Théophile Gautier
Pierre Jules Théophile Gautier (født 30. august 1811, død 23. oktober 1872) var en fransk poet, dramatiker, forfatter, journalist og litteraturkritiker som blant annet skrev ballettmanuskripter til Giselle (1841) og La Péri (1843).
| Théophile Gautier | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Jules Pierre Théophile Gautier 30. aug. 1811[1][2][3][4]  Tarbes[5][3][6][7] | ||
| Død | 23. okt. 1872[1][8][9][2] (61 år) Neuilly-sur-Seine[10][3][7] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent,[11][12] lyriker,[13][11] journalist, romanforfatter, dramatiker, librettist,[13] kunstkritiker, kunstmaler, litteraturkritiker, fotograf, litterat,[13] kritiker,[11] kunsthistoriker[14] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée Charlemagne Lycée Louis-le-Grand (1820) | ||
| Ektefelle | Ernesta Grisi | ||
| Partner(e) | Carlotta Grisi Ernesta Grisi (–1866) Eugénie Fort (1836–) | ||
| Barn | Judith Gautier Estelle Gautier Théophile Gautier | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[15] | ||
| Gravlagt | Cimetière de Montmartre[8] | ||
| Språk | Fransk[16][17][18] | ||
| Medlem av | Société héliographique (1851–) Jeune-France Société nationale des beaux-arts | ||
| Utmerkelser | Offiser av Æreslegionen | ||
| Periode | Romantikken, Les parnassiens | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mens Gautier var en glødende forsvarer av romantikken er hans egne verk vanskelig å klassifisere og har forblitt et referansepunkt for mange påfølgende litterære tradisjoner som parnassisme (Les parnassiens), symbolisme, dekadentisme og modernisme. Han ble verdsatt av ulike forfattere som Honoré de Balzac, Charles Baudelaire, Goncourt-brødrene, Gustave Flaubert, Ezra Pound, T. S. Eliot, Henry James, Marcel Proust og Oscar Wilde.
Liv og virke
rediger
Gautier ble født i 1811 i Tarbes, hovedstad i départementet Hautes-Pyrénées i sørvestlige Frankrike. Hans far, Pierre Gautier, var en rimelig kultivert lavere offentlig tjenestemann og hans mor var Antoinette-Adelaïde Concarde. Familien flyttet til Paris i 1814 og fant seg bolig i det gamle distriktet Le Marais.
Gautiers utdannelse begynte på den prestisjefylte Collège Louis-le-Grand i Paris (andre som hadde vært elever var Voltaire, Charles Baudelaire, Victor Hugo, og Marki de Sade), men etter tre måneder måtte han holde seg hjemme grunnet sykdom. Han fullførte sin gjenværende utdannelse ved Collège Charlemagne, men hans mest betydningsfull lærling kom fra hans far som skolerte ham til å bli dyktig latin før han fylte atten år. På skolen ble han kjent med Gérard de Nerval, og de fikk et livslangt vennskap. Via Nerval ble han kjent med Victor Hugo som ble en betydelig innflytelse.
Gautier begynte å skrive poesi så tidlig som 1826, men mesteparten av livet drev han som journalist for ulike aviser, særlig La Presse, noe som sendte ham utenlands. Gjennom sitt liv ble han svært reisevant, han besøkte Spania, Italia, Russland, Egypt og Algerie. Hans mange reiser inspirerte hans forfatterskap, inkludert Voyage en Espagne (1843), Trésors d’Art de la Russie (1858), og Voyage en Russie (1867). Gautiers reisebøker er betraktet som blant de beste fra 1800-tallet, ofte skrevet i en mer personlig stil, og gir et innblikk i hans egen kunst- og kultursmak. Etter 1835 tjente Gautier til livets opphold som journalist, romanforfatter og reiseskribent. Han skrev tallrike leilighetsartikler og reportasjer for Paris-pressen og utviklet seg til en innflytelsesrik kritiker av kunst, litteratur og teater.
Han regnes som en av de aller fineste og lødige franske forfattere i den romantiske perioden. Han utmerket seg allerede i ung alder som essayist og dikter, ble sammen med Victor Hugo og Gérard de Nerval, medlem i en klikk av fremstående forfattere som bekjent seg til de romantiske idealer. Hans begavelse for malerisk fantasi og uvanlige talegaver, som kom tilsyne i Albertus (1832) og Dødens komedie (1838), nådde sitt høydepunkt i Emalje og kaméer (1852). Gautiers følsomhet for skjønnhet og trang til formal perfeksjon inspirerte Charles Baudelaire og Parnass-bevegelsen.
Han første betydelige roman, Frøken Maupin (1835), ble innledet av et vittig og provoserende manifest om Kunsten for kunstens egen skyld. En fruktbart oppfinnsom mengde prosa fulgte, innbefattet Unge Frankrike (1833), et hengivent satirisk portrett av utskeielsene hos hans samtidige: Den døde elsker (1836), en uforliknelig skrevet spøkelsehistorie, og Mumiens kjærlighetshistorie (1856), en historisk roman fra det gamle Egypt.
Gautier drev en utstrakt reisevirksomhet for å skaffe stoff til En romantiker i Spania (1845), Reiser i Italia (1852), Dagens Konstaninopel (1853), Reiser i Russland (1867) og en roman lagt til England, Vakre Jenny (1865). Han skrev også to skuespill, men hans forsøk på skrive drama var mindre vellykket enn hans to ballettmanuskripter, Giselle (1841) og La Peri (1843).
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.
Bibliografi (utvalg)
rediger- 1830: Poésies (bind I)
- 1831: Første artikkel i Le Mercure de France au XIXe siècle
- 1832: Albertus
- 1833: Les Jeunes France, romans goguenards
- 1834-5: Publiserte artikler som senere ble utgitt i Les Grotesques
- 1835-6: Mademoiselle de Maupin
- 1836: Publiserte Fortunio under tittelen El Dorado
- 1836: La Morte Amoureuse
- 1838: La Comédie de la mort
- 1839: Une Larme du diable
- 1840: Le Pied de momie
- 1841: Premiere for balletten Giselle
- 1843: Voyage en Espagne; premiere av balletten La Péri
- 1845: Poésies (fullført); første framføring av komedien Le Tricorne enchanté
- 1847: Første framføring av komedien Pierrot posthume
- 1851: Premiere av balletten Pâquerette
- 1851: Premiere av balletten Gemma
- 1852: Un Trio de romans
- 1852: Caprices et zigzag
- 1852: Emaux et camées
- 1855: Les Beaux-Arts en Europe
- 1856: L’Art moderne
- 1858: Le Roman de la momie
- 1858-9: Histoire de l’art dramatique en France depuis vingt-cinq ans
- 1861: Trésors d’art de la Russie ancienne et moderne
- 1863: Le Captaine Fracasse
- 1863: Romans et contes
- 1863: De profundis morpionibus (Gautier foretrakk å holde dette satiriske verker anonymt)
- 1865: Loin de Paris
- 1867: Voyage en Russie
- 1871: Tableaux de siège: Paris 1870-1871
- 1872: Emaux et camées
- 1872: Théâtre
- 1872: Histoire du romantisme
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 16146, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10529, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gautier, Pierre Jules Théophile, oppført som Pierre Jules Théophile Gautier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Готье Теофиль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, BIU Santé person ID 6624[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c https://cs.isabart.org/person/16146; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 16146.
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10529, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
- ^ (på en) Dictionary of Art Historians, Dictionary of Art Historians-ID gautiert, Wikidata Q17166797, http://arthistorians.info/
- ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 30490, rkd.nl, besøkt 19. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11904435k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990002583, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 24915811, Wikidata Q16744133
Litteratur
rediger- Denby, Edwin (1998): Dance Writings and Poetry. Yale University Press: New Haven, ISBN 0-300-06985-5.
- Grant, Richard (1975): Théophile Gautier. Twayne Publishers: Boston, ISBN 0-8057-6213-2.
- Gautier, Théophile; Guest, Ivor, red. (2008): Gautier on Dance. Dance Books: London, ISBN 0-903102-94-3.
- Richardson, Joanna (1958): Théophile Gautier: His Life and Times. Max Reinhardt: London.
- Tennant, Phillip Ernest (1975): Théophile Gautier. The Athalone Press: London, ISBN 0-485-12204-9.
Eksterne lenker
rediger- (en) Théophile Gautier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Théophile Gautier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Théophile Gautier på Internet Movie Database
- (no) Théophile Gautier hos Sceneweb
- (en) Théophile Gautier hos The Movie Database
- (en) Théophile Gautier hos Internet Broadway Database
- (en) Théophile Gautier på Discogs
- (en) Théophile Gautier på MusicBrainz
- (en) Théophile Gautier på Spotify
- (en) Théophile Gautier på AllMusic
- Verker av eller om Theophile Gautier hos Internet Archive (digitaliserte bokoriginaler)
- (en) Verker av Théophile Gautier i Prosjekt Gutenberg (ren tekst eller HTML)
- (en) Verk av eller om Théophile Gautier i bibliotekene i (WorldCatkatalog)