Krigsskolen

Krigsskolen
Land	Norge
Org.form	Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning
Org.nummer	995967545
Grunnlagt	16. desember 1750
Kommune	Oslo kommune
Sted	Linderud leir
Adresse	Postboks 42 Linderud0517 Oslo
Nettsted	www.forsvaret.no (no)
	Beliggenhet
	; Krigsskolen; 59°56′52″N 10°50′49″Ø

Krigsskolen (KS) er en militær skole som utdanner offiserer til Hæren og ligger på Linderud leir i Oslo. Skolen er organisert under Forsvarets høgskole.

Krigsskolen er i tillegg til H.M. Kongens Garde, Kongens livavdeling og deltar i parader og seremonier ved statsbesøk, begravelser og den årlige høytidelige åpningen av Stortinget.^[1]

Utdanninger

Skolen tilbyr tre treårige bachelorstudier: «Bachelor i militære studier» som er den operative linjen^[2], en mindre ingeniørlinje^[3] og en logistikklinje^[4]. Kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og ledelse. Første året gjennomføres felles for alle tre linjene. Etter fullført første året av Krigsskolen fortsetter kadettene på Krigsskolens forskjellige studielinjer (logistikklinjen gjennomfører de 2 siste årene på Sjøkrigsskolen i Bergen). Etter 3 år vil kadetter få en bachelor i ledelse og militære fag. Deretter følger tre år med praksis ute i en av Forsvarets avdelinger.^[5]

I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to kvalifiseringskurs hvert år, hvor personell fra alle Forsvarets tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning.

Opptak

I samsvar med utdanningsreformen i Forsvaret, ble det fra 2018 opp til at Forsvarets Høgskole i hovedsak vil rekruttere elever direkte fra videregående skole og fra førstegangstjenesten.^[6]

Det gjennomføres et fellesopptak (FOS) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen på Sessvollmoen i månedsskiftet juni/juli. Her konkurrerer søkere seg til en skoleplass, gjennom et ca. 3 ukers langt opptak.^[7]

I 2018 søkte 2302 personer Forsvarets bachelorutdanningen. Rundt 200 gutter og jenter får studieplass. Det utgjør en inntakprosent på ca. 8,7 prosent.^[8]

Historie

Den gamle Krigsskole fra 1802, i Tollbugata 10 i Oslo sentrum.^[9]

Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik 15. juni 1814

Skolen ble stiftet 6. desember 1750 som Den Frie Mathematiske Skole i Christiania. Den het fra 1798 Det norske militaire Institut, fra 1804 Det Kongelige Norske Land Cadet Corps, og fra 1820 Den Kongelige Norske Krigsskole.

Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 Rådhusgata 9, i samme kvartal som bygningen i Tollbugata 10 som den overtok i 1802^[9]. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med Frederik Vs kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot Tollbugata. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom Norges Militære Opmaaling i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på Akershus festning, og ble senere til Norges Geografiske Oppmåling og Statens kartverk.^[10]

Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk.

Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente Christian Frederik nye uniformer.^[11]

I 1814 var eidsvollsmannen oberst Diderich Hegermann sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av Langnes skanse i Indre Østfold, en av de få vellykkede norske operasjoner i krigen med Sverige.

Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved trefningen på Midtskogen og på Espa. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942.^[12] I 1970 flyttet Krigsskolen fra lokalene i Tollbugata 10 til nye fasiliteter i Linderud leir.^[9] Lokalene i Tollbugata 10 benyttes imidlertid fremdeles av Krigsskolen til enkelte undervisnings- og representasjonsformål.

Fra 1984 til 1995 var det også krigsskoleutdanning ved Gimlemoen i Kristiansand. I denne perioden ble de to krigsskolene omtalt som henholdsvis Krigsskolen Linderud (KSL) og Krigsskolen Gimlemoen (KSG).

Krigsskolen er den største av Forsvarets tre krigsskoler. De andre to er Sjøkrigsskolen (Sjøforsvaret) og Luftkrigsskolen (Luftforsvaret). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.

Sjefer

^[13]

1750 − 1758: Feltmarchal Hans Jacob Arnold. Bestyrer: Kaptein Georg Michael Döderlein
1759 − 1763: General Gustaf Grüner
1763 − 1764: General Wilhelm Ulrichsdal
1764 − 1767: General grev Waldemar von Schmettow
1767: Generallieutenant grev Rantzau Ascheberg
1768 − 1770: skolen sto under direksjon av det norske Generalitets og Commisariats Collegium
1770 − 1782: Oberstlieutenant Peter Blankenborg Prydz
1782 − 1788: Major Ole Christopher Flinck
1790 − 1802: Oberst Hans Jacob Henning Hesselberg
1802 − 1814: Generalkrigskommissær Frederik Gottschalk von Haxthausen
1814 – 1816: Oberstløytnant, fra 1814 generalmajor Diderich Hegermann. Skolens direktør fra 1802
1816 − 1822: Oberst Nicolai Johan Krog
1822 − 1828: Oberst Carl von und zu Mansbach
1829 − 1834: Oberstlieutenent Gudbrand Roll
1836 − 1838: Oberst Hans Glad Bloch
1839 − 1854: Generalmajor Fredrik Moltke Sørenssen^[14]
1854 − 1861: Oberstlieutenant Christopher Anker Bergh Lund
1861 − 1873: Oberstlieutenant Wilhelm Christian Keilhau
1873 − 1882: Oberstlieutenant Carl Georg With
1882 − 1891: Oberstlieutenant Theodor Christian Brun Frølich
1891 − 1895: Oberst Alexander Bretteville Øvergaard
1895 − 1901: Oberst Gustav Adolf Sommerfelt
1901 − 1907: Oberst Olaf Wilhelm Petersen
1907 − 1912: Oberst Jacob Roll-Hansen
1912 − 1918: Oberst Fredrik Oscar Brandt
1918 − 1927: Oberst Frithjof Christian Tønnesen
1927 − 1929: Kaptein Wilhelm Nicolay Faye
1929 − 1932: Kaptein Birger Ljungberg
1932 − 1934: Oberst Kristian Rikardsen Løken
1934 − 1935: Kaptein Ole Berg
1935 − 1938: Kaptein Arne Dagfin Dahl
1938 − 1940: Major Lauritz Guttorm Bryhn
1942 − 1946: Major Eivind Otto Hjelle ^{I Storbritannia}
1946 − 1949: Oberstløytnant Paal Frisvold

1950 − 1953: Oberstløytnant Hans Joachim Hanekamhaug
1953 − 1957: Oberstløytnant Ole Jacob Bangstad
1957 − 1960: Oberstløytnant Arne Johannes Brandsæter
1960 − 1964: Oberstløytnant Ingebrigt Solum
1964 − 1970: Oberstløytnant Tønne Huitfeldt
1970 − 1972: Oberstløytnant Harald A. Sundstrøm
1973 − 1974: Oberstløytnant Kjell Ole Hope
1974 − 1977: Oberstløytnant Eystein Singstad
1977 − 1980: Oberstløytnant Ole Reidar Rønning
1980 − 1983: Oberstløytnant Arne Pran
1983 − 1986: Oberst II Tormod Sleppen
1986 − 1989: Oberst II Sigurd Friis
1989 − 1993: Oberst II Rolf Thomsen
1993 − 1996: Oberst II Jon Rogstad
1996 − 2000: Oberst Kjell Grandhagen
2000 − 2004: oberst [Geir Holmenes]
2004 − 2006: Oberst Rune Jakobsen
2006 – 2010: Oberst Odin Johannessen
2010 − 2012: Oberst Arne Opperud
2012 - 2016: Oberst Ingrid Margrethe Gjerde
2015 - 2019: Oberst Erlend Bekkestad^[15]
2019: Oberst Sigrid Sturladatter Engebretsen-Skaret^[16]

Litteratur

Christensen, Roald (red.). For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10 – Krigsskolens residens siden 1802. Oslo, Krigsskolens Venner, 2000
Hosar, Hans P. Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750-2000. Oslo: Elanders, 2000.
John Berg: Krigsskolen i London 1942-43 Oslo 2000
Dag-Ivar Rognerød (1998). Christiania: Kvadraturen i Oslo. Oslo: ARFO. s. 95–99.

Referanser

^ Hosar, Hans P. 1953- (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750-2000. Krigsskolen. ISBN 82-90545-89-4. OCLC 1028347123.
^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt
^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-bygg-og-anleggsteknikk
^ https://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-militaer-logistikk
^ utdanning i Forsvaret. Forsvaret. 2019.
^ https://www.forsvaret.no/utdanning
^ https://www.forsvaret.no/utdanning/forsvarets-opptak-og-seleksjon
^ Rekordmange kriger om å få studere i Forsvaret. Dagbladet. 2018.
^ ^a ^b ^c «Tollbodgaten 10». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 1. april 2021.
^ Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». Fortidsvern nr. 3, s. 60–61.
^ Riksarkivaren (2014). 1814 - offisielt og i kulissene. Oslo: Riksarkivaren. s. 66. ISBN 978-82-548-0125-3.
^ Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982
^ Hosar, Hans P. (2000). Kunnskap, dannelse, krigens krav - krigsskolen 1750 - 2000. s. 455. ISBN 82-90545-89-4.
^ Krigsskolen 1750-1950. [Oslo]. 1950.
^ Forsvaret. «Sjef Krigsskolen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 26. november 2017.
^ Sørensen, Karoline Almås (26. september 2019). «(+) Sigrid (46) er ny sjef for Krigsskolen: – Jeg er først og fremst mamma». Østlendingen (på norsk). Besøkt 3. mai 2023.

Eksterne lenker

(no) Offisielt nettsted
(en) Krigsskolen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Krigsskolens venner

[1] Hosar, Hans P. 1953- (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750-2000. Krigsskolen. ISBN 82-90545-89-4. OCLC 1028347123.

[2] ttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-og-landmakt

[3] ttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-bygg-og-anleggsteknikk

[4] ttps://www.forsvaret.no/utdanning/utdanninger/militaere-studier-med-fordypning-i-ledelse-militaer-logistikk

[5] utdanning i Forsvaret. Forsvaret. 2019.

[6] ttps://www.forsvaret.no/utdanning

[7] ttps://www.forsvaret.no/utdanning/forsvarets-opptak-og-seleksjon

[8] Rekordmange kriger om å få studere i Forsvaret. Dagbladet. 2018.

[:0-9] «Tollbodgaten 10». www.forsvarsbygg.no (på norsk). Besøkt 1. april 2021.

[10] Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». Fortidsvern nr. 3, s. 60–61.

[11] Riksarkivaren (2014). 1814 - offisielt og i kulissene. Oslo: Riksarkivaren. s. 66. ISBN 978-82-548-0125-3.

[BS-12] Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982

[13] Hosar, Hans P. (2000). Kunnskap, dannelse, krigens krav - krigsskolen 1750 - 2000. s. 455. ISBN 82-90545-89-4.

[K1719-14] Krigsskolen 1750-1950. [Oslo]. 1950.

[15] Forsvaret. «Sjef Krigsskolen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 26. november 2017.

[16] Sørensen, Karoline Almås (26. september 2019). «(+) Sigrid (46) er ny sjef for Krigsskolen: – Jeg er først og fremst mamma». Østlendingen (på norsk). Besøkt 3. mai 2023.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]