Marchamont Needham
Marchamont Needham (født 1620, død 1678) var en engelsk journalist, utgiver og skribent av pamfletter under den engelske borgerkrigen. Han skrev offisielle nyheter og propaganda for begge sider av konflikten.
| Marchamont Needham | |||
|---|---|---|---|
| Født | august 1620[1] Oxfordshire | ||
| Død | november 1678[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist | ||
| Utdannet ved | All Souls College | ||
De ulike fraksjonene som gjorde bruk av hans skrifter kunne tydelig overse en del av hans meninger, og gjenkjente isteden verdien av en dyktig propagandist. En anonym pamflett sa om at «den leiesoldatsjelen som for en håndfull jord skal bli hyret for å myrde den største berømthet og omdømme».
Liv
redigerMarchamont ble oppfostret av sin mor, vertshusholderen av The George inn, Burford, i Oxfordshire, etter at hans far døde. Hans stefar var sogneprest i Burford og lærer ved den lokale skolen. Etter å ha fått eksamen fra All Souls College ved University of Oxford i 1637 arbeidet Needham først som lærer før han begynte å studere jus og medisin.
Han ble kjent i 1643 da han begynte å arbeide med Mercurius Britanicus, en ukentlig nyhetshefte som omhandlet tidens parlamentariske politikk, hovedsakelige skrevet som et svar til det tilsvarende rojalistiske Mercurius Aulicus av John Birkenhead. Britanicus, som Needham kontrollerte etter 1644, var mer polemisk og ukultivert enn sin mer satiriske motstykke. Utgivelsen i Britanicus av kong Karl I av Englands personlige brev, som var blitt erobret etter slaget ved Naseby, var en betydelig propaganda-kupp for parlamentets hær. Men dette og Needhams angrep på kongens personlighet trakk til seg sensuren fra Overhuset og da Needham på nytt angrep kongen på trykk, i løpet av de delikate forhandlingene i mai 1646, ble han sendt til Fleet fengsel for to uker.
Etter at han var blitt løslatt var han bannlyst fra utgivelser, men forfattet sannsynligvis mange av de anonyme pamflettene som sirkulerte på denne tiden. I 1647 synes det som om kongen, overraskende nok, hadde tilgitt ham, og Needham begynte å utgi Mercurius Pragmaticus, et rojalistisk nyhetshefte. Etter at rojalistene tapte og kongen henrettet ble Needham arrestert og sendt til Newgate fengsel. Hans tid i fangenskap tillot ham å skissere opp politikken til det nye samveldet med klassiske ideer om republikken og han begynte å skrive pamfletter som støttet det nye styret. De begynte med hans unnskyldninger for hans tidligere handlinger og formaninger om samarbeid for alle partier med den nye regjeringen, og siterte autoriteter fra begge sider.
I de neste ti årene utga han Mercurius Politicus, den offisielle nyhetsheftet til den nye republikanske engelske staten, skjønt under redaksjonell beskyttelse av John Thurloe, Oliver Cromwells etterretningssjef. Da den rojalistiske fraksjonen var undertrykt eller i eksil i utlandet gikk Needham bort fra sin tidligere grove rapportering og hadde deretter som mål å utdanne sitt publikum i de politiske prinsippene til republikanerne. Da den tidlige radikalismen til samveldet begynte å falme begynte de revolusjonære ideene uttrykt i Politicus også å mykne og fikk større vekt på fortreffeligheten til en stabil stat. Det betydde ikke at han ikke tidvis kritiserte en del av de konservative og autoritære aspektene av Cromwells styre og, som en del andre, krevde en tilbakevending til mer republikanske idealer. Nyhetsheftet ble i omfattende grad lest i England og i Europa blant engelske politiske flyktninger og andre interesserte. En betydelig nyvinning var at magasinet trykket annonser.
Needham forutså og skrev pamfletter som agiterte mot gjeninnføringen av monarkiet og da restaurasjonen kom gikk han i dekning, muligens i Nederlandene. Til tross for rasende pamfletter som angrep ham fikk han likevel komme tilbake til London under det nye regimets relative åpne klima for skribenter, noe som også førte til at hans venn John Milton ble løslatt fra fengsel. Needham hjalp sin egen sak ved å trykk opp igjen en del dikt, skrevet i Mercurius Pragmaticus, som støttet kong Karl I i løpet av slutten av 1640-tallet. Han trakk seg tilbake fra politisk pamflettskriving og arbeidet som lege, skjønt han kunne ikke helt unngå å utgi og skrev to pamfletter, et om utdannelse og et annet om medisin.
Et siste stup inn i politisk forfatterskap kom på midten av 1670-tallet da han skrev flere pamfletter som angrep jarlen av Shaftesbury. Motivet for disse synes å ha vært ganske enkelt penger, men han benyttet det samtidig til å fornye sine angrep på presbyterianisme, og hans siste pamflett før han døde i 1678, et opprop for krig mot franskmennene, var sannsynligvis en tilbakevending til hans egne personlige tro.
Needhams politiske fullstendig forandringer var ikke så uærlige som de kan synes som, selv om de ble avbildet slik av hans motstandere. Han synes å ha vært forkjemper for religiøs toleranse, vanligvis fremmet av kongens parti, som den beste måten å kurere tidens politiske problemer. Dette synes ikke å ha innbefattet presbyterianisme og skotter som han angrep ved enhver anledning. Han benyttet seg også av teoriene om egennytte til Henri, duc de Rohan og Niccolò Machiavelli for å sammenligne motivasjonene for begge siders handlinger, og forutså det påfølgende politiske klimaet. Han var en foregangsmann i denne formen for analyser av pågående hendelser og åpenbart benyttet den til avgjøre hans egen holdning. Hans skrifter fortsatte å ha en innflytelse blant whigene.[2]
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13015339v, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hill, Christopher: The Experience of Defeat (1984), London: Faber and Faber, side 20.
Litteratur
rediger- Drabble, Margaret: The Oxford Companion to English Literature, (1997), London: Oxford University Press.
- Joad, Raymond: ‘Nedham , Marchamont (bap. 1620, d. 1678)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004 (abonnement påkrevd)