Vegetarianisme

Må ikke forveksles med Veganisme.

Denne artikkelen omhandler menneskelig kosthold. For en plantebasert diett i dyreriket, se planteetere.

Vegetarianisme betegner mennesker som utelukkende ernærer seg på et kosthold som utelukkende består av planteføde eller i betydelig grad utelukker produkter fra dyreriket. Noen vegetarer spiser animalske produkter i form av egg og melkeprodukter da det ikke forutsetter slakting av dyr. Denne form for vegetarisme kalles for ovo-lakto-vegetarisme. Vegetarer spiser ikke fisk, og mennesker som derimot spiser fisk, men ikke annet kjøtt kalles for pesco-vegetar. Vegetarian Society, som innførte betegnelsen «vegetar» i 1847, hevder at fisk som menneskeføde er ikke vegetarisk.

Vegetariske råvarer.

Typer av vegetarianisme

I Norge fantes ved årtusenskiftet ca. 2 % vegetarer, men antall antas å ha økt betydelig siden. Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak:

Lakto-ovo-vegetarianere

Den mest utbredte typen av vegetarianisme. Lakto og ovo kommer av de latinske ordene lac og ovum som henholdsvis betyr melk og egg. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg eller meieriproduker og kalles da henholdsvis laktovegetarianer eller ovo-vegetarianer.

Veganisme

Se også: Veganisme

Veganisme er et livssyn som inkluderer et plantebasert kosthold. Veganerne forsøker så langt det er praktisk mulig å unngå å påføre dyr lidelse og død. I dette inngår som regel at man unngår alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning). Veganere kjøper heller ikke produkter som stammer fra dyr, for eksempel klær laget av ull eller skinn. Videre unngår veganere å støtte oppunder underholdning der dyr misbrukes, og de bruker ikke kosmetikk som er dyretestet eller inneholder animalske ingredienser.

Fruktianisme

Fruktianere ønsker å unngå å skade eller drepe plantene. De spiser derfor bare frukter, bær, nøtter og frø – også agurker, tomat og andre (botanisk sett) frukter eller bær selv om disse markedsføres som grønnsaker. De unngår altså bladgrønnsaker og rotvekster. Enkelte fagfolk mener at fruktiansk diett medfører mangel på proteiner og derfor kan medføre en helserisiko.

Tilhengere av «levende mat»-prinsippet

Levende mat eller råkost betegner at all mat som spises ikke er oppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener det er viktig å spise vegetabiler som er nærmest mulig sin originale tilstand. En oliven er for eksempel perfekt mat alene fordi den har flere næringsgoder. Derimot anser de olivenolje som separert fra sin naturlige tilstand da man har fjernet mye av det som gjør den perfekt.

Makrobiotikere

Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i Orienten. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % belgfrukter, og 5–10 % frukt og alger. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

Ayurvedikere

Ifølge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vata-er og pitta-er er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de kapha-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

Ikke vegetarianere, men...

I tillegg til de egentlige vegetarianere finnes grupper hvis livsstil omfatter forskjellige former for redusert kjøttforbruk, vanligvis ut fra hensyn til helse og miljø.

Fleksitarianere

Fleksitarianere (eller semi-vegetarianere) ønsker gjerne å spise mye eller mest vegetarisk, men spiser også kjøtt og/eller fisk av og til.

Pescetarianere

Spiser fisk i tillegg til plantebasert mat.

Friganisme

Se også: Friganisme

Friganisme (av engelsk freegan, av free = gratis og vegan) er en livsstil som skal ha opphav blant veganere. Den er likevel ikke pr. definisjon vegansk eller vegetarisk, men fører som regel i det minste til et redusert kjøttforbruk. Friganismen er basert på begrenset deltakelse i den konvensjonelle (penge-)økonomi og minimalt forbruk av ressurser, og rettet mot kjøp-og-kast-samfunnet. Friganere samler inn og spiser (eller gir bort eller bytter) mat og andre produkter som er kastet pga. utgått holdbarhetsdato, skadet emballasje eller av andre årsaker, men som likevel er fullt spiselig og i god stand. Friganere omfavner samfunnet, generøsitet, sosial utfordring, frihet, samarbeid og deling i opposisjon til et samfunn basert på sløseri, moralsk apati, konkurranse, konformitet og grådighet. – Jf. sirkulær økonomi.

Begrunnelser for vegetarianisme

De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere av følgende grunner:

Helse

Det er bred faglig enighet om at vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. En balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere.

Ettersom planter befinner seg lengst nede på næringskjeden, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr som spiser disse. Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, dess mer konsentreres miljøgiftene. Dette fenomenet kalles «biomagnifikasjon». Dette problemet angår for eksempel miljøgifter som kvikksølv og polyklorerte bifenyler (PCB). Plantekost inneholder følgelig mindre slike tungmetaller og miljøgifter per energienhet.

Miljøvern

Produksjon av kjøtt krever store ressurser og bidrar til reduksjon av regnskog, ødeleggelse av jordsmonn og klimagassutslipp. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av soya, som transporteres til Norge og resten av Vesten fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med ørkenspredning, vannmangel og forsaltning. I Afrika skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som Costa Rica og Panama beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har økt fem ganger siden 1950. Dette økende kjøttforbruket i verden ødelegger miljøet. Produksjon av kjøtt krever jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

Dyrevern

Noen velger å bli vegetarianere eller veganere på grunn av de lidelser dyrene gjennomgår i det industrielle husdyrholdet. Generelt er vårt forhold til dyr sentralt for en del vegetarianere.

Senere års forskning viser at fisk føler smerte, og den norske dyrevelferdsloven gjelder også for fisk, tifotkrepser, blekksprut og honningbier.

Kuriositet

Ifølge Guinness World Records er den eldste vegetariske restauranten med kontinuerlig drift Haus Hiltl i Zürich, Sveits, grunnlagt 3. juli 1898.

Litteratur

• Sundqvist, Inga-Britta; Hovig, Ingrid Espelid, red. (2002): Vegetarisk kokebok. ISBN 9788205276390.
• Foe, Jonathan Safran (2010). Å spise dyr. ISBN 9788205400863.

Eksterne lenker

•  (en) Vegetarianism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norsk Vegetarforening
• Vegetarmat.org