STS-99
STS-99 er benevnelsen på en romferd med den amerikanske romfergen Endeavour.
STS-99 | |||
---|---|---|---|
Romferge | Endeavour | ||
Mannskap | 6 | ||
Oppskyting | 11. februar 2000 12:43 p.m. EST (17:43 UTC) | ||
Landing | 22. februar 2000 6:23 p.m. EST | ||
Nyttelast | 13,154 kg | ||
Oppdragets lengde | 11 d 5 t 39 m 41 s | ||
Kurs | |||
Apogeum | 242 km | ||
Perege | 224 km | ||
Inklinasjon | 57 | ||
Omløpstid | 89,2 min | ||
Navigasjon | |||
Forrige oppdrag | STS-103 | ||
Neste oppdrag | STS-101 |
Mannskap
rediger- Kevin R. Kregel, Commander
- Dominic L. Pudwill Gorie, Pilot
- Janet L. Kavandi, Mission Specialist
- Janice E. Voss, Mission Specialist
- Mamoru Mohri, Mission Specialist
- Gerhard Thiele, Mission Specialist
Høydepunkter fra ferden
rediger«Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) er et internasjonalt prosjekt ledet av «National Imagery and Mapping Agency» og NASA, med deltagelse av det tyske «Aerospace Center» DLR. Målet er å skaffe seg det mest komplette og detaljerte høy-resolusjon digitale topografiske database av Jorden. SRTM består av et spesielt modifisert radar-system ombord i romfergen under den 11 dager lange ferden. Dette radar-systemet samlet rundt 8 terabytes med data for å produsere 3D-bilder av jordoverflaten, som en aldri før hadde sett maken til.
SRTM bruker C-band og X-band «interferometric synthetic aperture radar» (IFSAR) for å oppnå data av Jordens landmasse (mellom 60°N og 56°S). Det produserer digitale topografiske krart-produkter som møter spesifikasjonene til «Interferometric Terrain Height Data» (ITHD)-2 specifications.
Resultatet av «Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) kan være så nært som 1 trilliontedels måling av Jordens topografi. Ved siden av å bidra til sterkt fobedrede kart, kan disse målingene sørge for bedre modellering av drenering, bedre flysimulatorer, bedre lokalisering av antenner for mobiltelefoner og økt sikkerhet ved navigering.
«Shuttle Radar Topography Mission» (SRTM) sin mast ble satt ut uten problemer i sin fulle lengde, og antennen ble beveget til sin operasjonelle posisjon. Etter en vellykket sjekk av radar-systemene, begynte kartleggingen kl 12:31 a.m., mindre enn 12 timer etter oppskyting. Mannskapet delte seg i to skift, slik at de kunne arbeide kontinuerlig, og begynte arbeide med å kartlegge områdene mellom 60°N og 56°S. Data ble sendt tilbake til Jet Propulsion Laboratory for analyse og tidlige indikasjoner viste at dataene var av utmerket kvalitet.
Kartleggingen fortsatte uten særlige problemer, men så ble det oppdaget at forbruket av drivstoff til motorene til romfergen hadde doblet seg fra 0.07 til 0.15 % pr time på grunn av en feil. Som et resultat av dette, måtte ferden reduseres fra 11 til 9 dager, etter at en gjorde tiltak slik at en reddet noe av ferden.
Radar-innsamlingen ble avsluttet kl 6:54 a.m. EST på den tiende dagen av ferden, etter en avsluttende kartlegging over Australia. Etter 222 timer og 23 minutter med kartlegging, kartla Endeavour 99.98 % av det planlagte området, mellom 60°N og 56°S minst en gang, og 94.6 % av det minst to ganger. Nok data ble samlet inn til å fylle omtrent 20 000 CD-plater.
Også ombord på romfergen var et student-eksperiment med navn EarthKAM, som tok 2715 digitale foto under ferden gjennom et av romfergens vinduer. Det NASA-sponsete programmet lot studenter velge mål for fotograferingen, og motta disse via internett. Denne ferden satte en rekord for antall bilder tatt i EarthKAM, da 4 tidligere slike ferder tok 2018 bilder.
Bilder
redigerEksterne lenker
rediger- NASA mission summary Arkivert 1. mai 2008 hos Wayback Machine.
- USGS: Shuttle Radar Topography Mission (SRTM) Fact Sheet 071-03 (July 2003)
- Geospace.com: Endeavour Maps the World in Three Dimensions