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Gregor VIII | ||
| Etterfølger | Celestin III | ||
Se også liste over paver | |||
Klemens III var ved sitt valg i 1187 kardinalbiskop av Praeneste, dagens Palestrina, og han ble valgt to dager etter at Gregor VIII døde i Pisa. Klemens overførte i 1188 pavestolen fra Pisa til Roma, og greide i 1189 å gjenopprette freden mellom kirken og keiserdømmet.
Virke
redigerKun noen måneder før Klemens ble valgt til pave, hadde den muslimske hærføreren Saladin beseiret den kristne korsfarerhæren i slaget ved Hattin, og deretter erobret hovedstaden - den hellige byen Jerusalem - i kongedømmet Jerusalem. Klemens plasserte seg da i spissen for korstogsbevegelsen og greide å få den tysk-romerske keiser Fredrik Barbarossa, kong Filip II August av Frankrike, og Englands konge, Rikard Løvehjerte, til å ta korset i 1188. Resultatet var det tredje korstog, men Klemens selv døde i mars 1191 uten å få oppleve fredsavtalen i 1192.
Han endret det den skotske kirkes posisjon. Tidligere var den underlagt den engelske erkebiskopstolen i York, nå hørte den i stedet inn under pavestolen. Til gjengjeld gjorde Klemens den tyske keiser Henrik rasende ved å skjenke kongedømmet Sicilia til Tancred I. Krisen ble akutt da paven døde i 1191.
Pave Klemens ble gravlagt i Laterankirken i Roma.[2]
Pavens brev i Riksarkivet
rediger
I Riksarkivet oppbevares et brev fra pave Klemens til alle norske geistlige datert 28. januar 1189. Det er det eldste brev som omhandler Norge, og bevart i norske samlinger. I brevet forbyr paven geistlige å delta i krigshandlinger med våpen i hånd. Deres oppgave i felten skal være å gi syndsforlatelse og dele ut sakramenter til døende. Brevet er skrevet på eselskinn, og skriften er karolingisk diplomskrift.[3]
I 1188 innsatte pave Klemens Eirik Ivarsson som ny erkebiskop, og han la ut på den obligatoriske reisen til Roma for å motta palliet, halskledet som var symbol på hans verdighet. Med seg tilbake hadde han trolig også dette brevet, som han kan ha bedt om å få, ettersom han lå i strid med kongen om kirkens økonomiske og juridiske frihet i forhold til kongemakten. Brevet er skrevet under borgerkrigene i Norge, da det var i ferd med å komme til åpent brudd mellom kong Sverre og kirken. I 1190 fant erkebiskop Eirik det tryggest å forlate Norge.[4]
Referanser
rediger- ^ https://www.findagrave.com/memorial/51906296/paolo-scolari
- ^ https://www.findagrave.com/memorial/51906296/paolo-scolari
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. desember 2019. Besøkt 24. desember 2019.
- ^ https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/pave-clemens-iii.s-brev-1189
Litteratur
rediger- «Pope Clement III» i 1913-utgaven av Catholic Encyclopedia.
- Robinson, Ian Stuart: The Papacy, 1073-1198: Continuity and Innovation, Cambridge University Press 1990
