Romersk hilsen
Romersk hilsen (Saluto romano) er en hilsen som ble brukt i Romerriket. Den utføres ved at høyre arm holdes rett ut i omtrent 45 graders vinkel, med håndflaten ned og fingrene samlet. Man kan blant annet se bruken av hilsenen på billedrelieffene på Trajansøylen i Roma. Andre hevder at forestillingen om en slik romersk tradisjon skyldes en misforståelse fra romantikken, som ble forsterket blant annet gjennom Jacques-Louis Davids klassiske maleri «Horatiernes ed» fra 1784.
Nyere bruk
Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene under ledelse av Benito Mussolini fra 1919 for å trekke linjer tilbake til gammel storhet. Skikken ble tatt opp av det tyske nazistpartiet i 1923. Deres «hitlerhilsen» ble obligatorisk fra 1926. Også andre politiske høyrebevegelser tok i bruk varianter av romersk hilsen, deriblant den fascistiske Jerngarden i Romania og den fascistliknende kamporganisasjonen Falangen (Falange Española Tradicionalista y de las Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista) i Spania.
-
Romersk hilsen ble tatt i bruk av de italienske fascistene fra 1919. Bildet viser partilederen Benito Mussolini som hilses med utstrakte høyrearmer under et marinebesøk i Genova 1932. -
Fascistiske «legionærer» i Jerngarden i Romania hilses med romersk hilsen under begravelsen av partilederen Corneliu Zelea Codreanu 1938. -
Amerikanske skoleelever hilser flagget med Pledge of Allegiance (troskapsløfte) og utstrakt høyrearm i Bellamyhilsen 1941. Hilsenen ble første gang avsagt 1892. Den ble erstattet av høyre hånd på hjertet i 1942 på grunn av likheten med hitlerhilsenen. -
Medlemmer i den spanske Falangen hilser utfører romersk hilsen i Zaragoza under Den spanske borgerkrigen 1936. Bevegelsen støttet Franco under hans diktatur fram til 1977.
.jpg)