Miguel Hidalgo

Miguel Hidalgo (1753–1811) var en meksikansk prest. Hans fullstendige navn var Miguel Gregorio Antonio Ignacio Hidalgo y Costilla Mandarte Villaseñor y Lomelí. Han var en meksikansk prest og en leder for den meksikanske uavhengighetskrigen på 1800-tallet.

Miguel Hidalgo
Født		Miguel Gregorio Antonio Ignacio Hidalgo y Costilla y Gallaga Mondarte Villaseñor 8. mai 1753 Corralejo de Hidalgo (Nueva Galicia, Ny-Spania)
Død		30. juli 1811 (58 år) Chihuahua by (Nueva Vizcaya, Ny-Spania)
Beskjeftigelse		Katolsk prest, politiker, prest, opprørsleder
Utdannet ved		Universidad Michoacana de San Nicolás de Hidalgo Royal and Pontifical University of Mexico
Far		Cristóbal Hidalgo y Costilla
Nasjonalitet		Spania
Gravlagt		El Ángel de la Independencia
Signatur
Miguel Hidalgo på Commons

Statue av Miguel Hidalgo sentralt ved Coyoacán i Mexico By

Liv og virke

Bakgrunn

Miguel Hidalgo var det annet av fire barn til Cristóbal Hidalgo y Costilla og hans hustru Ana María Gallaga Mandarte Villaseñor. Miguel Hidalgo var en criollo. Begge hans foreldre var fra høyt respekterte familier innen criollo-befolkningen. Hidalgos far bestyrte en hacienda, i Michoacán.

Barndommen hadde Miguel på denne haciendaen San Diego Corralejo. Det første tunge slag i livet var da moren døde i året 1762, da han var knapt åtte år gammel. Noen måneder senere giftet faren seg på nytt, med Jerónima Ramos, og barna fra første ekteskap ble sendt til deres storonkel på morssiden, som var katolsk sogneprest i Coenes.

Presten sørget for barnas skolegang og utdannelse. Han sendte i Miguel til Collegio San Nicolas i Valladolid, en by som senere fikk navnet Morelia. Under studiene befattet han seg intensivt med din berømte lærer Francisco Javier Clavijeros revolusjonære ideer; han var dessuten forfatter av den første bok med Mexicos historie som emne, og representant for den nye nasjonale bevegelse som skulle komme til å spille en voksende rolle i frigjøringsbestrebelsene.

I 1770 avsluttet han studiene av de fri kunster og forlot kollegiet; der hadde han på grunn av sitt skarpsinn og sine kunnskaper vunnet seg tilnavnet «Zorro» (spansk: rev). I en alder av 20 år begav han seg i 1773 til Mexico by, og studerte der filosofi og teologi. Hidalgos studier av det franske språk satte ham i stand til å lese og studere opplysningstidens forfattere, verker som var utbredte i Europa men til samme tid forbudte av den katolske kirke i Mexico.

Prest

Miguel Hidalgo ble ordinert til prest i 1778 da han var 25 år gammel. Fra 1779 til 1792 dedikerte han seg til å undervise ved San Nicolas som en professor innen latinsk grammatikk og kunst, deretter som professor i teologi. Fra og i 1787 ble han utnevnt til kasserer, viserektor og sekretær, og han jobbet seg opp til å bli utnevnt til dekan ved skolen i 1790 da han var 39 år gammel.

Mens han var dekan, fortsatte Hidalgo å studere liberale ideer som kom til Mexico fra Europa. Han vle gransket av inkvisisjonen mistenkt for heresi. Dette, samt hans vanstyre av skolens midler, satte ham i konflikt med sine overordnede, som førte til hans avskjedigelse. Kirken sendte ham for å arbeide ved kirkene i Colima og San Felipe Torres Mochas før han ble sokneprest i Dolores (senere kalt Dolores Hidalgo) i Guanajuato, og der etterfulgte han sin bror Felipe, som også var prest, som døde i 1802.

Miguel Hidalgo med Vår Frue av Guadalupe-fanen.

Folkeleder

Miguel Hidalgo planla så et opprør mot kolonimakten. Da han ble varslet av Josefa Ortiz de Domínguez («La Corregidora») om at hans revolusjonære komplott var oppdaget, og at han snart ville bli arrestert for konspirasjon, avslørte han sin Grito de Dolores-plan fra sin kirkes klokketårn den 16. september 1810, og samlet mer enn 80.000 mennesker omkring seg. Det var ikke en uavhengighetstale, men en tale om Mexicos behov for å beskytte seg mot dem som hadde tilranet seg makten i landet og mot Fernando VIIs fiender. Dermed startet Hidalgo det store opprørs av 1810. Hans kamprop var «Lenge leve Jomfruen av Guadalupe og død over spanierne!» Det dreide seg om en gruppe urfolk og fattige meksikanske bønder, som ble ledet under et banner med bilde av Jomfruen av Guadalupe. Etter sammenstøt med spanske soldater og rike meksikanske byfolk spredte gruppen seg og ble snart oppløst. Dette opprøret var begynnelsen på det som senere skulle bli kjent som den meksikanske uavhengighetskrigen.

Hidalgo ble pågrepet av den spanske kolonimakten den 21. mars 1811. Han ble da funnet skyldig i forræderi av en spansk militær domstol og han ble henrettet ved skyting den 30. juli 1811 klokken 7 om morgenen. Da han stod foran eksekusjonspelotongen plasserte Hidalgo sin høyre hånd over hjertet sitt for å vise hvor han ville skytes. Han nektet også å bruke et bind for øynene.

Hans lik og likene av flere andre kjente opprørsledere ble halshogd etter henrettelsene, og hodene deres ble stilt ut i fengselet Alhondiga de Granaditas i delstaten Guanajuato. Der hang hodene helt frem til slutten på den meksikanske opprørskrigen, som en advarsel til andre opprørere. Hidalgos hodeløse lik ble først vist frem utenfor fengselet, og senere gravlagt utenfor kirken St. Francisco i delstaten Chihuahua.

Liket ble i 1824 flyttet til Mexico by og gravlagt der.

Ettermæle

• Etter republikken Mexicos grunnleggelse i 1924 ble den 16. september – datoen da Hidalgo holdt sin tale fra klokketårnet – gjort til nasjonal helligdag.
• I Mexico er Hidalgo kjent som en frigjøringshelt.
• Delstaten Hidalgo er oppkalt etter ham.
• Asteroiden 944 Hidalgo og nasjonalparken Insurgente Miguel Hidalgo y Costilla er oppkalt etter Miguel Hidalgo.

Litteratur

• Chávarri, Juan, N.: Historia de la guerra de independencia. Mexico 1961.
• Turner, Victor W[itter]: Hidalgo: history as social drama, i: ds., Dramas, Fields, and Metaphors. Symbolic action in human society, Ithaca 1974, 98–155.