Fylkesvei 76
Fylkesveg 76 (fv. 76 eller Tosenveien) er en vei i Nordland. Veien er 88 km og går vest-øst mellom Brønnøysund i Brønnøy kommune og Vasselv i Grane kommune.
Fylkesvei 76 | |||
---|---|---|---|
Strekning | |||
Grane–Brønnøy | |||
Data | |||
Lengde | 88,0 km | ||
Status | primær fylkesvei nasjonal turistvei | ||
Fylke | Nordland | ||
Tilstøtende riksveier | |||
Restriksjoner | |||
Kolonnekjøring om vinteren | Tosenfjellet | ||
De største bygdene langs veien er Tosbotn og Hommelstø. Tosenveien er en tverrforbindelse mellom kysten og det indre av Helgeland, veien sikrer også Brønnøy og Sømna kommuner i Sør-Helgeland en fergefri adkomst til E6. Veien er stedvis smal og svingete. De farligste partiene rundt Tosbotn ble utbedret sommeren 2004.
Historie
redigerVeien mellom Skillebotn og Hommelstø sto ferdig på 1930-tallet. I 1938 ble veien Lande-Tosbotn-Svenningdal påbegynt. Veien sto ferdig til Enget ved Tosenfjorden i 1957 og til Tosbotn i 1964. Strekningen mellom Tosbotn og Svenningdal med Tosentunnelen ble påbegynt i 1978, og veien ble åpnet i 1987.
Tidl. RV803.
Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei.
Nasjonal turistvei
redigerStrekningen mellom Brønnøysund og fylkesvei 17 i Brønnøy inngår i Nasjonal turistvei Helgeland som del av en avstikker til Torghatten.[1]
Kommuner og knutepunkter
rediger
Brønnøysund
Sømnaveien
Mosheim |
Skille
|
|
Velfjordveien
|
|
Tosenveien
|
|
|
|
|
|
|
||||
|
|
|
|
|
|
|
Tosbotn
|
|
|
|
|
|
Tosenvegen
|
|
|
|
|
|
|
|
Referanser
rediger- ^ «Nasjonale turistveger- Helgelandskysten». Vegvesenet. Besøkt 3. februar 2015.
Litteratur
rediger- Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
Eksterne lenker
rediger- Vegvesenets vegkart
- (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger Fv76
- (no) Statens vegvesen – trafikkmeldinger
- (no) Statens vegvesen – kolonnekjøring
- Hurtigbåt – Søndre Nordland (Nordland fylkeskommune) Arkivert 2. oktober 2018 hos Wayback Machine.