Sligo (grevskap)
Sligo (irsk: Contae Shligigh; engelsk: County Sligo)[1] er et grevskap i provinsen Connacht i Irland. Det er lokalisert i Border Region (grenseregionen). Grevskapet hadde 65 535 innbyggere ved folketellingen i 2016,[2] noe som gjør det til det tredje mest befolkede grevskapet i provinsen. Sligo er kjent for fjellet Benbulben, en av Irlands mest karakteristiske naturlige landemerker med sin store og flate topp (nunatak), 526 meter høyt.[3]
| Sligo | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Contae Shligigh (ga) | |||||
 Classiebawn Castle på halvøya Mullaghmore | |||||
| |||||
| Land |  Irland | ||||
| Provins | Connacht | ||||
| Adm. senter | Sligo | ||||
| Areal | 1 838 km² | ||||
| Befolkning | 65 535 | ||||
| Bef.tetthet | 35,58 innb./km² | ||||
| Nettside | www | ||||
 Sligo 54°15′00″N 8°40′00″V | |||||
Dikteren og nobelprisvinneren W.B. Yeats tilbrakte mye av sin barndom i det nordlige Sligo, og landskapet der inspirerte mye av hans poesi. Han sa selv at «stedet som mest har påvirket mitt liv er Sligo».[4] Han er begravet på kirkegården i Drumcliffe, litt nord for Sligo by.[5]
Geografi
redigerSligo er det 22. største av Irlands 32 grevskaper i areal og det 26. største når det gjelder befolkning.[6] Det er det fjerde største av Connachts 5 grevskaper i størrelse og tredje størst når det gjelder befolkning. Grevskapet grenser til grevskapene Mayo i vest, Roscommon i sør og sørøst og Leitrim i nordøst.
Historie
rediger
Grevskapet ble offisielt opprettet i 1585 av Henry Sidney, Lord Deputy of Ireland (den engelske monarkens representant),[7] men det var ikke en virkelighet før etter kaoset etter den irske niårskrigen hadde sluttet i 1603.[8] Dets grenser reflekterte Ó Conchobhair Sligighs overherredømme i Nedre Connacht (irsk: Íochtar Connacht) da den på denne tiden var under engelsk erobring under huset Tudor. Dette overherredømmet besto av tuatha, grunnleggende territorier: Cairbre Drumcliabh, Tír Fhíacrach Múaidhe, Tír Ollíol, Luíghne, Corann og Cúl ó bhFionn, som hver av dem ble gjort til engelske baronier: Carbury, Tireragh, Leyny, Tirerril, Corran og Coolavin. Hovedstaden ble opprettet i byen Sligo, som ga navn til grevskapet.
En veifylling med en inngjerding ble oppdaget i 2003 ved Maugheraboy er en av de eldste indikasjonene på neolittisk jordbruksaktivitet på Cúil Irra-halvøya.[9] Den nærliggende megalittiske gravstedet i Carrowmore utgjør en del av et enormt kompleks av steinalderrester som forbinder Carrowkeel i det sørlige Sligo med Oxfjellene til Cuil Irra-halvøya, der ganggraven oppkalt etter den legendariske dronning Medb (Maeve eller Miosgán Médhbh), dominerer den vestlige horisonten fra toppen av fjellet Knocknarea.
Keshgrottene, en rekke kalksteingrotter i nærheten av landsbyen Keash, er kjent i irsk mytologi. Et grovt kart fra geografen Klaudios Ptolemaios på 100-tallet e.Kr. kan antyde muligheten for at Sligo som det sannsynlige stedet som Ptolemaios omtalte som byen Nagnata.[10] Da Irland ikke hadde byer før i tidlig middelalder er det mest sannsynlig at det er snakk om et viktig samlingssted for møter og handel.[11]
Av de kjente manuskriptene fra middelalderen som omtalte området som nå er Sligo er blant annet Ballymoteboken, skrevet på territoriet til Corran, Lecans store bok og Lecans gule bok, begge skrevet i Tir Fhiacrach. Beskytter av Annalene av de fire mesterne var Fearghal Ó Gadhra (også omtalt som Farrell O'Gara), lord av Coolavin i sørlige Sligo.[12]
Våpenskjold
rediger
Våpenskjoldet ble vedtatt av grevskapsrådet i Sligo i 1980. Det var formgitt som et svart våpenskjold som viste en åpen bok hvor det var et keltisk kors og en rød rose, noe som kollektivt representerte Sligos litterære og kulturelle historie. Disse refererte til tidlige verker som Ballymoteboken (skrevet i 1390 eller 1391) mens rosen var et betydelig tema i poesien til W.B.Yeats. Skjellene til kammuslinger som danner et mønster på det svarte skjellet refererer til opprinnelsen til ordet Sligeach, «et sted med overflod av skjell». Hodet til villsvinet refererer til «villsvinet i Benbulben» som omtalt i myten om Diarmuid og Gráinne. Fargene i svart og hvitt på våpenskjoldet har Slingos farger i idrettsorganisasjonen Gaelic Athletic Association (GAA).[13]
Største byer
rediger
De største byene i Sligo i henhold til folketellingen i 2016:[2]
- Sligo, 19 452
- Tubbercurry, 1986
- Strandhill, 1753
- Collooney, 1610
- Ballymote, 1549
- Ballisodare, 1350
- Enniscrone, 1223
- Coolaney, 990
- Rosses Point, 883
- Grange, 586
Referanser
rediger- ^ «Sligeach / Sligo», Placenames Database of Ireland
- ^ a b «Census 2016 Sapmap Area: County Sligo», Central Statistics Office (Ireland). Arkivert fra originalen den 11. april 2018.
- ^ «Benbulbin Mountain», Mountainviews.ie
- ^ Ruggeri, Amanda (21. april 2016): A landscape carved with legends, Theglobeandmail.com
- ^ Bray, Paul (27. februar 2015): «WB Yeats: on the path of Ireland's greatest poet», The Telegraph
- ^ Corry, Eoghan (2005): The GAA Book of Lists. Hodder Headline Ireland. ISBN 0-340-89695-7; s. 186–191
- ^ «Sidney, Henry (1529-1586)», Dictionary of National Biography, 1885-1900
- ^ Connolly, S.J. (september 2017): «5 The Wars of Ireland», Contested Island: Ireland 1460-1630, Oxford University Press, ISBN: 9780198208167; s. 171–226
- ^ Danaher, E. (2007): Monumental beginnings: The archaeology of the N4 Sligo Inner Relief Road. NRA Scheme Monograph 1. Dublin: The National Roads Authority
- ^ «Nagnata – The Makings Of Sligo», Sligotown.net
- ^ Darcy, R.; Flynn, William (2008): «Ptolemys map of Ireland: a modern decoding», Irish Geography. 41: 49–69. doi:10.1080/00750770801909375.
- ^ O'Dowd, Mary (2009): «Ó Gadhra (O'Gara), Fearghal», Dictionary of Irish Biography
- ^ History Around You: Crests and Coats of Arms Arkivert 29. juli 2014 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
rediger(en) County Sligo – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) 
Sligo (grevskap) hos Wikivoyage
