Thomas de Maizière
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Karl Ernst Thomas de Maizière (født 21. januar 1954 i Bonn) er en tysk politiker (CDU). Han har tidligere hatt flere ministerposter i Tysklands regjering og i regjeringen i delstaten Mecklenburg-Vorpommern.
Thomas de Maizière | |||
---|---|---|---|
Født | Karl Ernst Thomas de Maizière 21. jan. 1954[1][2][3][4] (70 år) Bonn | ||
Beskjeftigelse | Jurist, politiker, universitetslærer, minister | ||
Utdannet ved | Universitetet i Münster Albert-Ludwigs-Universität Aloisiuskolleg | ||
Ektefelle | Martina de Maizière (1987–) | ||
Far | Ulrich de Maizière | ||
Mor | Eva de Maizière | ||
Søsken | Andreas de Maizière | ||
Barn | Victor de Maizière Nora de Maizière Kilian de Maizière | ||
Parti | Christlich Demokratische Union | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Atlanterhavsbroen Angela Merkels første regjering Angela Merkels andre regjering Angela Merkels tredje regjering | ||
Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (2006)[5] Storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden (2007)[6] Fortjenstordenen (2009)[7][8] BigBrotherAwards (2015) Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2019) | ||
Nettsted | www | ||
Tysklands minister for særlige oppgaver og sjef for kanslerkontoret | |||
2005–2009 | |||
Regjering | Merkel I | ||
Forgjenger | Frank-Walter Steinmeier | ||
Etterfølger | Ronald Pofalla | ||
Tysklands innenriksminister | |||
2009–2011 | |||
Regjering | Merkel II | ||
Forgjenger | Wolfgang Schäuble | ||
Etterfølger | Hans-Peter Friedrich | ||
Tysklands forsvarsminister | |||
2011-2013 | |||
Regjering | Merkel II | ||
Forgjenger | Karl-Theodor zu Guttenberg | ||
Etterfølger | Ursula von der Leyen | ||
Tysklands innenriksminister | |||
2013–2018 | |||
Regjering | Merkel III | ||
Forgjenger | Hans-Peter Friedrich | ||
Etterfølger | Horst Seehofer | ||
Signatur | |||
Utdannelse og bakgrunn
redigerEtter Abitur (artium) i 1972 avtjente Thomas de Maizière verneplikten. Han studerte fra 1974 jus og historie ved Westfälische Wilhelms-Universität Münster og i Freiburg. Han tok sin første juridiske statseksamen i 1979 og sin andre statseksamen i 1982. Deretter arbeidet han for Berlins regjerende borgermester Richard von Weizsäcker og senere Eberhard Diepgen, før han tok den juridiske doktorgrad i 1986 med avhandlingen Die Praxis der informellen Verfahren beim Bundeskartellamt - Darstellung und rechtliche Würdigung eines verborgenen Vorgehens. Fra 1985 til 1989 arbeidet Thomas de Maizière ved senatskanselliet i Berlin, og i 1990 tilhørte han forhandlingsdelegasjonen i forbindelse med den tyske gjenforeningen og arbeidet han med gjenoppbyggelsen av den politiske struktur i det tidligere DDR.
Familie
redigerThomas de Maizière tilhører en hugenottisk (protestantisk) adelsslekt som flyktet fra Frankrike til Mark Brandenburg i det senere Preussen på 1600-tallet, som følge av de franske religionsforfølgelsene. Familienavnet viser til Maizières som ligger i nærheten av Metz i Lorraine (Lothringen). Familien gikk fremdeles i franskspråklige hugenottiske kirker og sendte sine barn på franskspråklige skoler på begynnelsen av 1900-tallet. Han er sønn av Ulrich de Maizière, som var generalinspektør for det tyske forsvaret. Hans fetter Lothar de Maizière er også CDU-politiker og var DDR-statens siste og eneste demokratisk valgte statsminister, og senere minister for særlige oppgaver i Helmut Kohls regjering.
Han er gift med Martina de Maizière og har en datter (født 1987) og to sønner (født 1990 og 1993).
Parti
redigerHan ble medlem av CDUs ungdomsorganisasjon Junge Union som gymnasiast i 1971.
Parlamentsmedlem
redigerSiden 2004 har han vært medlem av Sachsens landdag (parlament). Han er innvalgt for valgkrets 51 Bautzen I.
Offentlige verv
redigerI november 1990 ble han statssekretær i kultusministeriet i delstaten Mecklenburg-Vorpommern. Fra desember 1994 var han sjef for statskanselliet under statsminister Berndt Seite. Etter at CDU tapte regjeringsmakten ved landdagsvalget i 1998 måtte han forlate denne stillingen. Den 26. oktober 1999 overtok han ledelsen av det saksiske statskanselli under statsminister Kurt Biedenkopf. Etter Georg Milbradts avgang ble han utnevnt til ny saksisk finansminister den 30. januar 2001. Da Milbradt etterfulgte Biedenkopf som statsminister, overtok Maizière justisministeriet den 2. mai 2002. Etter landdagsvalget i 2004 ble han den 11. november det året utnevnt til saksisk innenriksminister.
Mandag 17. oktober 2005 ble det klart at Thomas de Maizière ville bli sjef for kanslerkontoret under Angela Merkel og medlem av den føderale tyske regjeringen som forbundsminister for særlige oppgaver. Etter det formelle valget av Merkel til kansler ble han utnevnt til denne stillingen.
I Angela Merkels første regjering var han minister for særlige oppgaver og sjef for Forbundskanslerens kontor. I oktober 2009 ble han utnevnt til innenriksminister i Merkels andre regjering. Han var fra 3. mars 2011 til 17. desember 2013 Tysklands forsvarsminister i regjeringen Merkel II og fra 17. desember 2013 til 2018 innenriksminister i regjeringen Merkel III.
Utmerkelser
redigerde Maizière ble i 2007 hedret med storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Thomas de Maiziere, Munzinger IBA 00000023135, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, oppført som Thomas Maizière, de, ODIS ID PS_126690[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id maiziere-thomas-de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Thomas de Maizière – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Thomas de Maizière i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Thomas de Maizière i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket