Varmeanlegg

Varmeanlegg er en felles betegnelse på anlegg som benyttes til oppvarming av bygninger, tappevann, innretninger og installasjoner. Varmeanlegg kalles også: Oljefyr, radiatoranlegg, gulvvarmeanlegg fyringsanlegg, sentralfyringsanlegg, fjernvarme, fyr, og lignende. Mest vanlig er vannbårne anlegg, hvor vann er varmebærer. Frostvæske og luft benyttes også som varmebærer i noen anlegg. I industriell bruk forkommer også damp og ikke brennbare oljer som varmebærer.

Gulvvarmerør lagt i knotteplater før støping av gulv. Fordelerstokk i skap.

Radiator

Nyinstallasjon av vannbårne varmeanlegg i Norge opphørte nesten over natten etter oljekrisen i 1973. Grunnen til dette var at olje var enerådende som energikilde i varmeanlegg. Elektriske panelovner og senere varmekabler i gulv overtok markedet. Denne trenden var spesiell for Norge, grunnet tilgang på rimelig elkraft.

Vannbåren varme er igjen svært aktuelt grunnet miljøet og den store fleksibilteten til å velge varmekilde. Blant annet varmepumper og bioenergi er i fokus, også solvarme er kommet på banen. Varmesløyfer i gulv (gulvvarme) er svært populært grunnet høy komfort, godt inneklima, usynlighet og fleksibilitet med henhold til møblering.

Siden oljekrisen i 1973 har forbrukere, planleggere og arkitekter ofte glemt at en bygning trenger et teknisk rom til blant annet varmeanlegget. En moderne bygning har også andre tekniske innretninger som kan ha sin plassering i teknisk rom, eksempelvis ventilasjonsanlegg. Det kommer ofte som en overraskelse på brukeren at et varmeanlegg ikke er 100% lydløst, selv om moderne varmeanlegg som regel arbeider vesentlig mer stille en før 1973. Et riktig prosjektert anlegg med varmepumpe støyer neppe mer enn en vanlig fryseboks.

Anlegget

Varmeanlegget består av 3 hoveddeler:

• Varmekilde
• Distribusjonsnett
• Varmeavgivere

Varmekilde

Det finnes en rekke mulige varmekilder til et varmeanlegg:

• Oljekjele (Fossile oljer, vegetabilske oljer, etc.)
• Elektrokjele
• Kull/kokskjele
• Gasskjele (Fossile gasser, biogasser (metan), etc.)
• Biokjele for biobrensel (Ved, pellets, flis, korn, halm etc.)
• Dampkjele
• Forbrenningsanlegg, eks. fra avfall /*
• Varmepumpe
• Fjernvarme
• Solfangere
• Spillvarme fra industri /*
• Kjølevann fra kjernekraftverk /*
• Kjølevann fra varmekraftverk /*

• Kjølevarme fra motorer (El-generatorer, skipsmaskiner etc.).

/* Benyttes vanligvis til fjernvarme

Det er i dag vanlig å kombinere flere varmekilder i et anlegg. Eksempler på dette kan være: Olje/el, Varmepumpe/strøm,etc. Dette varierer ut fra hvilke energiklider som er tilgjengelig på stedet.

Distribusjonsnett

Distribusjonsnettet transporterer oppvarmet varmebærer fra varmekilden og til varmeavgiverne og tilbake til varmekilden. Nettet består av et lukket rørsystem. Varmebæreren sirkulerer i en lukket sløyfe fra varmekilde og til varmeavgiverne (tur) og tilbake til varmekilden (retur). Distribusjonsnettet består foruten av rør også av diverse ventiler og sirkulasjonspumpe(r). Typisk temperturdifferanse (∆t) mellom tur og retur ved radiatorer som varmeavgiver er ∆t 20 K (Kelvin). For gulvvarme med varmesløyfer i gulv er ∆t ca. 5-8 K

I eldre varmeanlegg var ofte sirkulasjonen i distribusjonsnettet basert på selvsirkulasjon. Det satte krav til store rørdimensjoner og jevnt fall på liggende ledningstrekk. Senere krav til mer diskrete og skjulte installasjoner gjorde at sirkulasjonspumper ble tatt i bruk.

I industri og sykehus benyttes også dampanlegg. Det er mest vanlig at dampanlegg benyttes til ulike prosesser hvor det er behov for høyere temperatur en 100°c. Kondensert damp (kondensat) føres i returledninger med jevnt fall tilbake til kjelen.

I anlegg hvor det er behov for høy temperatur (kjeletemperatur) i varmekilden for å unngå kondensering i forbrenningskameret eller det leveres høy temperatur, så som fjernvarme, er det ofte montert en eller flere blandeventiler (Shuntventil). Shuntventilen blander vann fra vamekilden (primærkretsen) sakte inn i vannet i sekundærkretsen. Det kreves da i de fleste løsninger en egen sirkulasjonspumpe i sekundærkretsen. I større bygg kan det ofte finnes egne shuntgrupper for hver fløy, eller del av bygget med forskjellig varmebehov eller forskjellige typer varmeavgivere. De fleste moderne varmeanlegg har motor som styres av en regulator påmontert hver shuntventil, såkalt klimakompensert styring eller utetemperaturkomopensering. I større bygg styres shunmotorene som oftest av sentral driftskontroll, såkalt SD-anlegg.

Varmeavgivere

• Radiatorer
• Rørslynger i gulv (Vannbåren gulvvarme)
• Konvektorer
• Viftekonvektorer
• Strålepaneler i tak.
• Varmtvannsberedere