Varg Veum
Varg Veum (født 15. oktober 1942 i Bergen) er en fiktiv privatdetektiv og hovedperson i Gunnar Staalesens kriminalromaner. Han er skilt og har en sønn som nå etter hvert er blitt voksen. Han ble utdannet som sosionom og arbeidet i barnevernet i Bergen. Fremdeles hender det han får saker med røtter bakover til denne tiden. Han måtte slutte i barnevernet etter en episode der han gikk til fysisk angrep på en som hadde misbrukt en mindreårig.
Varg Veum | |||
---|---|---|---|
Rollefigur i Varg Veum | |||
Første opptreden | Bukken til havresekken (1977) | ||
Siste opptreden | Utenfor er hundene (2018) | ||
Informasjon | |||
Art | Menneske | ||
Kjønn | Mann | ||
Født | Bergen, 15. oktober 1942 (I bøkene) | ||
Familie | Skilt (I bøkene) Èn sønn | ||
Statsborgerskap | Norge | ||
Skuespiller | Trond Espen Seim | ||
Stemme | Bjørn Willberg Andersen | ||
Skapt av | Gunnar Staalesen | ||
I 2004 ble han av Dagbladets lesere kåret til den mest populære krimhelt gjennom tidene.[1] I 2008 fikk han sin egen statue ved Strandkaien 2 i Bergen, stedet hvor han har kontoret sitt i bøkene.[2]
Bøkene
redigerGunnar Staalesen har til sammen skrevet 19 bøker om Varg Veum, i tillegg til en rekke noveller og mindre historier:
- 1977: Bukken til havresekken, Gyldendal[3]
- 1979: Din til døden, Gyldendal
- 1980: Tornerose sov i hundre år, Gyldendal
- 1981: Kvinnen i kjøleskapet, Gyldendal
- 1983: I mørket er alle ulver grå, Gyldendal
- 1985: Hekseringen, Gyldendal (Novellesamling)
- 1988: Svarte får, Gyldendal
- 1989: Falne engler, Gyldendal
- 1991: Bitre blomster, Gyldendal
- 1993: Begravde hunder biter ikke, Gyldendal
- 1995: Skriften på veggen, Gyldendal
- 1996: De døde har det godt, Gyldendal (Novellesamling)
- 2002: Som i et speil, Gyldendal
- 2004: Ansikt til ansikt, Gyldendal
- 2006: Dødens drabanter, Gyldendal
- 2008: Kalde hjerter, Gyldendal
- 2010: Vi skal arve vinden, Gyldendal
- 2012: Der hvor roser aldri dør, Gyldendal
- 2014: Ingen er så trygg i fare, Gyldendal
- 2016: Storesøster, Gyldendal
- 2018: Utenfor er hundene, Gyldendal
- 2023: Forfulgt av død, Gyldendal
Varg Veum figurerer også som en av mange figurer i bøkene 1950 – High Noon, 1999 – Aftensang og 2020 - Post festum.
Tegneseriealbum
rediger- 2004: De dødes dal – Tegner: Mike Collins (Westwind forlag)
- 2005: Dødelig ekko – Tegner: Mike Collins (Westwind forlag)
- 2007: Vintermassakren – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
- 2008: Hevneren fra Solbris – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
- 2009: Død mann sladrer ikke – Tegner: Mike Collins (Forlagshuset Vigmostad & Bjørke)
- 2011: Isdalskvinnens hemmelighet – Tegner: Mike Collins (Bodoni Forlag)
- 2012: De syv – Tegner: Mike Collins (Bodoni Forlag)
Filmene
redigerFlere av bøkene om Varg Veum har vært dramatisert for radioteatret og spilt der. Høsten 2006 startet et stort prosjekt med å filmatisere Varg Veum. I første omgang ble seks filmer spilt inn, der to gikk på kino og fire direkte til DVD. Filmprodusentene samt flere nordiske og tyske TV-stasjoner har budsjettert med at innspillingen vil koste 84 millioner kroner. Den første filmen fikk tittelen Varg Veum – Bitre blomster. Våren 2008 ble det klart at det skulle spilles inn totalt tolv filmer i serien.[4]
Selv om det meste av historiene er basert på bøkene, er det flere ulikheter mellom bøkenes og filmenes Varg Veum. Blant annet snakker Veum, i likhet med Hamre, østlandsdialekt, og han er betydelig yngre enn det bøkenes Veum ville vært i den samtiden filmene er satt i. Han har heller ingen ekskone og har ingen sønn før siste film, og er involvert i flere romantiske forbindelser som ikke er å finne i bøkene.
- 2007: Varg Veum – Bitre blomster – Regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen (kino)
- 2008: Varg Veum – Tornerose – Regissert av Erik Richter Strand
- 2008: Varg Veum – Din til døden – Regissert av Erik Richter Strand
- 2008: Varg Veum – Falne engler – Regissert av Morten Tyldum (kino)
- 2008: Varg Veum – Kvinnen i kjøleskapet – Regissert av Alexander Eik
- 2008: Varg Veum – Begravde hunder – Regissert av Alexander Eik
- 2010: Varg Veum – Skriften på veggen – Regissert av Stefan Faldbakken (kino)
- 2011: Varg Veum – Svarte får – Regissert av Stephan Apelgren (kino)
- 2011: Varg Veum – Dødens drabanter – Regissert av Stephan Apelgren (kino)
- 2011: Varg Veum – I mørket er alle ulver grå – Regissert av Alexander Eik (kino)
- 2012: Varg Veum – De døde har det godt – Regissert av Erik Richter Strand (kino)
- 2012: Varg Veum – Kalde hjerter – Regissert av Trond Espen Seim (kino)
Rolleliste
redigerRolle | Skuespiller |
---|---|
Varg Veum | Trond Espen Seim |
Jakob Hamre | Bjørn Floberg |
Karin | Lene Nystrøm |
Jan Isachsen | Endre Hellestveit |
Anna Keilhau | Kathrine Fagerland |
Harald Schrøder-Olsen | Per Jansen |
Vibeke Farang | Trine Wiggen |
Bård Farang | Håvard Bakke |
Peter Werner | Frank Kjosås |
Bjørn Hasle | Vidar Magnussen |
Vera Werner | Ågot Sendstad |
Niels Halle | Bjørn Willberg Andersen |
Vigdis Halle | Marianne Nielsen |
Lisa Halle | Julie Rusti |
Minken | Sverre Røssummoen |
Wenche Andersen | Sølje Bergman |
Jonas Andersen | Henrik Mestad |
Rebecca | Pia Tjelta |
Simon | Fridtjov Såheim |
Johnny Solheim | Jesper Malm |
Harry Kløve | Nils Jørgen Kaalstad |
Jacob | Per Kjerstad |
Arild | Joachim Rafaelsen |
Noor | Iram Haq |
Renate | Anna Bache-Wiig |
Hørespill
redigerDet ble totalt laget seks hørespill i Varg Veum serien:
- 1993: I mørket er alle ulver grå
- 1996: Tornerose sov i hundre år
- 1998: Svarte får
- 2003: Bitre Blomster
- 2005: Bukken til havresekken
- 2009: Dødens drabanter
Referanser
rediger- ^ Tom Arne Moe (31. mars 2004). «Varg Veum tidenes norske krimhelt». NRK Vestland. Besøkt 29. mai 2021.
- ^ Roy Hilmar Svendsen (15. oktober 2008). «Varg Veum på plass på Strandkaien». NRK Vestland. Besøkt 28. november 2021.
- ^ Gunnar Staalesen (1977). Bukken til havresekken. Oslo: Gyldendal. ISBN 8257402591.
- ^ Jon Selås (9. april 2008). ««Veum» og «Hamre» sier ja til seks nye filmer». VG. Besøkt 29. mai 2021.
Eksterne lenker
rediger- Varg Veum-serien hos vargveum.no
- Kronologi hos vargveum.no
- Varg Veum-filmene
- (da) Varg Veum på ComicWiki