Lovtekst

Lovtekst er teksten i en lov. De ord og den setningsbygning som lovgiver har brukt i en lov kalles lovtekst. En lovtekst er den teksten som er vedtatt av Stortinget og kunngjort i Norsk Lovtidend.

Med lovtekst sikter jurister i rettskildelæren ikke bare til lover som Stortinget har vedtatt som formell lov, men også andre generelle bestemmelser vedtatt i grunnlovs form, Stortingets plenarvedtak, kongelige resolusjoner, avtaler som internasjonale overenskomster som er inkorporert i norsk rett, rammeavtaler mellom staten og næringslivets organisasjoner, med videre.

I utgangspunktet finner man betydningen av en lovtekst ved en naturlig lesning av teksten. Johs. Andenæs sier: «Utgangspunktet for tolkingen er hva som ligger i teksten etter en naturlig forståelse på grunnlag av alminnelig språkbruk.». Med mindre man har holdepunkter for noe annet må man gå ut fra at lovgiver har ment det de har sagt. For å finne betydningen av det som står i en lovtekst må teksten etter lesning tolkes og utfylles. For å finne betydningen av det som står i en lovtekst bruker juristene reglene i rettskildelæren til å tolke teksten. Resultatet av sammenstillingen av lovens tekst og tolkningen av teksten fører frem til en rettsregel.

Å finne fram i en lovtekst.

1. Lovteksten er alltid beskrevet som «Lov om -----» med vedtaksdato og - år
2. Den videre teksten er kapitteldelt, der første kapittel beskriver lovens virkeområde.
4. Etter kapitlene følger der beskjed om vedtak i Statsråd, og når loven trer i kraft. Ikrafttredelsen kan delegeres til en regjeringsinstans som da fastlegger dato.