Ishockey under Vinter-OL 1988
Ishockey under Vinter-OL 1988 | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Arrangement | ||||||
Dato | 13.–28. februar 1988 | |||||
Vertsland | Canada | |||||
Vertsbyer | Calgary | |||||
Arenaer | Olympic Saddledome Stampede Corral Father David Bauer Olympic Arena | |||||
Plasseringer | ||||||
Mester | Sovjetunionen (7. tittel) | |||||
Andreplass | Finland | |||||
Tredjeplass | Sverige | |||||
Fjerdeplass | Canada | |||||
Turneringsstatistikk | ||||||
Kamper | 42 | |||||
Mål | 316 (7.52 i snitt) | |||||
Tilskuere | 424 000 (10 095 i snitt) | |||||
Toppscorer | Vladimir Krutov (URS) (15 poeng) | |||||
Navigasjon | ||||||
|
Ishockey under Vinter-OL 1988 | |
---|---|
Turnering | |
Menn | |
Tropper | |
Menn | |
Kvalifisering | |
Menn | |
1984 | 1992 |
Ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988 ble arrangert fra 13. til 28. februar 1988. Kampene ble spilt i Olympic Saddledome, Stampede Corral og Father David Bauer Olympic Arena i Calgary, Alberta, Canada. Tolv lag deltok i ishockeyturneringen under Vinter-OL 1988. To grupper med seks lag i hver, der de tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalegruppen. Sovjetunionen var de regjerende olympiske mesterne.
For første gang noensinne fikk profesjonelle spillere delta i OL etter at Den internasjonale olympiske komité (IOK) i oktober 1986 hadde vedtatt å åpne turneringen for alle spillere uansett om deres status som amatører eller profesjonelle fra 1988.[1][2] Verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, National Hockey League (NHL), valgte ikke å frigi spillerne til å delta i OL ettersom at turneringen ble avholdt i midten av ligaens grunnserie.[3][4]
Sovjetunionen vant sin syvende OL-tittel. Turneringen er den eneste i Nord-Amerika som ikke ble vunnet av enten Canada eller USA. Etter tre tap på rad året før — sølv ved ishockey-VM i Wien, finaletap i Canada Cup og tap til Canada i Izvestija-turenringen på hjemmebane — ble det spekulert i om Viktor Tikhonov skulle avgå som trener for det sovjetiske landslaget. Ledet an av Igor Larionov og Vjatsjeslav Fetisovs suverene spill dominerte «The Big Red Machine» turneringen og tapte kun én kamp turneringen – til Finland etter at gullet allerede var sikret.[5]
Finland fikk sitt internasjonale gjennombrudd ved denne turneringen: etter et skuffende 1–2-tap til Sveits i åpningskampen spilte finnene uavgjort 3–3 mot Sverige og slo Canada 3–1 i gruppespillet. I finalen sto Finland for turneringens største skrell da de beseiret Sovjetunionen 2–1 i finalerunden. Finland fikk ikke kun sin første seier noensinne over russerne i VM eller- OL-sammenheng, men finnene vant sølv tok for første gang i historien OL-medalje.[6][7] Sverige vant bronse.
Det var store forventninger til vertsnasjonen Canada, som ble ansett som en gullmedaljekandidat for første gang siden 1968 etter at de beseiret de sovjetiske favorittene to ganger i oppkjøringen til OL, blant annet ved den årlige Izvestija-turneringen som ble arrangert i desember 1987 i Moskva. Canadierne endte istedet på en skuddende fjerdeplass etter tap til Finland i gruppespillet og tap på 0–5 til Sovjet i finalerunden. På tross av bruken av tidligere NHL-spillere og andre profesjonelle spillere så slet canadierne med målproduksjonen gjennom hele turneringen.[8][9] Tsjekkoslovakia, som var utfordret av at målvaktene Jaromír Šindel slet med feber og Dominik Hašek ute av form etter et lengre skadefravær, skuffet også i turneringen. Tapet til Vest-Tyskland satte sitt preg på resten av turneringen og Tsjekkoslovakia oppnådde med en sjetteplass sin dårligste OL-plassering siden 1928.
Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) arrangerte ikke VM-turnering siden det var OL-år. Lag som ikke deltok i OL ble invitert til å konkurrere i Thayer Tutt Trophy-turneringen.
Medaljevinnere
[rediger | rediger kilde]Program
[rediger | rediger kilde]Dato Turnering |
13. 2. | 14. 2. | 15. 2. | 16. 2. | 17. 2. | 18. 2. | 19. 2. | 20. 2. | 21. 2. | 22. 2. | 23. 2. | 24. 2. | 25. 2. | 26. 2. | 27. 2. | 28. 2. |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Menn | GS | GS | GS | GS | GS | GS | GS | GS | GS | GS | PK | FR | PK | FR | FR | FR |
GS | Gruppespill | PK | Plasseringskamper | FR | Finalerunde |
Arenaer
[rediger | rediger kilde]Calgary | ||
---|---|---|
Olympic Saddledome | Stampede Corral | Father David Bauer Olympic Arena |
Åpnet: 1983 | Åpnet: 1950 | Åpnet: 1963 |
Kapasitet: 20 000 | Kapasitet: 6 479 | Kapasitet: 2 000 |
Ishockey under Vinter-OL 1988 (Canada) |
Kvalifisering
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1988 – Kvalifisering
De elleve beste lagene ved ishockey-VM 1987 (åtte fra A-VM og de tre beste fra B-VM) var direkte kvalifisert til turneringen. Det 12. rangerte laget skulle spille mot vinneren av C-VM om den siste OL-plassen.
Dato | Sted | Antall plasser | Kvalifiserte land | |
---|---|---|---|---|
De 8 beste ved A-VM i ishockey 1987 |
17. april. – 3. mai 1987 | Wien | 8 | Canada Finland Sovjetunionen Sveits Sverige Tsjekkoslovakia USA Vest-Tyskland |
De 3 beste ved B-VM i ishockey 1987 |
26. mars – 5. april 1987 | Canazei | 3 | Polen Norge Østerrike |
Playoff om den siste OL-plassen |
11. – 12. april 1987 | Ratingen | 1 | Frankrike |
I alt | 12 |
Format
[rediger | rediger kilde]Turneringsformatet var stort sett uendret siden det ble introdusert ved Vinter-OL 1980.
Spilleformat
[rediger | rediger kilde]I gruppespillet ble de tolv lagene inndelt i to grupper med seks lag i hver. Lagene skulle spille en round robin på fem gruppespillskamper mot på forhånd kjente motstandere. De tre beste lagene i hver gruppe gikk videre til finalerunden mens de resterende lagene skulle spille plasseringskamper om 7., 9. og 11. plass.[10]
Finalerunden ble også spilt som en enkelt round robin hvor de tre beste vant medaljer. Lagene i finalerunden tok med poengene fra kampene spilt mot de andre kvalifiserte lagene fra egen gruppe i gruppespillet. I tilfelle av uavgjort i sluttstillingen ville målforskjell være den avgjørende tiebreakeren.[10]
Organisasjonskomitéen Olympiques Calgary Olympics '88 (OCO'88) ønsket å fornye turneringen ved å øke antallet av kamper for de mere konkurransedyktige lagene. I forrige OL-turneringer var det kun de fire beste lagene gikk videre fra gruppespillet. Calgary hadde i stedet til hensikt å la seks lag avansere, noe som hadde effekten av å øke det totale antallet ishockeykamper i OL fra 36 til 42.[11] Den internasjonale olympiske komité (IOK) klarte å overbevise IIHF om å la OCO'88 få planlegge kampprogrammet etter at seedingen hadde funnet sted for å sikre at de antatt mest populære kampene ble spilt i Olympic Saddledome med høyere kapasitet. Derimot var IIHF motvillige til å øke antallet av kamper i turneringen da dette ville forlenge pausen for de europeiske ligaene. Til slutt inngikk IIHF og IOK ett kompromiss hvor IIHF i bytte mot det økte antallet kamper fikk økonomisk kompensasjon til av IOK.[11]
Poengsystem
[rediger | rediger kilde]I alle kampene ble poengene utdelt som følger:
- 2 poeng for seier
- 1 poeng til hvert lag i tilfelle av uavgjort
- 0 poeng for tap
Spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse
[rediger | rediger kilde]Hvis en plasseringskamp endte uavgjort etter ordinær spilletid skulle kampen avgjøres med spilleforlengelse og straffeslagskonkurranse. Det skulle spilles inntil 10 min spilleforlengelse som ble avgjort når et av lagene scoret («sudden death»). Dersom kampen fortsatt ikke var kommet til avgjørelse skulle det avholdes straffeslagkonkurranse.
I straffeslagskonkurransen skulle begge lag ta fem straffer hver med forskjellige spillere. Spillerne på begge lag skulle ta straffeslagene annenhver gang helt til det avgjørende målet var scoret. Hvis stillingen fortsatt var uavgjort etter at begge lag hadde tatt fem straffeslag, skulle prosedyren fortsette med en tie-break-duell med en spiller fra hvert lag. Lagene byttet rekkefølge på hvem som skyter først. Disse straffene kunne tas av de samme spillerne som tidligere eller laget kunne velge å bruke nye spillere. Det betyr at samme spiller kunne ta alle straffene for sitt lag i tie-break-duellen. Kampen ble avsluttet så snart en duell mellom to spillere ga det avgjørende resultatet.[12]
IOC tillater profesjonelle utøvere
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Grunnleggeren av de moderne olympiske lekene, Pierre de Coubertin, var sterkt påvirket av aristokratiets etos om idretten som en viktig del av danningen hvor øving eller trening ble ansett jevngodt med juks. De som praktiserte en idrett profesjonelt, ble dermed ansett å ha en urettferdig fordel. Derfor var profesjonelle ishockeyspillere utelukket fra Vinter-OL fra begynnelsen.
Etter hvert som klassestrukturen utviklet seg gjennom det 20. århundre, ble definisjonen av amatørutøveren utdatert. Særlig var Canada kritiske til statsstøtten som de østeuropeiske landene ga til «fulltids amatøridrettsutøvere», som de mente eroderte amatørideologien og ga de vestlige amatørspillerne en ulempe. På midten av 1960-tallet følte Canadian Amateur Hockey Association (CAHA) at deres amatørspillere ikke lenger var konkurransedyktige mot de europeiske landslagene, og særlig statsamatørene fra Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia. De møtte motstand fra IIHF og IOK men fikk ved IIHFs årskongress i 1969 til å bruke ni profesjonelle spillere ved ishockey-VM 1970.[13] IIHF reverserte vedtaket i januar 1970 da IOK-president Avery Brundage advarte at beslutningen om å tillate profesjonelle spillere ville true ishockeyens status som olympisk idrettsgren. I protest trakk Canada seg fra internasjonal ishockey og erklærte de først ville returnere når ble åpnet for profesjonelle utøvere.[13] I 1975 vedtok IIHF å åpne verdensmesterskapet for profesjonelle utøvere fra 1976, og etter forhandlinger ledet av IIHF-president Günther Sabetzki returnerte Canada til internasjonal ishockey fra 1977.[14] OL-turneringen forble derimot forbeholdt for amatørutøvere, delvist fordi at National Hockey League (NHL), verdens mest prestisjefylte profesjonelle ishockeyliga, ikke var villige til å stoppe ligaen midt i sesongen for å la spillerne delta i OL, og delvist på grunn av IOK holdt seg til de tradisjonelle idealene og reglene om bruken av amatørutøvere.[15][16]
I forkant av Vinter-OL 1984 oppsto det seg en strid om hva som gjorde en spiller til en profesjonell, ettersom at tolkningen av amatørregelverket hadde vært uklart.[17] Etter et krisemøte kom IOK med følgende presisering av regelverket: en spiller var ikke «spilleberettiget dersom han har eller har hatt en kontrakt med NHL.» Dette gjorde at seks spillere — en østerriker, en nordmann, to italienere og to canadiere — ikke var spilleberettigede. Vedtaket belyste den åpenbare dobbeltmoralen og anakronismen i IOKs regelverk ettersom at kun NHL ble ansett som profesjonell liga, hvorimot spillere som hadde spilt i andre profesjonelle ligaer fikk spille. Den canadiske hockeyfunksjonæren Alan Eagleson, som var sjef for spillerfagforbundet National Hockey League Players' Association (NHLPA), kritiserte vedtaket og uttalte at regelen bare ble brukt på NHL og at profesjonelt kontrakterte spillere i europeiske ligaer fortsatt ble ansett som amatører. Murray Costello fra CAHA antydet at en canadisk tilbaketrekning fra IOC var mulig.
IOC tillater profesjonelle utøvere fra 1988
[rediger | rediger kilde]Striden mellom IOK og de profesjonelle interessene til idrettsgrenene ishockey, fotball og tennis førte til ett kompromiss i mars 1985, da IOK vedtok at profesjonelle utøvere under 23 år kunne delta i lekene.[18] Dette vedtaket ble utvidet i mars 1986, da IOK uttrykte at de vurderte å la alle utøvere uavhengig av deres status kunne delta i lekene.[19]
Den 15. oktober 1986 vedtok IOK at profesjonelle utøvere kunne delta i OL forutsatt det var godkjent av sin respektive særforbund.[1] Den 20. oktober bekreftet IIHF-president Günther Sabetzki at alle profesjonelle spillere, inkludert NHL-spillere, var spilleberettigede til å delta i OL.[20]
NHL avviser OL-deltakelse
[rediger | rediger kilde]NHL, derimot, var skeptiske, mens Canadas sportsminister Otto Jelinek (PC) oppfordret NHL om å justere spillterminen for 1987/88-sesongen for å la spillerne kunne være tilgjengelige for OL.[21][3] Den 17. januar 1987 avviste ligaen og NHL-president John Ziegler «utvetydig» forslaget da ligaen ikke var villig til å gi avkall på en inntjening på ca. 30 millioner USD for de tre ukene som ligaen måtte holde pause. Forslaget om at NHL-klubbene kunne stille enkeltspillere til rådighet til landslagene mens NHL-sesongen fortsatte ble også avvist:[3][4][2]
Jeg tror ikke det er rettferdig for kunden hvis vi sier: «Du har betalt $16 for billetten din — å, forresten, de neste tre ukene vil du ikke kunne se dine spillere som Gretzky, dine Paul Coffey og Ray Bourque og så videre.» Hva ville det gjøre med integriteten til ligaen?
NHL-president John Ziegler, Jr., 17. januar 1987.[3]
Seeding
[rediger | rediger kilde]Seedingen ble basert på landenes sluttplassering ved ishockey-VM 1987 (markert i parentes).
|
|
Dommere
[rediger | rediger kilde]IIHF utnevnte følgende dommere og linjedommere til å dømme kampene under turneringen:[22]
|
|
Tropper
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Ishockey under Vinter-OL 1988 – Tropper
Hvert lag skulle bestå av maksimalt 20 utespillere (løpere og backer) samt tre målvakter.
Første runde
[rediger | rediger kilde]Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.
Gruppe A
[rediger | rediger kilde]Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Kvalifisering |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Finland | 5 | 3 | 1 | 1 | 22 | 8 | +14 | 7[a] | Avansement til finalerunden |
2 | Sverige | 5 | 2 | 3 | 0 | 23 | 10 | +13 | 7[a] | |
3 | Canada | 5 | 3 | 1 | 1 | 17 | 12 | +5 | 7[a] | |
4 | Sveits | 5 | 3 | 0 | 2 | 19 | 10 | +9 | 6 | Plasseringskamper om 7. til 12. plass |
5 | Polen | 5 | 0 | 1 | 4 | 3 | 13 | −10 | 1[b] | |
6 | Frankrike | 5 | 1 | 0 | 4 | 10 | 41 | −31 | 0[b] |
Noter:
- ^ a b c Målforskjell: Finland +14, Sverige +13, Canada +5.
- ^ a b Polen vant opprinnelig kampen 6–2 men ble fratatt seieren på grunn av at Jarosław Morawiecki avga positiv dopingprøve for testosteron. Frankrike ble tilkjent seieren med 2–0 men fikk null poeng.
14. februar 1988 10:30 | Sverige | 13–2 (1–1, 9–1, 3–0) | Frankrike | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 2 500 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Peter Åslin | Målvakter | Patrick Foliot | Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 4 min | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
44 | Skudd | 17 |
14. februar 1988 14:30 | Polen | 0–1 (0–1, 0–0, 0–0) | Canada | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000 |
Kamprapport | |||||
---|---|---|---|---|---|
Gabriel Samolej | Målvakter | Andy Moog | Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Lasse Vanhanen (Finland) | ||
| |||||
4 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||
17 | Skudd | 29 |
14. februar 1988 18:30 | Sveits | 2–1 (2–0, 0–0, 0–1) | Finland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 10 000 |
Kamprapport | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Richard Bucher | Målvakter | Jukka Tammi | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen) | ||||||||
| |||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||
15 | Skudd | 33 |
16. februar 1988 10:00 | Sverige | 1–1 (0–0, 1–1, 0–0) | Polen | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000 |
Kamprapport | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Peter Lindmark | Målvakter | Andrzej Hanisz | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen) | |||||
| ||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 4 min | ||||||
32 | Skudd | 15 |
16. februar 1988 14:00 | Canada | 4–2 (0–0, 1–1, 3–1) | Sveits | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sean Burke | Målvakter | Richard Bucher | Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 10 min | ||||||||||||||||||
45 | Skudd | 23 |
16. februar 1988 18:15 | Finland | 10–1 (4–0, 4–0, 2–1) | Frankrike | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jarmo Myllys | Målvakter | Daniel Maric | Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 16 min | |||||||||||||||||||||||||||||||||
41 | Skudd | 20 |
18. februar 1988 14:00 | Frankrike | 2–0 ( (0–1, 0–1, 2–4) | Polen | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 4 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Patrick Foliot | Målvakter | Gabriel Samolej | Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Karl Korentschnig (Østerrike) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
22 min | Utvisningsminutter | 6 min | ||||||||||||||||||||||||
23 | Skudd | 31 |
18. februar 1988 14:15 | Sveits | 2–4 (0–3, 1–1, 1–0) | Sverige | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 8 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Richard Bucher (ut 20:00) Olivier Anken (inn 20:00) | Målvakter | Peter Lindmark | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Julian Górski (Polen) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 14 min | ||||||||||||||||||
12 | Skudd | 22 |
18. februar 1988 18:15 | Canada | 1–3 (0–3, 1–0, 0–0) | Finland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sean Burke | Målvakter | Jarmo Myllys | Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Ed Horne (USA) | |||||||||||
| ||||||||||||||
2 min | Utvisningsminutter | 8 min | ||||||||||||
39 | Skudd | 26 |
20. februar 1988 13:00 | Finland | 3–3 (0–1, 2–2, 1–0) | Sverige | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 17 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jarmo Myllys | Målvakter | Peter Lindmark | Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Ed Horne (USA) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 6 min | ||||||||||||||||||
17 | Skudd | 24 |
20. februar 1988 14:15 | Canada | 9–5 (7–3, 0–1, 2–1) | Frankrike | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 5 500 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Andy Moog | Målvakter | Jean-Marc Djian (ut 20:00) Patrick Foliot (inn 20:00) | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
10 min | Utvisningsminutter | 12 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
48 | Skudd | 20 |
20. februar 1988 18:15 | Polen | 1–4 (0–4, 0–0, 1–0) | Sveits | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 4 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Andrzej Hanisz (ut 20:00) Gabriel Samolej (inn 20:00) | Målvakter | Olivier Anken | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
23 min | Utvisningsminutter | 20 min | |||||||||||||||
22 | Skudd | 23 |
22. februar 1988 10:00 | Finland | 5–1 (1–1, 2–0, 2–0) | Polen | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jarmo Myllys | Målvakter | Gabriel Samolej | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Bjørn Lundby (Norge) Bob Porter (Canada) | |||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 2 min | ||||||||||||||||||
36 | Skudd | 18 |
22. februar 1988 14:00 | Sverige | 2–2 (1–1, 0–1, 1–0) | Canada | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Peter Lindmark | Målvakter | Sean Burke | Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Ed Horne (USA) | |||||||||||
| ||||||||||||||
2 min | Utvisningsminutter | 0 min | ||||||||||||
30 | Skudd | 25 |
22. februar 1988 18:30 | Frankrike | 0–9 (0–1, 0–3, 0–5) | Sveits | Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 1 500 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Patrick Foliot (ut 44:06) Daniel Maric (inn 44:06) | Målvakter | Olivier Anken | Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
20 min | Utvisningsminutter | 14 min | |||||||||||||||||||||||||||
30 | Skudd | 40 |
Gruppe B
[rediger | rediger kilde]Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | FINALE |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Sovjetunionen | 5 | 5 | 0 | 0 | 32 | 10 | +22 | 10 | Avansement til finalerunden |
2 | Vest-Tyskland | 5 | 4 | 0 | 1 | 19 | 12 | +7 | 8 | |
3 | Tsjekkoslovakia | 5 | 3 | 0 | 2 | 23 | 14 | +9 | 6 | |
4 | USA | 5 | 2 | 0 | 3 | 27 | 27 | 0 | 4 | Plasseringskamper om 7. til 12. plass |
5 | Østerrike | 5 | 0 | 1 | 4 | 12 | 29 | −17 | 1[a] | |
6 | Norge | 5 | 0 | 1 | 4 | 11 | 32 | −21 | 1[a] |
Noter:
13. februar 1988 14:30 | Tsjekkoslovakia | 1–2 (1–0, 0–1, 0–1) | Vest-Tyskland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 3 000 |
Kamprapport | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jaromír Šindel | Målvakter | Karl Friesen | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Doug Brousseau (Canada) | ||||||||
| |||||||||||
14 min | Utvisningsminutter | 14 min | |||||||||
31 | Skudd | 33 |
13. februar 1988 14:30 | Norge | 0–5 (0–0, 0–3, 0–2) | Sovjetunionen | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 7 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vern Mott | Målvakter | Sergej Mylnikov | Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 20 min | |||||||||||||||
12 | Skudd | 30 |
13. februar 1988 18:30 | Østerrike | 6–10 (1–2, 0–4, 5–4) | USA | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 15 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Brian Stankiewicz | Målvakter | Mike Richter (ut 52:21) Chris Terreri (inn 52:21) | Dommer: Milan Jirka (Tsjekkoslovakia) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Igor Prusov (Sovjetunionen) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
36 | Skudd | 40 |
15. februar 1988 14:15 | Norge | 3–7 (0–2, 1–3, 2–2) | Vest-Tyskland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 4 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vern Mott | Målvakter | Helmut de Raaf | Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Doug Brousseau (Canada) | |||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||
18 min | Utvisningsminutter | 26 min | ||||||||||||||||||||||||||||||
26 | Skudd | 41 |
15. februar 1988 18:00 | Sovjetunionen | 8–1 (3–1, 5–0, 0–0) | Østerrike | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 8 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sergej Mylnikov | Målvakter | Andreas Salat (inn 20:00) Robert Mack (inn 20:00) | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Ed Horne (USA) Julian Górski (Polen) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||||||||||||||
35 | Skudd | 18 |
15. februar 1988 18:15 | USA | 5–7 (3–1, 1–2, 1–4) | Tsjekkoslovakia | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mike Richter | Målvakter | Dominik Hašek (ut 06:08) Jaromír Šindel (inn 06:08) | Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Lasse Vanhanen (Finland) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 10 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
27 | Skudd | 32 |
17. februar 1988 14:00 | Vest-Tyskland | 3–1 (1–1, 1–0, 1–0) | Østerrike | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 6 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Karl Friesen | Målvakter | Brian Stankiewicz | Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bjørn Lundby (Norge) | |||||||||||
| ||||||||||||||
16 min | Utvisningsminutter | 12 min | ||||||||||||
32 | Skudd | 24 |
17. februar 1988 14:15 | Tsjekkoslovakia | 10–1 (1–0, 5–0, 4–1) | Norge | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jaromír Šindel | Målvakter | Jarl Eriksen | Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Bob Porter (Canada) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||
24 min | Utvisningsminutter | 33 min | |||||||||||||||||||||||||||||||||
35 | Skudd | 11 |
17. februar 1988 18:15 | Sovjetunionen | 7–5 (2–0, 4–2, 1–3) | USA | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sergej Mylnikov | Målvakter | Chris Terreri | Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Anders Ekhagen (Sverige) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 10 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
28 | Skudd | 31 |
19. februar 1988 14:00 | Tsjekkoslovakia | 4–0 (2–0, 1–0, 1–0) | Østerrike | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 2 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jaromír Šindel | Målvakter | Brian Stankiewicz | Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bjørn Lundby (Norge) | |||||||||||
| ||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 8 min | ||||||||||||
32 | Skudd | 18 |
19. februar 1988 14:15 | Vest-Tyskland | 3–6 (1–2, 1–2, 1–2) | Sovjetunionen | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Josef Schlickenrieder | Målvakter | Sergej Mylnikov | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Bob Porter (Canada) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 10 min | |||||||||||||||||||||||||||
20 | Skudd | 38 |
19. februar 1988 18:15 | USA | 6–3 (1–0, 3–2, 2–1) | Norge | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mike Richter | Målvakter | Vern Mott (ut 13:07) Tommy Skaarberg (inn 13:07, ut 20:00) Vern Mott (in 20:00) | Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Julian Górski (Polen) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
2 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||||||||||||||
34 | Skudd | 13 |
21. februar 1988 13:30 | Sovjetunionen | 6–1 (2–0, 3–0, 1–1) | Tsjekkoslovakia | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sergej Mylnikov | Målvakter | Jaromír Šindel (ut 27:41) Dominik Hašek (inn 27:41) | Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Bob Porter (Canada) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||||||||
44 | Skudd | 21 |
21. februar 1988 17:00 | Østerrike | 4–4 (1–1, 1–2, 2–1) | Norge | Stampede Corral, Calgary Tilskuere: 2 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Brian Stankiewicz | Målvakter | Vern Mott | Dommer: Herbert Vogt (Vest-Tyskland) Linjedommere: Julian Górski (Polen) Igor Prusov (Sovjetunionen) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
10 min | Utvisningsminutter | 14 min | ||||||||||||||||||||||||
26 | Skudd | 23 |
21. februar 1988 18:15 | Vest-Tyskland | 4–1 (2–0, 0–0, 2–1) | USA | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Karl Friesen | Målvakter | Mike Richter | Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||||||||
23 | Skudd | 34 |
Plasseringskamper
[rediger | rediger kilde]Lagene som endte på 4., 5. og 6. plass i hver gruppe skulle spille plasseringskamper mot hverandre om 7., 9. og 11. plass.
Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.
Kamp om 11. plass
[rediger | rediger kilde]23. februar 1988 14:15 | Norge | 6–8 e.str. (0–2, 3–3, 3–1, 0–0) (Str.konk.: 0–2) | Frankrike | Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 2 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vern Mott | Målvakter | Patrick Foliot | Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Doug Brousseau (Canada) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Løvdal Friis Billkvam Eikeland | Straffeslagskonkurranse 6–6 6–7 6–7 6–8 | Almasy Haas (GWS) Pajonkowski Bordeleau | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
4 min | Utvisningsminutter | 16 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
37 | Skudd | 34 |
Kamp om 9. plass
[rediger | rediger kilde]23. februar 1988 18:15 | Polen | 2–3 (1–0, 1–3, 0–0) | Østerrike | Father David Bauer Olympic Arena, Calgary Tilskuere: 1 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Franciszek Kukla (ut 40:00) Gabriel Samolej (inn 40:00) | Målvakter | Brian Stankiewicz | Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Bob Porter (Canada) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
6 min | Utvisningsminutter | 2 min | |||||||||||||||
32 | Skudd | 14 |
Kamp om 7. plass
[rediger | rediger kilde]25. februar 1988 13:30 | USA | 8–4 (2–1, 3–0, 3–3) | Sveits | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 5 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Chris Terreri | Målvakter | Olivier Anken | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Karl Korentschnig (Østerrike) Julian Górski (Polen) | |||||||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
22 min | Utvisningsminutter | 24 min | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||
31 | Skudd | 27 |
Medaljerunde
[rediger | rediger kilde]De tre beste lagene fra hver gruppe skulle spille en round robin mot de tre beste lagene fra den andre gruppen én gang. Resultatene fra innbyrdes oppgjør fra første runde ble overført.
Alle klokkeslett er gitt i lokal tid UTC−07.00.
Pl | Lag | K | V | U | T | M+ | M– | MF | P | Sluttresultat |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Sovjetunionen | 5 | 4 | 0 | 1 | 25 | 7 | +18 | 8 | OL-gull |
2 | Finland | 5 | 3 | 1 | 1 | 18 | 10 | +8 | 7 | OL-sølv |
3 | Sverige | 5 | 2 | 2 | 1 | 15 | 16 | −1 | 6 | OL-bronse |
4 | Canada | 5 | 2 | 1 | 2 | 17 | 14 | +3 | 5 | |
5 | Vest-Tyskland | 5 | 1 | 0 | 4 | 8 | 26 | −18 | 2[a] | |
6 | Tsjekkoslovakia | 5 | 1 | 0 | 4 | 12 | 22 | −10 | 2[a] |
Regler for rangering: 1) poeng; 2) innbyrdes oppgjør; 3) målforskjell.
Noter:
Innbyrdes oppgjør fra gruppespillet overført til finalerunden:
- 13. februar: Tsjekkoslovakia 1–2 Vest-Tyskland
- 18. februar: Canada 1–3 Finland
- 19. februar: Vest-Tyskland 3–6 Sovjetunionen
- 20. februar: Finland 3–3 Sverige
- 21. februar: Sovjetunionen 6–1 Tsjekkoslovakia
- 22. februar: Sverige 2–2 Canada
24. februar 1988 10:30 | Sverige | 6–2 (0–1, 3–0, 3–1) | Tsjekkoslovakia | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 10 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Peter Lindmark | Målvakter | Dominik Hašek | Dommer: Nikolaj Morozov (Sovjetunionen) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bob Porter (Canada) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
30 min | Utvisningsminutter | 24 min | ||||||||||||||||||||||||
12 | Skudd | 12 |
24. februar 1988 14:30 | Sovjetunionen | 5–0 (0–0, 2–0, 3–0) | Canada | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 500 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sergej Mylnikov | Målvakter | Sean Burke | Dommer: Antti Koskinen (Finland) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Anders Ekhagen (Sverige) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
6 min | Utvisningsminutter | 8 min | |||||||||||||||
33 | Skudd | 17 |
24. februar 1988 18:30 | Finland | 8–0 (3–0, 3–0, 2–0) | Vest-Tyskland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jarmo Myllys | Målvakter | Karl Friesen | Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Ed Horne (USA) Igor Prusov (Sovjetunionen) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 2 min | ||||||||||||||||||||||||
30 | Skudd | 26 |
26. februar 1988 10:30 | Vest-Tyskland | 1–8 (0–1, 1–4, 0–3) | Canada | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 14 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Josef Schlickenrieder (ut 31:20) Karl Friesen (inn 31:20) | Målvakter | Andy Moog | Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Lasse Vanhanen (Finland) Julian Górski (Polen) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
8 min | Utvisningsminutter | 10 min | |||||||||||||||||||||||||||
31 | Skudd | 38 |
26. februar 1988 14:30 | Tsjekkoslovakia | 5–2 (1–0, 2–1, 2–1) | Finland | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 14 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Dominik Hašek | Målvakter | Jarmo Myllys | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Doug Brousseau (Canada) Bob Porter (Canada) | ||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
26 min | Utvisningsminutter | 26 min | |||||||||||||||||||||
30 | Skudd | 18 |
26. februar 1988 18:30 | Sovjetunionen | 7–1 (4–1, 1–0, 2–0) | Sverige | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 15 000 |
Kamprapport | ||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Sergej Mylnikov | Målvakter | Peter Lindmark (ut 20:00) Peter Åslin (inn 20:00) | Dommer: Charlie Banfield (Canada) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Ed Horne (USA) | |||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||
10 min | Utvisningsminutter | 10 min | ||||||||||||||||||||||||
29 | Skudd | 13 |
27. februar 1988 13:00 | Canada | 6–3 (3–1, 1–2, 2–0) | Tsjekkoslovakia | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 18 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Andy Moog | Målvakter | Dominik Hašek | Dommer: Kjell Lind (Sverige) Linjedommere: Anders Ekhagen (Sverige) Bjørn Lundby (Norge) | ||||||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 12 min | |||||||||||||||||||||||||||
30 | Skudd | 22 |
28. februar 1988 10:00 | Vest-Tyskland | 2–3 (1–0, 1–1, 0–2) | Sverige | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 16 000 |
Kamprapport | |||||||||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Karl Friesen | Målvakter | Peter Lindmark | Dommer: Dennis LaRue (USA) Linjedommere: Igor Prusov (Sovjetunionen) Karl Korentschnig (Østerrike) | ||||||||||||||
| |||||||||||||||||
12 min | Utvisningsminutter | 10 min | |||||||||||||||
18 | Skudd | 42 |
28. februar 1988 14:00 | Finland | 2–1 (0–0, 1–0, 1–1) | Sovjetunionen | Olympic Saddledome, Calgary Tilskuere: 19 000 |
Kamprapport | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Jukka Tammi | Målvakter | Sergej Mylnikov | Dommer: Willi Vögtlin (Sveits) Linjedommere: Jan Tatíček (Tsjekkoslovakia) Anders Ekhagen (Sverige) | ||||||||
| |||||||||||
10 min | Utvisningsminutter | 6 min | |||||||||
19 | Skudd | 32 |
Sluttplassering
[rediger | rediger kilde]Turneringens sluttplassering ifølge IIHF.
Kilde: Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023.
|
|
Statistikk
[rediger | rediger kilde]Toppscorere
[rediger | rediger kilde]# | Utøver | KS | M | A | P | PIM | POS |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Vladimir Krutov (URS) | 8 | 6 | 9 | 15 | 0 | L |
2 | Igor Larionov (URS) | 8 | 4 | 9 | 13 | 4 | L |
3 | Vjatsjeslav Fetisov (URS) | 8 | 4 | 9 | 13 | 6 | B |
4 | Corey Millen (USA) | 6 | 6 | 5 | 11 | 4 | L |
5 | Dušan Pašek (TCH) | 8 | 6 | 5 | 11 | 8 | L |
6 | Sergej Makarov (URS) | 8 | 3 | 8 | 11 | 10 | L |
7 | Erkki Lehtonen (FIN) | 8 | 4 | 6 | 10 | 2 | L |
8 | Anders Eldebrink (SWE) | 8 | 4 | 6 | 10 | 4 | B |
9 | Igor Liba (TCH) | 8 | 4 | 6 | 10 | 8 | L |
10 | Gerd Truntschka (FRG) | 8 | 3 | 7 | 10 | 8 | L |
Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz
- Hat-tricks
- Gordon Sherven (CAN) (mot Tsjekkoslovakia)
- Reijo Mikkolainen (FIN) (mot Frankrike)
- Philippe Bozon (FRA) (mot Canada)
- Franck Pajonkowski (FRA) (mot Norge)
- Lars-Gunnar Pettersson (SWE) (mot Frankrike)
Beste målvakter
[rediger | rediger kilde]De fem beste målmaktene som har spilt 40 % eller mer av lagets totale spilleminutter.
# | Utøver | KS | MIN | SOG | SVS | GA | SVS% | GAA | SO |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Jarmo Myllys (FIN) | 6 | 360:00 | 153 | 142 | 11 | 92,8% | 1,83 | 1 |
2 | Gabriel Samolej (POL) | 5 | 239:04 | 105 | 97 | 8 | 92,3% | 2,01 | 0 |
3 | Jaromír Šindel (TCH) | 5 | 261:19 | 110 | 101 | 9 | 91,8% | 2,07 | 1 |
4 | Sergej Mylnikov (URS) | 8 | 479:30 | 151 | 138 | 13 | 91,3% | 1,63 | 2 |
5 | Karl Friesen (FRG) | 6 | 328:00 | 180 | 163 | 17 | 90,5% | 3,11 | 0 |
Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz
- Målvakter med shutouts («holdt nullen»)
- Andy Moog (CAN) (mot Polen)
- Jarmo Myllys (FIN) (mot Vest-Tyskland)
- Jaromír Šindel (TCH) (mot Østerrike)
- Sergej Mylnikov (URS) (2) (mot Canada og Norge)
- Olivier Anken (SUI) (mot Frankrike)
Utvisninger (fair play)
[rediger | rediger kilde]Lag | KS | Utvisninger | PIM | PAVG | ||
---|---|---|---|---|---|---|
2 | 5 | 10 | ||||
Canada | 8 | 28 | 0 | 0 | 56:00 | 07:00 |
Polen | 6 | 20 | 1 | 0 | 45:00 | 07:30 |
Sverige | 8 | 31 | 0 | 0 | 62:00 | 07:45 |
USA | 8 | 32 | 0 | 0 | 64:00 | 08:00 |
Østerrike | 6 | 26 | 0 | 0 | 52:00 | 08:40 |
Finland | 8 | 35 | 0 | 0 | 70:00 | 08:45 |
Sovjetunionen | 8 | 38 | 0 | 0 | 76:00 | 09:30 |
Vest-Tyskland | 8 | 52 | 0 | 0 | 104:00 | 13:00 |
Norge | 6 | 41 | 1 | 0 | 87:00 | 14:30 |
Sveits | 6 | 44 | 0 | 0 | 88:00 | 14:40 |
Frankrike | 6 | 40 | 0 | 1 | 90:00 | 15:00 |
Tsjekkoslovakia | 8 | 55 | 0 | 1 | 120:00 | 15:00 |
Kilde: Ice-hockey-stat.com og Hokej.sfrp.cz
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Polen vant opprinnelig kampen 6–2 men ble fratatt seieren på grunn av at Jarosław Morawiecki avga positiv dopingprøve for testosteron. Frankrike ble tilkjent seieren med 2–0 men fikk null poeng.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Laurie Monsebraaten (15. oktober 1986). «Players in NHL are now eligible in the Olympics». The Toronto Star: F3.
- ^ a b Andrew Podnieks (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada. s. 161.
- ^ a b c d Paul Hunter (17. januar 1987). «NHLers in Olympics unlikely: Ziegler». The Toronto Star: D5.
- ^ a b «Proposal Rejected». The New York Times: S8. 18. januar 1987.
- ^ Øystein Jarlsbo (29. februar 1988). «Guklet Viktor trengte». Dagbladet: 27.
- ^ «Story #95: Olympic Silver – Finland is finally a true hockey power» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ «Finsk sensasjon - tok sølv». Dagbladet: 26. 29. februar 1988.
- ^ «Jeux Olympiques de Calgary 1988» (på fransk). Hockeyarchives.info. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ Ivan Sjitik (16. desember 2017). «"В московском отеле нас атаковали тараканы". Как состоялось канадское "Чудо на льду"» (på russisk). Sport-Express.ru. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ a b Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 194–195.
- ^ a b XV Olympic Winter Games: Official Report. XV Olympic Winter Games Organizing Committee. 1988. s. 421. ISBN 0-921060-26-2.
- ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 4, 6.
- ^ a b «Story #17: Protesting amateur rules, Canada leaves international hockey» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 5. mars 2018.
- ^ «Way paved for Canada to rejoin world hockey». The Gazette: 37. 21. juli 1975.
- ^ Doug Gilbert (6. oktober 1975). «Canada's return to world tourney urged: Hockey federation offers olive branch». The Gazette: 18.
- ^ «Story #6: First Canada Cup opens up the hockey world» (på engelsk). IIHF.com. Besøkt 10. februar 2024.
- ^ Larry Wood (6. februar 1984). «Fuse set to blow on Olympics». Calgary Herald: D6.
- ^ Robert Mcg. Thomas Jr. (1. mars 1985). «Olympics to Allow Pros in 3 Sports». The New York Times: A19, A23.
- ^ «IOC may allow federations to decide on pro eligibility». The Gazette: D8. 31. mars 1986.
- ^ «Games open to pros but will NHL agree?». The Toronto Star: C1. 21. oktober 1986.
- ^ «No, Thanks». The New York Times: C2. 22. september 1986.
- ^ Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023. Moydart Press. s. 761–780.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Stephan Müller (2005). International Ice Hockey Encyclopaedia: 1904 – 2005 (på engelsk). Norderstedt, Tyskland: Books on Demand.
- Andrew Podnieks, red. (2022). IIHF Guide & Record Book 2023 (på engelsk). Moydart Press.
- Andrew Podnieks, red. (1997). Canada's Olympic hockey teams: the complete history, 1920–1998 (på engelsk). Toronto, Ontario: Doubleday Canada.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «International Ice Hockey Federations (IIHF) offisielle nettsted» (på engelsk). IIHF.com.
- «Jeux Olympiques de Calgary 1988» (på fransk). Hockeyarchives.info.
- «1988 Олимпийские Игры: Канада (Калгари) / 1988 Olympic Games: Canada (Calgary)» (på russisk og engelsk). Ice-Hockey-Stat.com.
- «5th Winter Olympic Games, 13 - 28 February 1988, Calgary, Canada» (på engelsk). SFRP's Hockey Archive.