Vere Gordon Childe
Vere Gordon Childe (født 14. april 1892 i Sydney, Australia, død 19. oktober 1957 i Greater Blue Mountains i New South Wales, Australia), var en australsk arkeolog, mest kjent for utgravningen av en unik neolittisk boplass ved Skara Brae på Orknøyene, Skottland. Innenfor arkeologisk teori hadde han et marxistisk ståsted, noe som påvirket hans ideer om forhistorien. Childe er også kjent for å stå bak bak konseptene om Den neolittiske revolusjonen og Den urbane revolusjonen, og han var en av de første arkeologene som forsøkte å sette arkeologiske oppdagelser inn i en større europeisk og verdensomspennende kontekst.
| Vere Gordon Childe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. apr. 1892[1][2][3][4] Sydney[5] | ||
| Død | 19. okt. 1957[1][2][3][4] (65 år) Blackheath[5] | ||
| Beskjeftigelse | Klassisk filolog, forhistoriker, universitetslærer (1927–1946), fagforeningsperson, bibliotekar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Sydney[5] The Queen's College | ||
| Parti | Australian Labor Party | ||
| Nasjonalitet | Australia[5] | ||
| Medlem av | Akademie der Wissenschaften der DDR Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Society of Antiquaries of Scotland | ||
Childe var bosatt i Europa mellom 1921 og 1956. Han var ansatt som professor i arkeologi ved Universitetet i Edinburgh fra 1927 til 1946 og i London mellom 1946 og 1956.
Publikasjoner
rediger- The Dawn of European Civilization (1925)
- The Danube in Prehistory (1929)
- The Bronze Age (1930)
- New Light on the Most Ancient East (1935)
- Prehistory of Scotland (1935)
- Man Makes Himself (1936, andre utgave i 1951)
- Prehistoric communities of the British Isles (1940, andre utgave i 1947)
- What Happened in History (1942)
- Progress and Archaeology (1944, 1945)
- History (1947)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som V. Gordon Childe, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/V-Gordon-Childe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11625[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15196[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Chambers Biographical Dictionary (1990 edition)[Hentet fra Wikidata]