Primogenitur
Primogenitur[a] betyr førstefødselsrett,[1] og betegner et arve- eller suksesjonssystem som favoriserer eldste barn. Begrepet brukes ofte om arvesystemer der bare eldste arving tar arv, men kan også betegne enhver følgerekke der den eldre har prioritet foran sine yngre søsken, uavhengig av hva prioriteten i praksis fører til.
Denne regel kjennes allerede fra Det gamle testamente hvor det kommer til uttrykk i rivaliseringen mellom Esau og Jakob over arven etter Isak.[2] På grunn av de førstefødtes store betydning var det også dem som ble rammet av Egypts 10. plage; «alle førstefødtes død».[3]
I Norden var rettsoppfattelsen en annen, og reglen om førstefødselsrett trengte kun langsomt igjennom. Langt opp i middelalderen ble arven fordelt likt mellom alle søsken, noe som bidro til flere mord, lemlestelser og borgerkriger (se den norske borgerkrigstiden) når arven dreide seg om retten til kongemakten. Den katolske kirke var bekymret over den ufred, som den likestilte arveretten skapte, og gjorde store anstrengelser for å fremme prinsippet om førstefødselsretten, noe som framgår tydelig av den gyldne bulle (Bulla aurea) fra 1356.[4]
Begrepet primogenitur er i seg selv kjønnsnøytralt, men historisk har primogeniture arvesystemer i tillegg svært ofte vært agnatiske, det vil si at bare menn kan ta arv. Et slikt system som er både agnatisk og primogeniturt kalles agnatisk-primogeniturt eller mannlig-primogeniturt, og innebærer at eldste sønn alltid har prioritet, fulgt av sin egen eldste sønn osv. Dersom eldste sønn selv ikke har sønner vil en eventuell yngre bror og deretter dennes sønner ha prioritet. Hensikten med et primogeniturt arvesystem er å forhindre oppdeling av en slekts besittelser ved å holde hoveddelen av verdiene på en hånd. Arvesystemet gjelder dessuten gjerne titler, særlig fyrstelige og høyere adelstitler har som regel en agnatisk-primogenitur arvefølge.
Den norske tronfølgen er primogenitur, og var mannlig-primogenitur frem til 1990, i tillegg til at de mannlig-primogeniture arvereglene også gjelder for personer født før 1990, slik at Harald V selv arvet tronen i 1991, ikke hans eldste søster Ragnhild, fru Lorentzen, og hans yngre sønn, Haakon Magnus, og ikke hans storesøster, Märtha Louise, arver tronen.
Se også
redigerFotnoter
rediger- ^ fra franske primogeniture og direkte fra middelalderlatinske primogenitura, lånt fra senlatin primogenitus, «førstefødte»
Referanser
rediger- ^ «primogeniture (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ «Esau og Jakob. To tvillingbrødre, én velsignelse», Skoletorget
- ^ «Moses. De ti landeplager», Skoletorget
- ^ Refsnes, Ingrid (2012): Nasjonal historieskriving i middelalderen. En analyse av historieskrivingen i øst – og sentral-Europa på 1100- og 1200-tallet Arkivert 10. august 2017 hos Wayback Machine. (PDF), Masteroppgave i historie, Universitetet i Bergen