Salomos tempel

Salomos tempel (hebraisk: בית המקדש‎, Beit HaMikdash, «Huset av Det som er Hellig»), også kjent som Det første tempelet i Jerusalem, var i henhold til den hebraiske Bibelen, det første tempelet for religionen til de bibelske israelitter (jødene), opprinnelig bygget av kong Salomo på den høyde som er kalt Moria i Jerusalem. Det var formgitt for å kunne huse Paktens ark, og tjene israelittene og proselyttene som et sentralt sted for å ære og dyrke Israels gud Jahve.

En skisse av Salamos tempel, vendt mot øst.

I henhold til Bibelen fungerte det som det religiøse fokus for religiøs dyrkelse og ofring kjent som korbanot i oldtidens jødedom. Det ble fullført i år 960 f.Kr., ble ødelagt av babylonerne i år 586 f.Kr. Jødisk eskatologi (læren om de siste ting) inkluderer at et tredje tempel gang vil bli bygget.

Et nytt tempel, Det andre tempelet i Jerusalem, ble bygget 535 f.Kr. etter at jødene var kommet tilbake fra landsforvisningen i Babylon, fullført i 516 og innviet året etter, og revet av romerne i 70 e.Kr.

Bibelens redegjørelse

Kong Salomo innvier tempelet i Jerusalem, maleri av James Tissot.

En skisse av Salomos tempel basert på beskrivelser i Bibelen.

Den eneste kilde for informasjon et tempel i Jerusalem i jernalderen (Midtøstens jernalder II, ca. 1000-586/587 f.Kr.) er den redegjørelse som finnes i Josvas bok, Dommernes bok, Samuelsbøkene (første og andre), og Kongebøkene (første og andre). Tempelet figurer også i en del bøker med profetier som er tilskrevet føreksilprofetiene, eksempelvis Jesajaboken 6, Mikas bok 4:11, og Jeremias bok 7, som også er inkludert i Bibelen.

Første Kongebok^[1] forteller hvordan kong Salomo bygde tempelet: detaljer om byggingen er gitt i kapittel 6 og 7, og dens dedikasjon av Salomo er beskrevet i kapittel 8. Andre Kongebok^[2] beskriver oppleggene for oppussing av tempelet i tiden under kong Joasj av Judeariket på 800-tallet f.Kr.

I henhold til Andre Kongebok^[3] ble tempelet plyndret av Joasj av Israel (en annen ved navn Joasj) tidlig på 700-tallet og på nytt av kong Akas av Judea.^[4] Akas installerte også en del kultiske nyvinninger i tempelet som var avskyelig i henhold til forfatteren av Kongebøkene.^[5]

Tempelet figurer også i redegjørelsen om kong Hiskia som vendte Judea vekk fra idoler;^[6] da Hiskia senere i det samme århundret er konfrontert med en beleiring av den assyriske kong Sankerib,^[7] istedenfor å plyndre tempelets skatter, benyttet Hiskia tempelet til det som det var ment for, til hus for å be til gud.^[8]^[9]

En antatt rekonstruksjon av Salomos tempel.

Hiskias sønn var derimot svært forskjellig fra sin far og under regimet til Manasse tidlig og midten av 600-tallet f.Kr.,^[10] gjorde også Manasse nyvinninger i tempelkulten. Han er beskrevet som en avgudsdyrkende Salomo som også henfalt til avgudsdyrking av ideoler, og er videre beskrevet som en konge som «gjøre»,^[11], «bygger»^[12] høye steder (se Femte Mosebok 12 for forbudet mot høye steder), dog ble Salomos avgudsdyrkelse straffet med et delt kongedømme, Manasses avgudsdyrkelse ble straffet med landsforvisning.^[13]

Kong Josjia, sønnesønn av Manasse, pusset opp og gjorde endringer på tempelet for fjerne avgudene og ødelegge det avgudsdyrkende presteskapet en gang rundt 621 f.Kr.^[14] Tempelet ble plyndret av den babylonske kong Nebukadnesar II under det kortvarige regimet til Jojakin, ca. 598,^[15] sønnesønn av Josjia.

Babylonerne angrep Jerusalem på nytt og brente tempelet i 586/587 f.Kr., sammen med det meste av byen. Bymurene ble brutt ned, og de som overlevde ble fraktet vekk.^[16]

Arkeologiske spor

Ingen arkeologiske spor har blitt funnet av Salomos tempel.^[17] Sommeren 2007 rapporterte arkeologiske undersøkelser på det antatte sted for det første tempelet at gjenstander fra 700-tallet og 500-tallet f.Kr. som «kan ha vært det første fysiske bevis på menneskelig aktivitet på tempelhøyden» på den tiden.^[18]

Referanser

^ Nettbibelen: Første Kongebok 6:1-38 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 12:4-16
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 14:14
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:8
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 16:10-18
^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 254 (2006).
^ Nettbibelen: Andre Kongebok Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine. 18:23, 19:1, og i Sanheribs prisme
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 19:1-14 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 258 (2006).
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:4-9
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3-7
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3
^ Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 263 (2006).
^ Nettbibelen: Andre Kongebok Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine. 22:3-9; 23:11-12
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 24:13 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
^ Nettbibelen: Andre Kongebok 25 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.
^ Langmead, Donald; Garnaut, Christine (2001): Encyclopedia of architectural and engineering feats (3. illustrerte utg.). ABC-CLIO. ISBN 157607112X, 9781576071120.
^ National Geographic: Solomon's Temple Artifacts Found by Muslim Workers

Litteratur

Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2006): David and Solomon: In Search of the Bible's Sacred Kings and the Roots of the Western Tradition. Free Press. ISBN 0-7432-4362-5.
Finkelstein, Israel; Silberman, Neil Asher (2002): The Bible Unearthed: Archaeology's New Vision of Ancient Isreal and the Origin of Sacred Texts, Simon and Schuster
Mazar, Benjamin (1975): The Mountain of the Lord, Doubleday, NY. ISBN 0-385-04843-2.
De Vaux, Roland (1961): Ancient Israel: Its Life and Institutions, McGraw-Hill, NY. overs. John McHugh
Goldman, Bernard (1966): The Sacred Portal: a primary symbol in ancient Judaic art, Detroit: Wayne State University Press.
Hamblin, William & Seely, David (2007): Solomon's Temple: Myth and History, Thames and Hudson. ISBN 0500251339

Se også

Eksterne lenker

(en) Temple of Solomon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Temple of Solomon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Resources > Biblical History > Jerusalem, The First Temple Jødisk historisk ressurssenter, Universitetet i Jerusalem
Jewish Encyclopedia: Temple of Solomon.
Nat, Arnold Vander: The Temple of Jerusalem
Telushkin, Joseph: The Temple. Jewish Literacy (Jewish Virtual Library).
Wells, Steve: The Skeptic's Annotated Bible.

[1] Nettbibelen: Første Kongebok 6:1-38 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.

[2] Nettbibelen: Andre Kongebok 12:4-16

[3] Nettbibelen: Andre Kongebok 14:14

[4] Nettbibelen: Andre Kongebok 16:8

[5] Nettbibelen: Andre Kongebok 16:10-18

[6] Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 254 (2006).

[7] Nettbibelen: Andre Kongebok Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine. 18:23, 19:1, og i Sanheribs prisme

[8] Nettbibelen: Andre Kongebok 19:1-14 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.

[9] Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 258 (2006).

[10] Nettbibelen: Andre Kongebok 21:4-9

[11] Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3-7

[12] Nettbibelen: Andre Kongebok 21:3

[13] Leithart, Peter J.: 1&2 Kings, Brazos Theological Commentary on the Bible, s. 263 (2006).

[14] Nettbibelen: Andre Kongebok Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine. 22:3-9; 23:11-12

[15] Nettbibelen: Andre Kongebok 24:13 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.

[16] Nettbibelen: Andre Kongebok 25 Arkivert 14. november 2011 hos Wayback Machine.

[17] Langmead, Donald; Garnaut, Christine (2001): Encyclopedia of architectural and engineering feats (3. illustrerte utg.). ABC-CLIO. ISBN 157607112X, 9781576071120.

[18] National Geographic: Solomon's Temple Artifacts Found by Muslim Workers

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]

[18]