Procyon
Procyon er den klareste stjernen i stjernebildet Lille hund (Canis Minor). Det er den åttende klareste stjernen på himmelhvelvingen.[11] Procyon er en dobbeltstjerne som består av en hvit hovedseriestjerne som heter Procyon A og en mindre hvit dverg som heter Procyon B. Procyon er en av våre nærmeste stjerner, bare 11,4 lysår fra solsystemet.
| Procyon A/B | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Observasjonsdata Epoke J2000 | |||
| Stjernebilde | Den lille hund | ||
| Rektascensjon | 07t 39m 18.11950s[1][2] | ||
| Deklinasjon | +05° 13′ 29.9552″[1][2] | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse (V) | 0.34[3] (A) / 10.7[4] (B) | ||
| Karakteristikk | |||
| Spektralklasse | F5 IV–V[3] + DQZ[5] | ||
| Fargeindeks U–B | −0.01 | ||
| Fargeindeks B–V | 0.40/0.0 | ||
| Variabelklasse | BY Draconis variable, rotating variable star | ||
| Astrometri | |||
| Radialhastighet (Rv) | −3.2 km/s | ||
| Egenbevegelse (μ) | RA: −714.590[1][2] mas/år DEK: −1036.80[1][2] mas/år | ||
| Parallakse (π) | 284.56 ± 1.26 mas[1][2] | ||
| Avstand | 11,46 ± 0,05 ly (3,51 ± 0,02 pc) | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 2.66/13.0[4] | ||
| Detaljer | |||
| Masse | 1,499±0,031[7] M☉ | ||
| Radius | 2,048±0,025[3] R☉ | ||
| Overflategravitasjon (log g) | 3.96[3] | ||
| Luminositet | 6.93[3] L☉ | ||
| Temperatur | 6 530±50[3] K | ||
| Metallisitet [Fe/H] | −0,05±0,03[3] dex | ||
| Vinkelhastighet | 23 days[8] | ||
| Rotasjonshastighet (v sin i) | 7,4 kilometer per sekund | ||
| Bane[9] | |||
| Ledsager | Procyon B | ||
| Periode (P) | 40.82 år | ||
| Store halvakse (a) | 4.3 " | ||
| Eksentrisitet (e) | 0.407 | ||
| Inklinasjon (i) | 31.1 ° | ||
| Lengden til oppstigende knute (Ω) | 97.3 ° | ||
| Perihel-epoke (T) | 1967.97 ° | ||
| Perihelargument (ω) | 92.2 ° | ||
| Andre betegnelser | |||
| Elgomaisa, Algomeysa, Antecanis, α Canis Minoris, 10 Canis Minoris, GCTP 1805.00, HR 2943, BD+05°1739, HD 61421, LHS 233, GJ 280, HIP 37279, SAO 115756.[10] | |||
| Referansedatabaser | |||
| SIMBAD | «data». | ||
Procyon er en av stjernene i stjernebildet Vintertriangelet, sammen med Sirius og Betelgeuse.
Procyon er noe tyngre enn vår sol, den har 1,4 solmasser, men lyser 7,5 ganger sterkere. Denne stjernen har «brent» omtrent alt hydrogenet i kjernen, og er i ferd med å utvide seg til en kjempestjerne, rød eller oransje. Dette vil sannsynligvis skje i løpet av 10 – 100 millioner år. Også solen vil gjennomgå en slik prosess, men først om ca. 4 milliarder år.
Procyon B er ikke så lett å observere, da den ligger ganske nært Procyon A. Avstanden mellom disse varierer mellom 9 og 21 astronomiske enheter.
Dobbeltstjernen Procyon A og B ligner veldig mye på Sirius A og B. Disse stjerneparene er også lokalisert nær hverandre på himmelhvelvingen.
Navnet Procyon kommer av et gresk ord som betyr «foran hunden», fordi den stiger opp over horisonten før «hundestjernen» Sirius kommer opp.
Referanser
rediger- ^ a b c d e Perryman, M. A. C.; Lindegren, L.; Kovalevsky, J. (July 1997), «The Hipparcos Catalogue», Astronomy and Astrophysics 323: L49–L52,
- ^ a b c d e van Leeuwen, F. (November 2007), «Validation of the new Hipparcos reduction», Astronomy and Astrophysics 474 (2): 653–664, , ,
- ^ a b c d e f g Kervella, P. m. fl.. (January 2004), «The diameter and evolutionary state of Procyon A. Multi-technique modeling using asteroseismic and interferometric constraints», Astronomy and Astrophysics 413 (1): 251–256, , ,
- ^ a b Schroeder, Daniel J.; Golimowski, David A.; Brukardt, Ryan A.; Burrows, Christopher J.; Caldwell, John J.; Fastie, William G.; Ford, Holland C.; Hesman, Brigette m. fl.. (February 2000), «A Search for Faint Companions to Nearby Stars Using the Wide Field Planetary Camera 2», The Astronomical Journal 119 (2): 906–922, ,
- ^ Provencal, J. L. m. fl.. (2002), «Procyon B: Outside the Iron Box», The Astrophysical Journal 568 (1): 324–334, ,
- ^ Samus, N. N.; Durlevich, O. V. (2009). «VizieR Online Data Catalog: General Catalogue of Variable Stars (Samus+ 2007–2013)». VizieR On-line Data Catalog: B/gcvs. Originally published in: 2009yCat....102025S. 1: 02025. Bibcode:2009yCat....102025S.
- ^ a b Liebert, James m. fl.. (mai 2013), «The Age and Stellar Parameters of the Procyon Binary System», The Astrophysical Journal 769 (1): 10, , , , 7
- ^ Koncewicz, R.; Jordan, C. (January 2007), «OI line emission in cool stars: calculations using partial redistribution», Monthly Notices of the Royal Astronomical Society 374 (1): 220–231, ,
- ^ Girard, T. M. m. fl.. (May 2000), «A Redetermination of the Mass of Procyon», The Astronomical Journal 119 (5): 2428–2436, ,
- ^ «PROCYON AB -- Spectroscopic binary», SIMBAD (Centre de Données astronomiques de Strasbourg), http://simbad.u-strasbg.fr/simbad/sim-id?Ident=procyon, besøkt 2011-11-23
- ^ Schaaf, Fred (2008), «The Brightest Stars: Discovering the Universe through the Sky's Most Brilliant Stars», The Astrophysical Journal (John Wiley & Sons) 113: 257, , , , https://books.google.com/books?id=LvnNFyPAQyUC, besøkt 2014-12-28