OSPAR
Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordøstlige atlanterhav (ofte kalt OSPAR-konvensjonen) er en konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet.
| OSPAR | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Konvensjon | ||
| Vedtatt | 1992 | ||
Konvensjonen ble signert i 1992 og kombinerer Oslo-konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte kilder for marin forurensing. Navnet «OSPAR» er en sammentrekning av Oslo–Paris.
Konvensjonen danner basis for nasjonal lovgivning om utslipp av borekaks i signaturstatene, som er Belgia, Danmark, Finland, Færøyene, Island, Irland, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sverige og Tyskland. OSPAR dekker således alle oljeproduserende kyststater i Vest-Europa. EU og Sveits har også signert konvensjonen.
Konvensjonen tillater oljeprodusenter offshore å slippe ut borekaks med et innhold av olje på inntil 1 vektprosent, forutsatt at materialet har gjennomgått analyser som viser at det er biologisk nedbrytbart over et nærmere angitt tidsrom, og at det ikke inneholder stoffer som akkumuleres i næringskjeden.