Risør kirke

Risør kirke
Område	Risør
Bispedømme	Agder og Telemark bispedømme
Byggeår	1647
Endringer	Restaurert 1733 (tårn), 1739 og 1928
	Arkitektur
Periode	Barokken
Byggemateriale	Tre
	Kirkerommet
Plasser	450
	Beliggenhet
	; Risør kirke; 58°43′17″N 9°13′50″Ø
	Risør kirke på Commons

Risør kirke (Hellig Ånd kirke) er en korskirke fra 1647 i Risør kommune, Agder fylke. Risør kirke er oppført i 1647 da folk fant turen inn til Søndeled kirke lang og besværlig. Fra før av skal det ha vært en kirkegård ved Rådhuset.

Bygningen

Den lave kirken er bygget i tømmer som korskirke, over hovedinngangen på vestsiden er det tårn, avsluttet med spesielt utformet laterne og spir. Tømmerbygningen ble kledt utvendig og innvendig og malt i 1720-årene. Rundt bygningen løper kraftige, profilerte barokke skillelister. Taket er tekket med glassert blå tegl.

Interiør

Mellom kirkerommet og alteret sto det oppsatt en korskranke som også var utført av Ridder. Deler av denne står nå ute i våpenhuset. Også Torsten Ottersen Hoff har i 1750-årene levert arbeider til kirken, bispestolen og døpefonten. Kronen over prekestolen og en del av en senere ramme rundt altertavlen, som nå står i våpenhuset, er laget av Ole Nilsen Weierholt i 1770-årene.

Midt på 1700-tallet fikk kirken sakristi og gallerier med utvendig oppganger. Ny takhvelving med skyer ble gjort i 1765. Vinduene var opprinnelig i bly, men ble ved ombygging i 1740 utvidet og erstattet med tresprosser med pilasterformet midtpost. Lysekronen er fra 16- og 1700-tallet. Ved ombygging i 1855 ble taket overmalt og kirken innvendig panelt. Noen år før var korskranken tatt bort. 1881 ble likkjelleren under kirken fjernet, og de innelukkede stolene ombygget til åpne stoler. Kirken ble restaurert i 1928. Overmalingen ble fjernet fra tak, prekestol og vestre galleriet.

Altertavlen og prekestolen

Alterbildet er trolig malt av Johan Christoph Stiernstedt, en elev av den berømte flamske kunstneren Peter Paul Rubens. Stiernstedt var kjent for sitt arbeid i barokkstil, og hans kunstneriske stil reflekterer den dramatiske og følelsesladde estetikken som preger Rubens' verk. Det er antatt at altertavlen ble malt en gang på slutten av 1600-tallet.

Det er antatt at altertavlen ble bestilt av menigheten eller kirkeledelsen i Risør, som ønsket å skaffe seg et imponerende kunstverk for sin kirke. Når verket var ferdig, måtte det transporteres fra Danmark, hvor Stiernstedt var basert, til Risør. Dette var en utfordrende oppgave, gitt den tidens transportmetoder og avstandene involvert.

Altertavlen ble installert i Risør kirke i 1700, og den ble en sentral del av kirkens interiør. Den vakre og detaljerte utformingen av tavlen gjorde den til et blikkfang i kirkerommet og tilførte en dypere åndelig dimensjon til gudstjenestene.

Alterbildet forestiller Nattverden. Rammen rundt alterbildet og prekestolen fra 1674 er skåret av billedhugger Christopher Ridder i Christiania. Han har også laget prekestolen. Dette arbeidet er datert før 1674.

Orgel

Kirken fikk sitt første orgel i 1742, bygd av den tyske orgelbygger Gottfried Heinrich Gloger. Det første orgelet var i bruk fram til 1903. Gloger var kirkens første organist, og i denne perioden fikk han kongelig privilegium til å fungere som orgelbygger i kongeriket Danmark/Norge. Han har bl.a. bygd orgelet i Kongsberg kirke som ble restaurert i 2002.

Nåværende orgel i Risør kirke er fra 1985, bygd av Jan Erik Spigseth i Oslo. Dette orgel ble omintonert høsten 2005 av det danske orgelbyggerfirma Bruno Christensen & Sønner Orgelbyggeri.

Litteratur

Storsletten, Ola; Havran, Jiri (2008). «Risør kirke». Kirker i Norge, bind 5: Etter reformasjonen. 1600-tallet. Oslo: ARFO. s. 188-193. ISBN 978-82-91399-15-7.
Meum, Steen, red. (1947). Den Hellig Ånds kirke i Risør 1647-1947. Risør.
Nenseter, Bjarne (1992). «Risør kirke». På kirkevandring i Aust-Agder. Arendal: Kilden forlag. s. 46-47. ISBN 82-7627-003-4.

Eksterne lenker

(no) «Risør kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
Agderkultur
Museumsnett
Den norske kirke
(no) «Risør kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.