Peter Celsing
Peter Elof Herman Torsten Folke von Celsing (født 29. januar 1920 i Oscars menighet i Stockholm, død 16. mars 1974 i Lovö menighet i Stockholms län,[5] var en svensk arkitekt og professor i arkitektur ved Kungliga Tekniska högskolan (KTH).
| Peter Celsing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1920[1] Stockholm[2] | ||
| Død | 16. mars 1974[1] (54 år) Stockholm[2] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | Kungliga Tekniska högskolan (1938–1943)[3] Arkitekturskolan KKH (1944–1945)[3] | ||
| Søsken | Lars von Celsing | ||
| Barn | Johan Celsing[4] | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Liv og virke
rediger
Peter Celsing studerte ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm i 1944 og Kungliga Konsthögskolan i Stockholm 1946, og var en tid ansatt hos Ivar Tengbom og Paul Hedqvist. Viktige impulser fikk han gjennom to års arbeid og reiser til Midtøsten og middelhavsområdet. Fra 1948–1952 var han sjef ved AB Stockholms Spårvägars arkitektkontor, hvor han tegnet flere av forstadstasjonene på Stockholms tunnelbane, for eksempel Gubbängen tunnelbanestasjon, Åkeshov tunnelbanestasjon, Hökarängen tunnelbanestasjon og Blackeberg tunnelbanestasjon.
Han ble utnevnt til professor i arkitektur ved KTH 1960 og hadde pedagogisk erfaring derfra fra flere år på 1950-tallet.
Celsing har blitt kjent for sine kirkebygninger samt bygninger i Stockholms city. Mest kjent er Kulturhuset i Stockholm ved Sergels torg fra 1966 (innviet i 1974) og det nærliggende Riksbankhuset ved Brunkebergstorg, innviet i 1970. Peter Celsing døde den 16. mars 1974 av en hjernesvulst.
Familie
redigerPeter Celsing var sønn av bankdirektøren Folke von Celsing og Margareta Norström samt bror til ambassaderåd Lars von Celsing. Celsing var fra 1948 gift med Birgitta Dyrssen (1922–2004), datter til rittmester Thorsten Dyrssen og Gunhild Lipton. Deres sønn er arkitekten og professoren Johan Celsing.
Byggverk i utvalg
rediger- Härlanda kirke, Göteborg
- Svenska Victoriaförsamlingen i Berlin
- S:t Tomas kirke, Vällingby
- Bolidens kirke, Boliden
- Blackeberg tunnelbanestasjon
- Nacksta kirke, Sundsvall
- Kulturhuset, Stockholm
- Riksbankhuset, Stockholm
- Villa Klockberga, privatbolig på Lovön, utenfor Stockholm
- Villa Friis, privatbolig på Lovön, utenfor Stockholm.
- Filmhuset på Gärdet, Stockholm
- Olaus Petri kirke, Stockholm
- Stiftelsen Gratia Dei og Den himmelska glädjens kapell i Kristianstad.
- Almtunakyrkan i Uppsala
- Stockholms Nations nye hus i Uppsala
- Om- og tillbygg av universitetsbiblioteket Carolina Rediviva, Uppsala
- Ekonomikum (tidligere Humanistcentrum eller Humanistiskt-samhällsvetenskapligt centrum, HSC), Uppsala
- Ombygging av Operakjelleren, Stockholm (sammen med Nils Tesch), inklusive den nye "bakfickan" med innredning av Celsing.
Bildegalleri
rediger-
S:t Tomas kirke i Vällingby -
Kulturhuset i Stockholm -
Riksbanken i Stockholm -
Filmhuset på Gärdet, Stockholm -
Härlanda kirke i Gøteborg -
Blackebergs metrostasjon i vestlige Stockholm
Referanser
rediger- ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 11. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, utgitt 9. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, KulturNav-ID 56104288-8f87-4b94-94e5-33f8f5598aae[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500097402, utgitt 27. februar 2013, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sveriges dödbok 1901–2013 Swedish death index 1901-2013 (på svensk) (Version 6.0 utg.). Solna: Sveriges släktforskarförbund. 2014. ISBN 9789187676642. Libris 17007456.
Litteratur
rediger- Bedoire, Fredric (2015). Den svenska arkitekturens historia 1800–2000. Stockholm: Norstedts i samarbete med Stockholms byggnadsförening och Kungl. konsthögskolan. ISBN 978-91-1-3067056.
- Lars Ridderstedt, Adversus populum: Peter Celsings och Sigurd Lewerentz sakralarkitektur 1945–1975 1998.
- Svensk arkitektur, ritningar 1640–1970, Byggförlaget, Stockholm 1986
- Wang, Wilfried (1996). The Architecture of Peter Celsing. Stockholm: Arkitektur Förlag. ISBN 91-86-050-36-2.