Magnus II
- Må ikke forveksles med sin unge navnebror, Harald Gilles yngste sønn, se Magnus Haraldsson (1135)
Magnus II Haraldsson (norrønt: Magnús Haraldssun), født 1048, død 1069, var konge av Norge 1066 til 1069, det meste av tiden var han samkonge med broren Olav Kyrre (Olav III Haraldsson Kyrre).
| Magnus II Konge av Norge | |||
|---|---|---|---|
 Magnus skal ha vært med faren på hærferd | |||
| Født | 1048 Norge | ||
| Død | 28. april 1069 Nidaros | ||
| Embete |
| ||
| Far | Harald Hardråde[1] | ||
| Mor | Tora Torbergsdatter | ||
| Søsken | Olav Kyrre Ingegjerd Haraldsdatter Maria Haraldsdatter | ||
| Barn | Håkon Magnusson Toresfostre (1068/69-1095) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Nidarosdomen | ||
| Annet navn | Magnus Haraldsson | ||
| Regjeringstid | 1066–1069 | ||
Magnus II Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas[2], men er langt fra sikkert, at han var den 'Magnus' som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte med faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i slaget ved Niså i Halland.
Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England, vendte hjem våren 1067, og de to delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren, som regjerte i mer enn 25 år, var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død.[3]
Magnus døde 20 eller 21 år gammel av «revormsott»,[4] altså ergotisme, en forgiftning grunnet brødkorn infisert av meldrøyesopp.[5]
Magnus' sønn Håkon var i et drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han – som sin far – døde ung.
Referanser
rediger- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Halfdan Koht. «Magnus Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 1. utg. 9 bd. 1940
- ^ Claus Krag. «Magnus 2 Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 6 bd. 2003
- ^ Snorre, Harald Hardrådes saga: s. 547 (kapittel 101)
- ^ Torgrim Titlestad (red.): Fagerskinna s. 309, kapitlet «Haraldssønnene». Saga Bok, Stavanger 2005. Oversatt av Edvard Eikill. ISBN 978-82-91640-28-0