Konsentrasjonsleir
Konsentrasjonsleir er en leir for samling av bestemte grupper av personer, for eksempel opposisjonelle eller etniske grupper. Noen konsentrasjonsleirer er bygget for utryddelse av de internerte, eller som slaveleirer, mens hensikten med andre kan være kun internering. Begrepet brukes mest i forbindelse med leirer hvor de internerte er sivile som holdes fanget uten lov eller dom.
Bakgrunn
rediger
Konsentrasjonsleirer benytter moderne teknologi som piggtråd og jernbanetransport, for å samle et stort antall sivile på avgrensede områder. Hensikten er å ha de under kontroll, adskilt fra menn som f.eks kjemper i et opprør. Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på Cuba i 1890-årene.[1] Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under boerkrigen i Sør-Afrika. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og fikk sterk kritikk internasjonalt.[2]
Det tyske keiserrike tok i bruk konsentrasjonsleirer i Tysk Sydvest-Afrika i 1905.[1] I det tyvende århundre ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av Sovjetunionen, som med sitt nettverk av GULag-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var også forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland opprettet. De tyske nazistene dro i 1930-årene nytte av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort med konsentrasjonsleirsystemet der.[3]
I perioden 1933–1945 opprettet Tyskland 22 leirer med betegnelsen «Konzentrationslager». Under okkupasjonen ble norske statsborgere deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoeer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.[4]
I både de sovjetiske og tyske leirene døde flere millioner mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med de sovjetiske eller tyske leirene, selv om begrepet konsentrasjonsleir strengt tatt kun betyr en leir hvor sivile interneres. Konsentrasjonsleir er ikke det samme som tilintetgjørelsesleir, der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.
I Nord-Korea drives seks konsentrasjonsleirer under navnet Kwalliso, trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.[5] Mange av disse er familiene til de som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.[6]
Konsentrasjonsleirer i Norge
redigerUnder den andre verdenskrig var følgende leirer opprettet av nazistene:
- Fra juni 1941: Grini fangeleir ble til en Polizeihaftlingslager. Hegland Kåre Preben; Polizeihaftlingslager Grini 1941–1945. Hovedfag i historie, Universitetet i Oslo,1989.
- : Berg fangeleir
- August 1941: Falstad fangeleir ble tatt i bruk av SS
- Juni-oktober 1942: «Serber-leiren» i Beisfjord var i drift. (Sovjetiske fanger utgjorde fangepopulasjonen, fra fangeleiren gjenåpnet i 1943, fram til krigens slutt)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Davies, 2008, s. 341
- ^ Becker, 257–260, The Cambridge History of The First World War, bind III
- ^ Davies, 2008, s. 341–352
- ^ Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11 Arkivert 20. mars 2014 hos Wayback Machine.
- ^ «North Korean Prison Camps Massive and Growing». The New York Times. 4. mai 2011. Besøkt 5. mai 2011.
- ^ «Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp». The Washington Post. 11. desember 2008. Besøkt 23. august 2010.
Kilder
rediger- Davies, Norman: Europa i krig : 1939-1945 : ingen enkel seier, Gyldendal, 2008, ISBN 978-82-05-38330-2
Eksterne lenker
rediger- (no) «Konsentrasjonsleir» i Store norske leksikon
- (da) Koncentrationslejr, Leksikon.org (dansk)
- (no) Den tidligere konsentrasjonsleirfangen Arnstein Brekke, Hvite busser
- (no) Tidsvitner, Hvite busser