ve
Norsk
redigerSubstantiv 1
rediger- jevnlige «tak» i livmoren rett før barnefødsel; oftest i flertall
- Hun hadde kraftige veer nå.
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein ve | veen | vear | veane | (nynorsk) |
en ve | veen | veer | veene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerlivmorsammentrekning
|
omtanke
Substantiv 2
rediger- omtanke for andre mennesker
- Han tenkte på de andres ve og vel.
- fredhellig sted i norrøn tid
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ve | veet | ve | veene | (bokmål/riksmål) |
ve | veet | ve | vea | (bokmål) |
eit ve | veet | ve | vea | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerfredhellig sted
Interjeksjon
redigerve (bokmål/riksmål/nynorsk)
- brukt som uttrykk for stor sorg og fortvilelse
- Akk og ve. Hvordan skal det gå nå?
- Jeg sier: Ve den som er født under en uheldig stjerne.
Oversettelser
rediger
Flerspråklig
redigerForkortelse
redigerve
Synonymer
rediger- ven (ISO 639-2, ISO 639-3)
Slovensk
redigerPronomen
redigerve
- dere (hunkjønn/intetkjønn)
Uttale
rediger- IPA: [ʋeː]
Grammatikk
redigernominativ | ve |
---|---|
genitiv | vas |
dativ | vam |
akkusativ | vas |
lokativ | vas |
instrumentalis | vami |
Verb
redigerve
- bøyningsform av vedeti