Zhang Zuolin

Zhang Zuolin (kinesisk: 张作霖, pinyin: Zhāng Zuòlín, Wade-Giles: Chang Tso-lin; født sannsynligvis 19. mars 1873 i Haicheng i provinsen Liaoning i Kina, myrdet 4. juni 1928 i Mukden i Kina) var en kinesisk militær og politiker. i sin livstid var han mest kjent som krigsherre i Mandsjuria.

Zhang Zuolin
Født		19. mars 1875 Haicheng
Død		4. juni 1928 (53 år) Shenyang
Beskjeftigelse		Politiker, krigsherre
Embete		Taiwans president (1927–1928)
Akademisk grad		Embetsmannskandidat på palassnivå (avlagt prøve: 1757 Imperial Examination)
Ektefelle		Shouyi
Barn		Zhang Xueliang Zhang Xueming Zhang Xuesi Zhang Xuesen
Parti		Kuomintang
Nasjonalitet		Republikken Kina Qing-dynastiet
Medlem av		Fengtianklikken
Zhang Zuolin på Commons

Liv og virke

Zhangs Zuolins opphav og tidlige barndom er hyllet i mørke; fødested og -år er omstridt av enkelte. Han fikk ingen skolegang og gjorde seg først bemerket under den russisk-japanske krig 1904-05, som anfører av friskarer som med japansk støtte bekjempet russerne i Mandsjuria.

Etter freden i Portsmouthtraktaten i 1905 trådte Zhang og hans menn i inn kinesisk tjeneste, han ble raskt forfremmet militært og ble i samband med Xinhairevolusjonen i 1911 militærguvernør i provinsen Fengtien med forvaltningssete i Mukden.

Zhang tjente trofast under Yuan Shikai frem til den monarkiske bevegelses tilbakeslag i 1916, da han forlot Yuans parti. Han bistod i 1917 Duan Qirui med å slå ned general Zhang Xuns monarkiske kuppforsøk 1917 og styrte fra 1918 temmelig selvstendig de tre mandsjuriske provinsene Fengtian, Jilin og Heilungjiang med tittelen høyeste militærbefalingsmann.

Zhang spilte en svært fremtredende rolle under de stadige borgerkrigene som leder av Fengtianklikken. Slik samvirket han i 1920 med provinsguvernør Wu Peifu for å få slutt på det Japan-allierte Anfu-klubbens makt over sentralregjeringen i Beijing. Han kom deretter snart i konflikt med Wu Peifu – de kriget mot hverandre særlig heftig i 1922 og 1924 og innsatte det sistnevnte år, sammen med den fra Wu Peifu frafalne «kristne general» Feng Yuxiang, Duan Qirui til provisorisk president.

I den senere del av 1920-årene bekjempet Zhang energisk den sovjetiske innflytelse i Kina og stod en tid på temmelig vennskapelig fot med Japan. Han lyktes i 1926, med bistand fra sin sønn Zhang Xueliang, kalt «den unge general», å gjøre Feng Yuxiangs stilling i Beijing uholdbar (denne begav seg da på «studiereise» til Russland) samt å i Mandsjuria undertrykke et farlig opprørsforsøk av en underordnet befalingsmann.

I juni 1926 okkuperte Zhang Beijing og stilte seg i spissen for det som da formelt var Republikken Kinas internasjonalt anerkjente regjering. Hans stilling i Nordkina ble imidlertid truet av Chiang Kai-sheks nordekspedisjon, og i mai 1928 ble Zhangs Fengtianhær tvunget til retrett mot hovedstaden.

Bombeattentat, død: Den 3. juni forlot Zhang Beijing med et tog som den påfølgende dag ble utsatt for et bombeattentat da toget passerte jernbanestasjonen Huanggutun utenfor Mukden. Zhang ble hardt skadet og døde et par timer senere. Bak angrepet stod den japanske Guandonghæren, som ved å rydde Zhang av veien ville styrke den japanske innflytelse i det søndre Mandsjuria.

Zhang Xueliang overtok sin fars stilling og var Mandsjurias krigsherre helt til Japan fordrev hans hær og skapte marionettstaten Manchukuo.

Litteratur

• Ronald Suleski: Civil Government in Warlord China: Tradition, Modernization and Manchuria, Peter Lang, New York 2002.
• Carl Taube: Från Liao Ho till Gula floden: Tre år med den mandschuriska armén i fält. Stockholm: Albert Bonniers förlag, 1928.