Lagmannsrett

Lagmannsretten er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol for saker fra tingretten, i både sivile saker og straffesaker. Hver lagmannsrett dekker sitt lagdømme. Lagdømmene er igjen inndelt i lagsogn, som omfatter en eller flere tingretter og jordskifteretter. For hvert lagsogn er det fastsatt et rettssted. Begrepet rettskrets kan brukes om lagdømme og lagsogn.

Det er seks lagmannsretter i Norge:

• Agder, i Skien, omfatter Agder med unntak av Sirdal, og Vestfold og Telemark.
• Borgarting, i Oslo, omfatter Oslo (med Bouvetøya) og vestre deler av Viken.
• Eidsivating, på Hamar, omfatter Innlandet og østre deler av Viken.
• Frostating, i Trondheim, omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal.
• Gulating, i Bergen, omfatter Vestland og Rogaland samt Sirdal i Vest-Agder.
• Hålogaland, med kontor i Tromsø, omfatter Troms og Finnmark (med Svalbard) og Nordland (med Jan Mayen).

De største lagmannsretter har en egen ankeavdeling som behandler hastesaker, så som anke over varetektsfengsling og midlertidige forføyninger, og andre saker som behandles skriftlig. Ankeutvalget tar også stilling til om sivile anker og straffeanker skal tillates fremmet eller ikke. Deltakelse i slike ankeutvalg går på omgang mellom dommerne. Disse behandles som hovedregel bare skriftlig. Der det ikke er egne ankeutvalg, går slike saker på omgang mellom alle dommerne.

Saksbehandlingen av sivile saker

I sivile ankesaker settes retten med tre fagdommere, en av disse kan være en tilkalt tingrettsdommer eller en ekstraordinær dommer (som regel en pensjonert dommer), de to andre må være fast utnevnte lagdommere. Meddommere deltar bare i sivile saker hvor dette er lovbestemt (for eksempel i barnevernssaker eller arbeidsrettstvister) eller hvis en av partene krever det.

Saksbehandlingen av straffesaker

Behandlingen av straffesaker varierer ut fra sakstype.

Anke over kjennelse i straffesak

Ved anker over tingrettens kjennelser i straffesaker, slik som spørsmål om varetektsfengsling, besøksforbud, førerkortbeslag mv. behandler lagmannsretten disse kun ved skriftlig behandling. Det er da tre lagdommere som deltar på avgjørelsene.

Anke over straffedom, ankesiling

Når lagmannsretten mottar en anke over straffedom fra tingretten, avgjøres først om anken skal tillates fremmet til behandling i lagmannsretten. Dette skjer ved en skriftlig beslutning av tre dommere i ankeutvalget. For å nekte en anke, eller deler av denne, må beslutningen være enstemmig.

Anke over straffedom, behandling i retten

Når (deler av) en anke er tillatt fremmet, behandles saken i retten med en ankeforhandling. Da varierer sammensetningen i retten ut fra hva som skal behandles:

• Anke over skyldspørsmål: Ankesaken settes med to fagdommere og fem meddommere. For domfellelse kreves minst fem stemmer, hvorav minst én må være en fagdommer.

• Anke over straffutmåling: Der strafferammen er over seks år fengsel, settes retten med to fagdommere og fem meddommere. Der strafferammen er seks år fengsel eller lavere, settes retten med tre fagdommere.

• Anke over tingrettens saksbehandling eller lovanvendelse: Retten settes med tre fagdommere.

Straffedommer fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett via Høyesteretts ankeutvalg. Adgangen til anke er begrenset til lagmannsrettens straffutmåling, saksbehandling og lovanvendelse. Det er lagmannsretten som i siste instans behandler bevisvurderingen under skyldspørsmålet, så det kan ikke ankes til Høyesterett.

Anke over straffedom frem til 2018

Tidligere, frem til 2018, var det ikke mulig å nekte fremmet til ankebehandling saker med strafferamme over seks år fengsel. Sammensetningen i retten ved ankebehandling var også annerledes enn i dag:

• Anke over skyldspørsmål, strafferamme mer enn seks år: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og en lagrette – en jury – bestående av ti legmedlemmer (meddommere), fem av hvert kjønn. Lagretten alene avgjorde skyldspørsmålet i en kjennelse. Det var nødvendig med syv eller flere stemmer for at tiltalte skal kunne domfelles. Var det seks stemmer for domfellelse og fire for frifinnelse, blir resultatet frifinnelse. Stemmetallet ble ikke oppgitt og lagretten begrunnet ikke sin avgjørelse – den svarte bare ja eller nei på de spørsmål som ble stilt. Før lagretten foretok sin rådslagning og avstemning i enerom holdt rettens leder en rettsbelæring. Ble tiltalte kjent skyldig av lagretten, ble det trukket ut tre lagrettemedlemmer som sammen med lagrettens ordfører og de tre fagdommerne tok stilling til straffeutmålingen. Ble tiltalte frifunnet, ville retten avsi frifinnelsesdom. Etter loven kunne fagdommerne tilsidesette lagrettens kjennelse (både frifinnende og fellende), men dette skjedde sjelden. Når det skjedde, ble saken behandlet på ny i lagmannsretten som meddomsrett (den gangen med tre fagdommere og fire lekdommere, ikke som i dag med to fagdommere fem lekdommere). Juryordningen ble i 2017 avskaffet med virkning fra 31. desember 2017. Saker innkommet til lagmannsretten før denne datoen, skulle likevel behandles med jury der vilkårene for dette var til stede, dog ikke etter 31. desember 2018. Saken mot Eirik Jensen ble den siste der en jury vurderte skyldspørsmålet.

• Anke over skyldspørsmål, strafferamme seks år fengsel eller lavere: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og fire meddommere (to av hvert kjønn).

• Anke over straffutmåling, strafferamme mer enn seks år fengsel: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere og fire meddommere (to av hvert kjønn).

• Anke over straffutmåling, strafferamme seks år fengsel eller lavere: Retten ble satt med tre juridiske fagdommere.

Evaluering 2024

I august 2024 fikk KPMG i oppdrag å evaluere lagmannsrettens sammensetning i straffesaker, etter at ordningen med lagrette ble avviklet i 2018 og erstattet av en meddomsrett med to fagdommere og fem legdommere.