Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Koritrappe

art i trappefamilien

Koritrappe (Ardeotis kori) er en meget stor fugl i trappefamilien (Otididae) og inngår som sådan i slekten Ardeotis, som består av fire arter. Arten er utbredt i Afrika sør for Sahara, der den finnes i to distinkte populasjoner. En østlig og en sørlig populasjon, som representerer hvert sitt takson. Arten regnes ikke som truet, men den står oppført som nær truetIUCNs rødliste.[1] Hannen er trolig verdens tyngste flygedyktige fugl.

Koritrappe
Nomenklatur
Ardeotis kori
(Burchell, 1822)
Populærnavn
koritrappe
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenTrappefugler
FamilieTrappefamilien
SlektArdeotis
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet

Økologi
Habitat: savanne og flatt, tørt og åpent terreng med kortvokste urter, gress og ulike typer kratt
Utbredelse: Afrika sør for Sahara
Inndelt i

Biologi

rediger
 
Stjerten kan reises og spres ut i vifteform
 
Hannen kan også bruse med halsfjærene

Hannen kan bli cirka 120 cm høy og veier typisk 10,9–19 kg; hunnen blir betydelig mindre og måler cirka 90 cm i høyde og veier typisk rundt 5,9 kg.[2] Vingesprennet utgjør normalt 230–275 cm.

Fjærdrakten er brun med fine bleke innslag på ryggen, vingene og hovedtyngden av stjerten. Over skuldrene og nakken har den et smalt sort fjærbånd. Langs flankene har den et hvitt felt med innslag av sorte små flekker, mens undersiden er nærmest hvit. Halsen er lang og har grå-melerte brusfjær til ned på overbrystet, mens hodet er langstrakt og avspisset mot det grålig beinfargede nebbet. Issen har sorte fjær som ender i en kort bakovervendt fjærpryd i bakhodet. Resten av hodet er hvitt, med ei sort stripe som renner bakover fra øynene. Stjerten kan reises og spres ut i vifteform. Hunnen ligner hannen, men hun har små innslag av sorte prikker i framkant av øynene. Fjæra på issen har dessuten innslag av grått. Den undre ekstremitetene er lange, kraftige og lys grågule.[2]

Arten er stort sett stasjonær (standfugl) og trives på savanne og i flatt, tørt og åpent terreng med kortvokste urter, gress og ulike typer kratt, typisk opp til 2 000 moh.[2] Fuglene eter et bredt utvalg av vegetabilsk og animalsk føde, som frø, bær, knoller, snegler, insekter (hovedsakelig rettvinger), smågnagere, øgler og slanger, samt fugleegg, fugleunger og åtsler etter spesielt trafikkuhell.[2]

Koritrapper hekker i perioden septemberfebruar i sør og desemberaugust i øst. Redet er som regel ei grop i bakken, av og til fôret med litt gress og som oftest plassert inntil noe, som en større stein eller ei grasstufse og lignende. Hunnen legger normalt 1–2 egg og inkubasjonstiden er cirka 25 dager. Hekkesuksessen er større i regntiden. Er det tørt hender det at hunnen bare legger ett egg.[2]

Når hekketiden er over kan hannene vandre noe. I Etosha nasjonalpark ble 19 fugler radiomerket, og data viser at hannene kunne vandre opp til 90 km, mens hunnene stort sett var stasjonære.[2]

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ BirdLife International. 2016. Ardeotis kori. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22691928A93329549. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22691928A93329549.en. Downloaded on 07 July 2020.
  2. ^ a b c d e f Collar, N. and E. F. J. Garcia (2020). Kori Bustard (Ardeotis kori), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.korbus1.01
  3. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Bustards (Otididae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.otidid1.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger