salve

Norsk

Substantiv

salve m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. medikament til å smøre på huden, har til forskjell fra f.eks. kremer gjerne medisinsk grunnlag

Etymologi

Fra middelnedertysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei salve	salva	salver	salvene	(bokmål/nynorsk)
salve	salven	salver	salvene	(bokmål/riksmål)
ein salve	salven	salvar	salvane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

medikament

engelsk: ointment en(en)

Verb

salve (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (religion) å smøre olje på hode eller kropp i forbindelse med velsignelse.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å salve, salva	salvar	salva	har salva	salv, salve, salva	salvande	salvast	(nynorsk)
å salve	salver	salva	har salva	salv	salvende	salves	(bokmål)
å salve	salver	salvet	har salvet	salv	salvende	salves	(bokmål/riksmål)