Mår
Mår eller skogsmår (Martes martes) er et rovpattedyr i mårfamilien som gjerne assosieres med furuskog. Mår finnes over det meste av Skandinavia og i Finland.
| Mår | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Nomenklatur | |||
| Martes martes Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| mår[1] (skogmår) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Rovdyr | ||
| Familie | Mårdyrfamilien | ||
| Underfamilie | Mårer | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[3] | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | |||
 Artens utbredelse i den palearktiske sone | |||
Skogsmåren er en av flere mårarter. I Europa finnes også en husmår (Martes foina) og lenger øst sobel (Martes zibellina), som er kjent for sin verdifulle pels. I Ural forekommer det hybrider mellom skogsmår og sobel, som er kjent som Kidus eller Kidas.
Utbredelse
redigerMår er utbredt i den palearktiske sone, noe som inkluderer store deler av Europa (unntatt Island) og Russland til det vestre Sibir, Lilleasia, nordområdene i Iran og Irak, Kaukasus og de vestligste delene av Vest-Asia. På Den iberiske halvøy, Storbritannia og i Hellas er den bare å finne i nord. I Norge finnes den overalt, med unntak av noen øyer langs kysten.[1] Bestanden av mår regnes som levedyktig, gitt sin store utbredelse.
Beskrivelse
rediger
Måren har en lengde på 65–85 cm, medregnet halen. Den er en dyktig klatrer som lever av smågnagere, ekorn, småfugler og egg. Ofte foregår jakten i trærne, hvor måren hopper fra grein til grein mens den styrer med den lange, bustet halen. Hannmårer kan veie opptil 2,3 kg, og voksne hunner ca. 1,3 kg. Kroppen er lang, slank og smidig, omtrent på størrelse med en katt. Hodet er kileformet med store, avrundede ører. Pelsen er mørkebrun på oversiden, mer gråbrun på undersiden og med gulhvit eller gul strupe.
Allerede i vikingtiden har handel med mårskinn vært viktig. På 1300-tallet var det organisert eksport av skinn til England. Samene betalte skatt i form av mårskinn både i Norge og Sverige på 1500-tallet. Etter hvert ble det jaktet så mye på måren at bestanden gikk kraftig ned. Fram til slutten av 1800-tallet økte bestanden jevnt igjen. Fra 1900 var prisene svært høye på mårskinn. Faktisk hadde et slikt skinn en verdi tilsvarende en månedslønn for en skogsarbeider. Igjen ble fangsten av mår for stor for bestanden, og i 1930 ble arten fredet i Norge og i Sverige. Fra 1971 har så måren igjen vært jaktbar. En større oppgang av bestanden i 1980- og 1990-årene hadde en sterk sammenheng med nedgangen i rødrev forårsaket av parasitten skabbmidd. Nå blir det fanget ca. 4500 dyr årlig i Norge. I dag er arten verken sårbar eller truet.
Dekkhårene på mårpelsen brukes blant annet som bust på malepensler, av den kostbare sorten.
Atferd
redigerMåren er solitær, men har ikke spesielt sterk reviratferd.[3] Revirene kan derfor være delvis eller også unntaksvis helt overlappende.[3] Revirene varierer i størrelse, fra 2–20 kvadratkilometer. Innenfor sine revir har en mår mange dagleier. Dagleier under bakken eller i trærne synes også å tjene som vern mot fiender. Noen mår forlater sine revirer og kan da vandre over store områder. Måren unngår gjerne åpne flater og bruker de fleste typer skogsområder, men foretrekker skog av stor gran.
Hunnen kan pare seg med flere hanner.[3] Måren har forsinket fosterutvikling (165–210 dager).[3] Det vil si at befruktet egg ikke utvikler seg til foster med det samme. Dette er noe som er felles for mange mårdyrarter. Drektigshetstiden er på cirka en måned, og i løpet av april fødes to-tre (opptil sju) unger. Hiplassen er gjerne et hult tre, men kan også være i en steinur eller i ubebodde hytter, koier eller uthus. Ungene er døve og blinde ved fødselen og de to første ukene. Ungene utvikler seg langsomt etter fødselen, og først etter to måneder etter fødselen begynner ungene å bevege seg med moren til andre boplasser utover sommeren. Utover høsten vokser ungene raskt, og de forlater moren, som parer seg på nytt. Etter et år er mårhunnene kjønnsmodne. Måren lever ca. 10 år i naturen og opptil 17 år i fangenskap.
Mår er mest aktiv om natten i vinterhalvåret, men er mer dagaktiv om sommeren. Når det blir frost, søker måren gjerne varmeskjul i steinurer eller liknende. Måren har en langstrakt kropp og relativt dårlig isolerende pels som gir høy varmestråling.
Måren spiser mye hare, ekorn og smågnagere, men også insekter, frosker, egg og småfugler samt bær og sopp. Den spiser også åtsler. Den hamstrer mat til senere bruk. Selv er måren et byttedyr for kongeørn. Måren trives ikke sammen med rev. Det er usikkert om reven jakter på mår, eller om de bare konkurrerer om føde.
Referanser
rediger- ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24. november 2021). «Pattedyr. Vurdering av mår Martes martes som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b c d e Kranz, A., Tikhonov, A., Conroy, J., Cavallini, P., Herrero, J., Stubbe, M., Maran, T. & Abramov, A. 2008. Martes martes. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2014.2. Besøkt 2014-02-28
Eksterne lenker
rediger- (en) mår i Encyclopedia of Life
- (en) mår i Global Biodiversity Information Facility
- (no) mår hos Artsdatabanken
- (sv) mår hos Dyntaxa
- (en) mår hos Fauna Europaea
- (en) mår hos Fossilworks
- (en) mår hos ITIS
- (en) mår hos NCBI
- (en) Kategori:Martes martes – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Martes martes – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Martes martes – detaljert informasjon på Wikispecies
