Bruce McLaren
Bruce McLaren | |||
---|---|---|---|
Født | 30. aug. 1937[1][2][3][4] Auckland | ||
Død | 2. juni 1970[1][2][3][4] (32 år) Goodwood Circuit | ||
Beskjeftigelse | Motorsykkelsportsutøver, racerbilfører, ingeniør, Formel 1-fører | ||
Utdannet ved | Auckland University of Technology | ||
Nasjonalitet | New Zealand | ||
Utmerkelser | Motorsports Hall of Fame of America New Zealand Sports Hall of Fame Segrave Trophy (1969)[5] | ||
Formel 1-karriere | |||
Sesonger | 1958 - 1970 | ||
Konstruktører | Cooper, McLaren, Eagle | ||
Verdensmester | 0 | ||
Løp | 104 (100 starter) | ||
Seiere | 4 | ||
Pallplasseringer | 27 | ||
Pole positions | 0 | ||
Raskeste runder | 3 | ||
Poeng | 188,5 (196,5)[6] | ||
Debut | Tysklands Grand Prix 1958 | ||
Første seier | USAs Grand Prix 1959 | ||
Siste seier | Belgias Grand Prix 1968 | ||
Siste løp | Monacos Grand Prix 1970 | ||
Plassering 1969 | 3. | ||
Bruce Leslie McLaren (født 30. august 1937 i Auckland, New Zealand, død 2. juni 1970 på Goodwood Circuit, England) var en racerbil-designer og -fører, ingeniør og oppfinner. Han var grunnlegger av racingteamet McLaren, som har vært et av de mest framgangsrike i Formel 1s historie, med 20 verdensmesterskap til sammen på McLarens biler og førere.
Personlig liv
[rediger | rediger kilde]McLaren gikk på Meadowbank Primary School i Auckland. Hans foreldre, Les og Ruth McLaren, eide en servicestasjon og et verksted i Upland Road i forstaden Remuera i Auckland, hvor unge Bruce tilbrakte en oppvekst gjennomsyret av biler og praktisk maskinteknikk.[7] Da han var ni år gammel fikk han Perthes sykdom i hofta, som medførte at hans venstre fot ble kortere enn den høyre. Han tilbrakte to år i strekk, og haltet ofte litt senere i livet. I 1961 giftet han seg med sin kone Patty og de fikk datteren Amanda den 20. november 1965.
Karriere
[rediger | rediger kilde]New Zealand
[rediger | rediger kilde]I 1952 deltok Bruce, som da var 14 år gammel, i sin første konkurranse, et lokalt bakkeløp hvor han kjørte en Austin 7 Ulster.[7] To år senere deltok han i sitt første virkelige race og viste lovende takter. De neste årene fortsatte han å kjøre løp i hjemlandet, med biler som en Ford 10 og en Austin-Healey, og i en F2 Cooper-Climax deltok han i New Zealand Grand Prix i 1958. Her ble også den kjente australske racerføreren Jack Brabham oppmerksom på han. Med bakgrunn i hans åpenbare potensial ble han utvalgt til «Driver in Europe»-ordningen av New Zealands internasjonale Grand Prix-organisasjon.[7] Ordningen var laget for å gi lovende førere fra New Zealand muligheten til å konkurrere med og mot de beste i verden, og McLaren var den første mottakeren.
Cooper
[rediger | rediger kilde]I England ble han, etter invitasjon fra Jack Brabham, innlemmet i racingteamet Cooper. I 1958 kjørte han i Formel 2 og ble påmeldt til Tysklands Grand Prix på Nürburgring, hvor F2- og F1-biler konkurrerte sammen. Han forbløffet motorverdenen ved å bli først av F2-førerne og nummer fem totalt, i et startfelt med verdens beste førere. I 1959-sesongen ble han forfremmet til Coopers Formel 1-stall, hvor han kjørte sammen med sin mentor Jack Brabham. I USAs Grand Prix senere samme år vant McLaren sin første F1-seier, som den yngste føreren til da, 22 år og 104 dager gammel. Denne rekorden ble ikke slått før 44 år senere, da Fernando Alonso vant Ungarns Grand Prix 2003 i en alder av 22 år og 26 dager. Sebastian Vettel, hadde rekorden frem til i 2016, etter han vant da han var 21 år og 72 dager da han i 2008 vant sitt første løp. Nåværende rekordholder er Max Verstappen, som vant i 2016, da 18 år og 229 dager gammel. I sin andre VM-sesong kom McLaren på andreplass sammenlagt bak Jack Brabham, med seks pallplasseringer og seier i Argentinas Grand Prix. McLaren fortsatte å kjøre for Cooper helt til 1965, men begynte også å utvikle og bygge sine egne racerbiler. Med disse kjørte han i forskjellige mesterskap for racingteamet som han grunnla i 1963.[7]
Konstruktør
[rediger | rediger kilde]I 1966 forlot han Cooper og startet sitt eget Formel 1-team. Den første bilen var McLaren M2B og med den oppnådde han tre VM-poeng i sin første F1-sesong. Han hentet inn landsmannen Chris Amon som andrefører, men da han i McLaren-teamets første tid bare hadde den ene F1-bilen ble Amon brukt som sjåfør i Can Am-mesterskapet. Amon gikk til Ferrari i 1967, og i 1968 fikk Bruce McLaren Denny Hulme, også han fra New Zealand, til å kjøre for McLaren-teamet. Hulme hadde tidligere kjørt for Brabham, hvor han også ble verdensmester i 1967.
Med McLaren og Hulme som førere gikk det bedre for laget i de påfølgende årene. De avsluttet 1968-sesongen på tredje (Hulme) og femte (McLaren) plass i førermesterskapet og i konstruktørmesterskapet kom de på andreplass bak Lotus. I 1969-sesongen kom Bruce McLaren på tredjeplass i førermesterskapet. Foran 1970-sesongen var han en av flere VM-favoritter, ettersom den suverene verdensmesteren fra 1969, Jackie Stewart, ikke ble ansett å være like dominant i den nye March-bilen. Men det skulle gå annerledes.
Død
[rediger | rediger kilde]2. juni 1970 forulykket Bruce McLaren under testing av den nye Can Am-bilen McLaren M8D på Goodwood-banen. Ulykken skjedde da deler av karosseriet bak på bilen løsnet i høy hastighet på Lavant-rettstrekket like før Woodcote-svingen. Med bortfallet av marktrykk ble bilen destabilisert og spant ut av banen og traff en murvegg i 200 km/t. I det voldsomme sammenstøtet ble Bruce McLaren kastet ut av bilen og døde.
Etter hans død ble laget videreført av hans kone Patty, under ledelse av teamsjefen Teddy Mayer og med støtte av Denny Hulme, som fortsatte som McLaren-fører til han la opp etter 1974-sesongen.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Fullstendige Formel 1-resultater
[rediger | rediger kilde](Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
Noter til tabellen:
- Note 1: - McLaren var ikke berettiget til poeng i Tysklands Grand Prix 1958 fordi han kjørte en Formel 2-bil.
F1-løp utenom verdensmesterskapet
[rediger | rediger kilde](Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv indikerer raskeste runde)
År | Team | Chassis | Motor | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 | 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 | 20 | 21 |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1961 | LOM |
GLV |
PAU |
BRX 2 |
VIE |
AIN 2 |
SIR WD |
NAP |
LON |
SIL Ret |
SOL 4 |
KAN |
DAN |
MOD |
FLG |
OUL 3 |
LEW |
VAL |
RAN |
NAT |
RSA | |||
1962 | CAP |
BRX |
LOM |
LAV 1 |
GLV 2 |
PAU |
AIN 2 |
INT 5 |
NAP |
MAL |
CLP 3 |
RMS 1 |
SOL |
KAN |
MED |
DAN |
OUL Ret |
MEX Ret |
RAN |
NAT |
||||
1963 | LOM 4 |
GLV 2 |
PAU |
IMO |
SIR |
AIN 5 |
INT 2 |
ROM |
SOL |
KAN |
MED |
AUT |
OUL 6 |
RAN |
||||||||||
1964 | DMT 3 |
NWT Ret |
SIR |
AIN Ret |
INT 15 |
SOL |
MED |
RAN |
||||||||||||||||
1965 | ROC 5 |
SIR |
SMT 4 |
INT 6 |
MED |
RAN |
||||||||||||||||||
1967 | ROC Ret |
SPR 5 |
INT 5 |
SIR |
OUL |
ESP |
||||||||||||||||||
1968 | ROC 1 |
INT 2 |
OUL |
|||||||||||||||||||||
1969 | ROC Ret |
INT 6 |
MAD |
OUL |
||||||||||||||||||||
1970 | ROC Ret |
INT 4 |
OUL |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bruce-Leslie-McLaren, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 17788850p[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Bruce Leslie McLaren, Find a Grave-ID 12763417, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ck603q, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalautomobileclub.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fram til 1990 ble ikke alle poengene som en fører scoret i løpene regnet med i mesterskapssammendraget (se Liste over poengsystemer i Formel 1 for mer informasjon). Tall uten parentes er mesterskapspoeng, men tall i parentes er totalt scorede poeng.
- ^ a b c d «McLaren – Motor Racing Heritage». «History & Heritage» på McLaren Automotives nettsted. McLaren Automotive. Arkivert fra originalen 20. august 2011. Besøkt 3. september 2011.