Qatna

Qatna (arabisk قطنا, moderne navn Tell el-Mishrife, arabisk المشرفة) er en oldtidsby og et arkeologisk sted i Wadi il-Aswad, et sideløp til Orontes, 18 km nordøst for of Homs i Syria. Området består av en høyde, en tell, på 1 km², noe som gjør den til en av de største byene fra bronsealderen i vestlige Syria. Høyden er lokalisert ved enden av en kalksteinplatå i Den syriske ørken mot det fruktbare Homs-sletten. Høyden er navngitt etter den tilstøtende moderne byen al-Mishirfeh.

Et lite palass nord i Qatna, i bakgrunnen deler av den ytre forsvarsmuren.

Utgravingsstedet sørvest for en seremonihall (Hall A, med restaurert høyre bakre yttervegg).

Det arkeologiske området er i dag omgitt av en liten kristen landsby som bosatte seg på 1980-tallet. Per 2000 bor det rundt 2500 mennesker i Nye-Mishrife.

Historie

De eldste funn ved Qatna er datert til midten og slutten av 2000-tallet f.Kr., skjønt denne tidlige periode er ikke godt representert.

Funnet av en egyptisk sfinks fra 11. egyptiske dynasti tilhørende prinsesse Ita, datter av farao Amenemhet II (1875–1840 f.Kr.) viser tidlig egyptisk innflytelse, skjønt det er ikke klart på hvilken tid sfinksen kom til Qatna. Den ble funnet innenfor ruinene av et palass fra sen bronsealder.

Den første kongen av Qatna (Qatanum) er kjent ved navn fra Mari-arkivene og het Ishi-Adad («Haddad» eller «Adad er min støtte»), en amurru eller amoritt. Han var forbundsfelle av Sjamsi-Adad I fra nordlige Mesopotamia. Han ble etterfulgt av sin sønn Amut-pî-el som hadde vært guvernør av Nazala mens han var kronprins. Det var på samme tid som Hammurabi av Babylon (1792–1750 f.Kr.). Beltum, søster av Amut-pî-el, ble gift med Jasmaj-Addu av Mari. Kontaktene mellom Mari og Qatna definerte henne som hovedhustru av Jasmaj-Addu. Hennes mor kan ha vært Lammassi-Assur fra Assur eller Ekallatum. Zimri-Lim av Mari var gift med en annen prinsesse fra Qatna, Dam-hurasim. Etter at Hammurapi ødela byen Mari ble de skriftlige kildene om Qatna langt mer sparsommelige. Yamkhad (i dagens Aleppo) ble Qatnas mektigste naboby, datert fra kongedømmet il Jarim–Lim III, og Qatna ble midlertidig dominert av Yamkhad.

Med utviklingen av Mitanniriket i nordlige Mesopotamia, ble Qatna underlagt dette, men byen lå i et omstridt område i grensetraktene mellom Mitanni og Egypt. Inskripsjonen på det såkalte Nin-Egal-tampelet (en del av det kongelige palass, rom C) viser at Mittanni var tilstede i Qatna. Krigstoktene til faraoene Amenhotep I (1515–1494 f.Kr.) og Thutmosis I (1494–1482 f.Kr.) i Syria kan ha nådd fram til Qatna, men det er ingen utvetydige bevis på det. På det syvende pylon Amontempelet i Karnak nevner Thutmosis III (1479–1425 f.Kr.) at han oppholdt seg i landet til Qatna i det 33. år av sitt kongedømme. Amenhotep II (1427–1401 f.Kr.) ble angrepet av Qatna mens han krysset elven Orontes, men han var seierrik og fikk krigsbytte, blant annet hvor utstyret til en stridsvogn fra Mitanniriket er nevnt i de egyptiske lister fra tiden av Ramses III (1180 f.Kr.). Tavler i kileskrift er avdekket under det kongelige palasset i Qatna og her nevnes en tidligere ukjent konge ved navn Idanda som styrte en gang rundt 1400 f.Kr.

I løpet av den syriske militærkampanje til den hettittiske kong Suppiluliuma I (1380–1340 f.Kr.), ba prins Akizzi av Qatna om hjelp fra farao Akhnaton, men uten at han fikk det. Qatna var en av byene i Syria som hettittene angrep og plyndret, og dets innbyggere ble ført bort som krigsfanger. Forespørselen er kjent fra at Akizzi skrev tre av amarnabrevene. I tekstene fra Emar beskrev hvordan Qatna ble angrepet av arameisktalende stammer i sen bronsealder, hvilket tilsier at byen må fortsatt ha eksistert på denne tiden, om enn redusert.

Høyden, tell, var bosatt også i tiden til det nybabylonske rike, en bit-hilani (oldtidspalass av særskilt arkitektur fra tidlig jernalder) har blitt utgravd, men byen forble ubetydelig ettersom nabobyen Emesa (dagens by Homs) hadde overtatt dens posisjon som handelsstasjon.

Historisk geografi og handel

Upolerte ravesteiner

På 1000-tallet f.Kr. utviklet handelsrutene som forbant Mesopotamia med Kypros, Kreta og Egypt. Qatna lå da nær enden av den veien som knyttet seg til midtre Eufratdalen, for eksempelvis Mari på vegen Palmyra (Tadmor) til Middelhavet. En annen rute begynte fra Yamkhad (Aleppo) og førte via Qatna til Egypt. Homsdalen utgjorde en forbindelse til Middelhavet i nærheten av havnen i Byblos og Tripolis, gikk mellom Libanon og Ansarifjellene (i dag An-Nusayriyah) i nordvestlige Syria. Qatna er nevnt i tinnhandelen som gikk fra Maria via Qatna til Middelhavet mens kobber fra Kypros gikk den andre vegen. Tekster i Mari nevner tekstiler, klær, en særskilt bue, smykker, trevarer, vin og stridsvogner med to hjul som handelsvarer som nådde Mari via Qatna og delvis gikk videre til Babylon. Nyere vitenskapelige undersøkelser har vist at en utskåret bissel med løvehode (ca 1340 f.Kr.) funnet ved Qatna var gjort av rav som var importert fra kysten ved Østersjøen. Denne type rav har også blitt funnet i region til den mykenske sivilisasjon for samme tidsepoke.

Arkeologi

Utgravningshistorie

Sittende guddom, statuett fra Qatna, midtre bronsealder (ca. 1600 f.Kr.) i dag i Louvre

Tell-el-Mishrife ble utgravd mellom 1924 og 1927 og 1929 av Robert du Mesnil du Buisson mens Syria var et fransk protektorat. Han avdekket deler av bronsealderens kongepalass, tre porter og graver på skråningen mellom øvre og nedre by. I 1999 ble utgravningene gjenopptatt av museet i Damaskus i samarbeid med italienske Universitetet i Udine og tyske Universitetet i Tübingen. I 2002 ble kongelige graver og kileskrifttavler oppdaget.

Funn

Levninger av palasset inneholdt importert keramikk fra Kypros som er datert til midtre bronsealder. Nye utgravninger har avdekket lokalt produsert keramikk fra gammelsyrisk (2000–1550 f.Kr.) og mellomsyrisk (1550–1200 f.Kr.) tid.

I 2002 ble det funnet en statue av basalt fra sen bronsealder (1600–1400 f.Kr.). Figuren var framstilt med en såkalt «syrisk frakk» med tykke kanter som er tolket som et tegn på kongeverdighet og kan således representere en navnløs konge fra Qatna.

I en undergrunnskorridor ble det avdekket 63 kileskrifttavler i 2002. De var dekket av brente levninger fra flere takbjelker. Det er mulig de ble skjult under den hettittiske invasjonen. Tekstene tilhører muligens arkivet til kong Idanda og inneholder både etterretningsrapporter om den desperate politiske situasjonen i nordlige Syria, den hettittiske trusselen og hjemlige og administrative tekster. Tekstene er skrevet i en blanding av akkadiske og hurriske språk som ennå er ukjente.

Synlige levninger

Restene av bymurene er fortsatt bevart til en høyde av 20 meter i deler av den. Den består murstein av leire og biter av kalkstein som antagelig var dekket av stein. En kunstig vollgrav gikk foran muren. Forsvarsmuren omringet et kvadratisk område, noe som er ganske uvanlig for en bronsealderby. Det var fire porter på midten av hver av sidene. Portene hadde motstående en stor, horisontal kalkstein og svart basalt, fundamentet delvis hogd ut av fjellet. Inngangen var rundt fire meter bred og førte til et portkammer som var rundt åtte meter dyp.

Høyden ved midten av byen kan ha fungert som et akropolis. Det kongelige palasset var lokalisert på en annen høyde i den nordvestlige hjørnet i den øvre delen av byen. Det er en av de største bygningene av denne typen som er kjent så langt i bronsealderens Syria. Beklageligvis ble tallrike murvegger oversett i løpet av utgravningene på 1920-tallet og bare gravd vekk som uinteressant. Kun murene som står rett imot de store steinplatene eller avgrenset av det harde gulvoverflaten står igjen. Formgivningen av palasset i Qatna er ganske lik den som er Mari. Tallrike søyler av basalt er lik de i palasset i Yarim-Lim i Alalakh VII. De store dimensjoner for en del rom, det såkalte tronerommet måler 20 meter på tvers, kan indikere at takbjelker av seder ble benyttet for å bygge takene. Palasset er datert til gammelsyrisk tid og kan også ha vært selve boligen for kong Ishi-Addu. På den såkalte lille akropolis i nord for den sentrale jordhaugen ble det oppdaget et andre palass i 2002 som kan ha vært bolig for et annet medlem av den kongelige familien.

Litteratur

• Akkermans, P.M.M.G. & Schwartz, G. M., red. (2003): The Archaeology of Syria: From Complex Hunter-Gatherers to Early Urban Societies (c. 16,000–300 BC). Cambridge University Press, New York.
• Klengel, H. (2000): «Qatna — ein historischer Überblick» i: MDOG 132, s. 239–252.
• Novák, Mirko (2004): «The Chronology of The Royal Palace of Qatna» (PDF), opprinnelig i Ägypten und Levante 14, s. 299-317:
• Bonacossi, Daniele Morandi (2013): «The Chronology of The Royal Palace of Qatna Revisited», A Reply to a Paper by Mirko Novák, Egypt and the Levant 14, 2004, Academia
• Ahrens, Alexander (2006): «A Journey's End - Two Egyptian Stone Vessels with Hieroglyphic Inscriptions from the Royal Tomb at Tell Mishrife/Qatna» i: Egypt and the Levant 16, s. 15–36.
• Ahrens, Alexander (1.-3. september 2010): «A Stone Vessel with Hieroglyphic Inscription from Tomb VII at Tell Mišrife/Qatna (Syria): Yet Another Object Naming a Princess of the Middle Kingdom (12th Dynasty) in the Northern Levant, Egypt and the Near East» — The Crossroads. International Workshop on the Relations between Egypt and the Near East in the Bronze Age (PDF), sammendrag. Praha

Eksterne lenker

• Informasjonsnettsted om Qatna
• Arkeologi ved Qatna, Universitetet i Tübingen
• The Ancient Kingdom of Qatna, Universitetet i Udine