Stortingsvalget 1921

Stortingsvalget 1921
24. oktober 1921
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse	67,85 % av 1,35 millioner stemmeberettigede
Sittende regjering	Blehr II
Ny regjering	Blehr II
	‹ 1918 1924 ›

Stortingsvalget 1921 ble avholdt i Norge mandag 24. oktober 1921 som direkte valg til det 71., 72., og 73. ordentlige Storting.

Valgordning

Dette var det første stortingsvalget i Norge som ble avholdt ved forholdstallsvalg. I tidligere valg hadde det vært flertallsvalg i enmannskretser.^[1] D'Hondts metode ble benyttet. Dette ga bedre mulighet for mindre partier til å oppnå representasjon på Stortinget, og det ble ikke lenger mulig å stille som kandidat uten partitilknytning. Det var 29 valgkretser – 18 landkretser og 11 valgsogn for kjøpstedene. Mandal var for første gang kjøpstad, og flere av de andre kjøpstedene hadde fått utvidet areal. Tallet på stortingsrepresentanter økte med 24 til 150, hvorav 100 fra landdistriktene og 50 fra kjøpstedene. Stemmerettsalderen var senket til 23 år, mot tidligere 25 år.

I Vestfold fylke ble det holdt omvalg 13. mars 1922. Omvalget endret ikke mandatfordelingen.

Politikk

Otto Albert Blehrs andre regjering (Venstre) var utnevnt noen måneder før valget, og ble sittende.

Resultat



Parti		Stemmer	%	Mandater	+/–
	Høyre	301 372	33.31	42	+2
	Frisinnede Venstre	301 372	33.31	15	+5
	Arbeiderpartiet	192 616	21.29	29	+11
	Venstre	181 989	20.12	37	–14
	Norsk landmandsforbund (Norges bondelag)	118 657	13.12	17	+14
	Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti	83 629	9.24	8	New
	Det radikale folkeparti	22 970	2.54	2	–1
	Andre partier	2 811	0.31	0	–
Wild votes		655	0.07	–	–
Totalt		904 699	100.00	150	+24

Gyldige stemmer		904 699	98.58
Ugyldige/blanke stemmer		13 037	1.42
Totalt antall stemmer		917 736	100.00
Stemmeberettigede/valgdeltagelse		1 351 183	67.92
Kilde: Nohlen & Stöver

Parti	Prosent av stemmene (%)	Endring i forhold til 1918	Mandat	Endring i forhold til 1918
Fellesliste Høyre og Frisinnede Venstre	33,4	+3,0	57	+ 8
Det norske arbeiderparti	21,3	-10,3	29	+ 11
Venstre	20,1	-8,2	37	- 15
Norsk landmandsforbund (Norges bondelag)	13,1	+8,4	17	+ 14
Det socialdemokratiske arbeiderparti	9,2	+9,2	8	+ 8
Det radikale folkeparti	2,5	-0.8	2	- 1
Bonde- og fiskerlisten (Hordaland)	0,14		0
Sør-Trøndelag fylkes fisker- og småbrukerparti	0,13		0
Samerne	0,04		0
Uavhengige	0		0	-1
Total	100	0	150	+ 24

Valgkretsene

Mandatfordeling og endringer fra 1918

Valgkrets	Total	Seter vunnet
		H–FV	V	Ap	L	NSD	AD

Akershus	7	4		1	1	1
Aust-Agder	4	1	2		1
Bergen	5	3	1	1
Buskerud	5	3		2
Finnmark	3	1	1	1
Hedmark	7	2	1	3	1
Hordaland	8	2	4	1	1
Kristiana	7	5		2
Kjøpsteder i Akershus og Østfold fylker	4	2				2
Kjøpsteder i Buskerud fylke	3	2		1
Kjøpsteder i Hedmark og Opland fylker	3	2		1
Kjøpsteder i Møre fylke	3	2				1
Kjøpsteder i Nordland, Troms og Finmark fylker	4	2	1	1
Kjøpsteder i Sør- og Nord-Trøndelag fylker	5	3		2
Kjøpsteder i Telemark og Aust-Agder fylker	5	3	1	1
Kjøpsteder i Vest-Agder og Rogaland fylker	7	3	2	1		1
Kjøpsteder i Vestfold fylke	4	3		1
Møre	7		5		2
Nord-Trøndelag	5		2	1	2
Nordland	8	3	2	2	1
Oppland	6			1	3		2
Østfold	6	2	1		1	2
Rogaland	5	1	3		1
Sogn og Fjordane	5	1	3		1
Sør-Trøndelag	6	1	2	2	1
Telemark	5	1	2	2
Troms	5	1	1	2		1
Vest-Agder	4	1	2		1
Vestfold	4	3	1
Total	150	57	37	29	17	8	2
Kilde: Norges Offisielle Statistikk

Se også

Liste over stortingsrepresentanter 1922–1924

Referanser

^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

Kilder

Hvem Hva Hvor 1940 (Oslo, 1939)
Statistisk sentralbyrå
Norges offisielle statistikk

Autoritetsdata

[1] Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.

[1]