Sixtus V

Sixtus V (opprinnelig navn Felice Peretti, født 13. desember 1521 i Grottammare i Kirkestaten, død 27. august 1590) var pave fra 24. april 1585 til 27. august 1590. Han var sterkt preget av Tridentinerkonsilets reformer og ville drive dem gjennom der han kunne. I hans tid som pave ble den Pavestolens administrative struktur reformert og modernisert, Peterskirkens kuppel samt mange andre byggverker i Roma ferdige; samtidig ble mange av de antikke monumenter ødelagt, som regel for å gi rom for det nye. Dessuten ble det utført fler nye gatedragninger i det sentrale Roma, som nesten alle har beståttfrem til det nåtigige 21. århundre.

Sixtus V
Født		Felice Piergentile 13. des. 1521 Grottammare
Død		27. aug. 1590 (68 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1547–), transitional deacon (1540–), katolsk biskop (1567–)
Embete		Pave (1585–1590) Roman Catholic Bishop of Sant’Agata de’ Goti (1566–) bishop of Fermo (1571–1577)
Far		Piergentile Peretto
Mor		Marina
Søsken		Maria Felice Mignucci Peretti
Nasjonalitet		Kirkestaten
Gravlagt		Santa Maria Maggiore Tomb of Sixtus V Paoline Chapel
Signatur
Våpenskjold
Sixtus V på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Felice Peretti var sønn av Francesco og Marianna Peretti, enkle bønder. Felice hadde en eldre bror, Prospero, og en yngre søster, Camilla.

Klerikal karriere

Felice Peretti ble novise i fransiskanerordenenen (minorittene) i tolvårsalderen. Det var i 1534, og klosteret var ikke langt fra hjemstedet. Hans onkel på morssiden, Salvatore, var også ordensmedlem i samme kloster.

I 1540 begynte han på studiene i filosofi i Ferrara og i 1543 på teologi i Bologna. I 1544 skiftet han studiested og kom til Rimini, og i 1546 til Siena. Her ble han presteviet i 1547.

Prestelig virke

Den 26. juli 1548 avsluttet han studiene med magistergrad i teologi i Fermo.

I 1551 ble Felice Peretti rektor for presteseminaret i Siena, etter at han siden 1548 hadde undervist ved fransiskanernes seminar i Macerata. Ettersom han var en fremragende predikant ble han etter anbefaling fra kardinal Rodolfo Pio di Carpi, fransiskanerordens protektor, i 1552 kalt til Roma for å holde fasteprekenene. I 1553 deltok han på ordenens generalkapittel i Genova, og samme år ble han så rektor ved seminaret i Napoli. I 1557 ble han sendt som apostolisk inkvisitor til Venezia og den 16. juli 1560 utnevnt til konsultor for den romerske inkvisisjon. I denne egenskap deltok han på Tridentinerkonsilet.

I 1565 oppholdt Peretti seg i Spania, for å foreta en inkvisisjon (undersøkelse) vedrørende erkebiskop Bartolomé de Carranza av Toledo. Fra 1566 til 1568 var han sin ordens generalvikar.

Biskop

Den 15. november 1566 ble han utnevnt til biskop av Sant'Agata de' Goti.

Kardinal

Den 17. mai 1570 fulgte hans utnevnelse til kardinal kardinal (kardinalprest) av San Girolamo degli Schiavoni, utnevnt av pave Pius V. Han tok da navnet Montalto. I 1571 ble han biskop av Fermo. I denne by finner man fortsatt spor etter ham, fremfor alt en bronsestatue gjort av den toskanske billedhugger Accursio Baldi (laget i 1590) over portalen til Palazzo Comunale, det gamle rådhuset. Den ble til da Montalvo - som i mens var blitt pave - opphøyet dette bispedømmet til erkebispedømme 24. mai 1589, og gav universitetsprivilgier. Enkelte sakralgjenstander i domkirkens skattkammer er gaver fra paven. Han eleverte også familiens hjemsted, Montalto, til bispedømme.

Han lot en av Romas tretten antikke obelisker flytte, så den kom til å stå foran hovedinngangen til boligen hans, Villa Montalto, som var så praktfull at pave Gregor XIII inndro den understøttelsen Pius V hadde innvilget Montalto fordi han angivelig ikke hadde så god råd. Romas nåværende jernbanestasjon, Stazione Termini, ligger på tomten som utgjorde kardinal Montaltos hage. Siden ble eiendommen kjøpt opp av andre familier. Først under den voldsomme utbyggingen på slutten av 1800-tallet, etter at Roma ble italiensk hovedstad, ble villaen revet.

Pavevalg

Etter pave Gregor XIIIs død den 10. april 1585 trådte 42 kardinaler sammen på påskesøndag 21. april til konklave. Allerede 24. april ble kardinal Peretti valgt ved akklamasjon til ny pave. Han valgte det sjeldne pavenavnet Sixtus. Valget var til minne om pave Sixtus IV, som også hadde vært fransiskaner.

En av hans første embedshandlinger var å kreere sin fjerne slektning, 14-åringen Alessandro Damasceni-Peretti di Montalto, til kardinal. Dermed fulgte han opp i beskjeden utstrekning sin forgjengers eksempel med å utnevne slektninger - gjerne nevøer - til kardinaler (nepotisme): Alessandro overtok funksjonen som kardinalnepote. For også å berede familiens vei i det verdslige, gjorde han det også mulig for søsteren Camilla i 1588 å erverve marchesatoet Venafro i sørvestre del av dagens Molise. Sønnen av hennes datter Maria Felice var den nevnte kardinalnepoten.

Pavelig virke

I hans tid som pave ble Peterkirkens kuppel ferdigstilt, samt mange andre byggverk i Roma. Han hadde også planer om å omgjøre Colosseum til bomullsspinneri, og arkitekten Domenico Fontanas tegninger til fabrikk og arbeiderboliger lå ferdige da pavens død satte punktum for prosjektet. Sixtus anså det også som hensiktsmessig å få til en kanal fra Piazza San Bernardo til Tivoli ca. 30 km øst for Roma, for å forenkle transporten av travertin derfra og øke pavestolens inntekter. En kunstig sjø foran kirken Santa Maria degli Angeli inngikk i planene.

Tridentinerkonsilet gav ikke bare klare føringer hva gjeldt den kirkelige teologi og åndelige utvikling; i den rikholdige reformlitteraturen som fulgte etterhvert kan man skille ut tre føringer for kunsten: Klarhet, enkelhet og forståelighet; realistisk tolkning; emosjonell påvirkning til fromhet. Slike tanker som var under utforming spilte inn for pave Sixtus' ønsker og planer; om det sweimot gjennomsyret alt, er en annen sak. De nye tanker kjempet til å begynne med også mot manierismen. Men i alle fall i martyriescenene i kirken San Stefano Rotondo malt av Niccolò Circignani, fra denne paves tid, ser man at de kunne gi seg direkte og tellelig konkrete utslag.

Sixtus' pavetid særlig hva gjelder Roma og det verdslige ble oppsummert slik: «Han regjerte i fem år, anla fem veier, reiste fem obelisker, konstruerte fem fontener, og etterlot seg fem millioner scudi i den pavelige skattkisten i Engelsborg.»

Men viktigere er nok at den katolske kirkes administrative system så sterkt ble preget av Sixtus. Det apparat han bygde opp, var så slitesterkt og effektivt at det ikke i vesentlig grad ble noen endringer før i 1960-årene. Han avgrenset kardinalkollegiets størrelse til sytti. Han fordoblet antall kongregasjoner og utvidet deres funksjoner, slik at de fikk hovedrollen i Pavestolens ledelsesoppgaver (1588). Han så på jesuittene med misbilligelse, og vurderte radikale endringer av deres konstitusjon, men døde før han fikk bestemt seg. I 1589 påbegynte han en revisjon av Vulgata, den såkalte Editio Sixtina.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi begynner bare ett ledd forut for ham selv, idet han var blitt bispeviet av biskop Antonio Lauro (1498-1577), som man ikke vet hvem som bispeviet.

Litteratur

• Alois Uhl: Papstkinder. Lebensbilder aus der Zeit der Renaissance. Piper, München 2008, ISBN 3-492-24891-8
• Stephanie Schüssler: Das Grabmal Sixtus’ IV. in Rom. Zur Ikonographie der artes liberales. Chorus-Verlag für Kunst und Wissenschaft, Mainz 1998, ISBN 3-931876-21-7
• Matthias Quast: Die Villa Montalto in Rom. Entstehung und Gestaltung im Cinquecento. (Tuduv-Studien Kunstgeschichte, 45) Tuduv, München 1991, ISBN 3-88073-403-8
• René Schiffmann: Roma felix. Aspekte der städtebaulichen Gestaltung Roms unter Papst Sixtus V. (Reihe Europäische Hochschulschriften: R. 28, Kunstgeschichte, Bd. 36). Peter Lang, Bern 1985, ISBN 3-261-03397-5
• (de) Helmut Feld: «Sixtus V» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 10, Herzberg 1995, ISBN 3-88309-062-X, sp. 599–609.