Rudolf Hilferding
| Rudolf Hilferding | |||
|---|---|---|---|
 Rudolf Hilferding (juni 1928) | |||
| Født | 10. aug. 1877[1][2][3][4] Wien[5] | ||
| Død | 11. feb. 1941[1][6] (63 år) Paris[5] | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Ektefelle | Margarete Hilferding Rose Hilferding | ||
| Barn | Peter Milford-Hilferding Karl Hilferding | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Weimarrepublikken | ||
| Medlem av Tysklands riksdag | |||
| 1924–1933 | |||
| Tysklands finansminister | |||
| august 1923–oktober 1923 | |||
| Regjering | Stresemann | ||
| Forgjenger | Andreas Hermes | ||
| Etterfølger | Hans Luther | ||
| Tysklands finansminister | |||
| 1928–1929 | |||
| Regjering | Müller | ||
| Forgjenger | Heinrich Köhler | ||
| Etterfølger | Paul Moldenhauer | ||
Rudolf Hilferding (født 10. august 1877 i Wien, død 11. februar (usikker dato) 1941 i Paris) var en østerriksk og fra 1919 tysk statsborger, lege, journalist og politiker (sosialdemokrat). Han var redaktør av Vorwärts fra 1907 til 1915 og utga sitt hovedverk Das Finanzkapital (Finanskapitalen) i 1910. Hilferding var medlem av Riksdagen fra 1924 og han var i to perioder Tysklands finansminister. Rudolf Hilferding emigrerte etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i Tyskland i 1933 og døde senere i tysk fangenskap i Paris 1941.
Liv og virke
Bakgrunn og utdannelse
Rudolf Hilferding var sønn av den jødiske kjøpmannen Emil Hilferding og hans hustru Anna, født Liß.[7] Han giftet seg i 1904 med Margarethe, født Höningsberg, en østerriksk lege og sosialdemokrat. Paret fikk to sønner, men ekteskapet ble oppløst i 1922. I 1923 ble Rudolf Hilferding gift med Rose Lanyi, som tidligere hadde vært gift med Curt Thesing.[8] Hilferding studerte medisin i Wien og arbeidet fra 1901 til 1906 som barnelege samme sted. I studietiden ble han medlem av den sosialdemokratiske studentorganisasjonen Freie Wissenschaftliche Vereinigung (Den frie vitenskapelige forening).
Politisk karriere
Hilferding meldte seg 1906 inn i det tyske SPD og ble lærer på SPDs partiskole i økonomisk historie og sosialøkonomi.[7] Han var også journalist for den østerrikske avisen Neue Zeit, i Graz.[7] Da det prøyssiske politiet truet med å utvise ham, sluttet han som lærer, og ble isteden redaktør av SPD-organet Vorwärts. Hans hovedverk Das Finanzkapital (Finanskapitalen) ble utgitt i 1910, der han fra et marxistisk perspektiv beskriver imperialismen som kapitalismens siste fase.[7]
Under den første verdenskrigen var Hilferding motstander av de krigskreditter som ble vedtatt av Tysklands riksdag og han gikk i 1917 over til USPD. Han ble under krigen utkalt som feltlege i den østerriksk-ungarske armé og tjenestegjorde i Italia. Hilferding tilhørte mindretallet i USPD som avviste et samarbeid med KPD, og han støttet sammenslåingen av sitt eget parti med SPD.[8]
Under den tyske novemberrevolusjonen i 1918 ble Hilferding medlem av De folkevalgtes råd, en interimsregjering basert på et sosialdemokratisk mindretall.[7] Rådet som besto av medlemmer av SPD og USPD, var i tjeneste fra 11. november 1918 til 19. januar 1919, da det ble avløst av Weimarrepublikkens første regjering, under ledelse av Philipp Scheidemann.
Hilferding var fra 1918 til 1923 redaktør av USPD-organet Freiheit (Friheten) og fra 1924 til 1933 utgiver av det teoretiske tidsskriftet Die Gesellschaft (Samfunnet).[7] Han ble tysk statsborger i 1919.
Fra august til oktober 1923, mens hyperinflasjonens var på sitt høyeste, var han finansminister i regjeringen Stresemann.[7] Den såkalte Rentenmark ble innført i hans ministertid, men han gikk av som minister før riksmarken ble innført.
Hilferding arbeidet som medlem av Riksdagen for at Tyskland politisk skulle orientere seg mot Vesten. I juni 1928 ble han på ny finansminister, denne gang i regjeringen Müller.[7] Han forlot stillingen som minister i desember 1929, i protest mot riksbankpresident Hjalmar Schachts inngrep i den føderale finanspolitikken.
Død i Gestapos fengsel
Etter nasjonalsosialistenes maktovertakelse i Tyskland i mars 1933 forlot Hilferding landet og flyttet til Sveits.[7] Etter den tyske innmarsjen i Tsjekkoslovakia i 1939 flyttet SPDs styre, kalt Sopade, til Paris. Da tyskerne angrep Frankrike flyktet Hilferding sammen med Rudolf Breitscheid til Marseille som på det tidspunkt fremdeles var fritt. Vichy-regjeringen utstedte nødvisum til Hilferding for USA, men han ble likevel utlevert til Gestapo.[9] Hilferding ble sterkt mishandlet under transporten til Paris. Han døde i Paris, i Gestapos fengsel, forøvrig under uklare omstendigheter.
Hilferdings andre hustru Rose unnslapp forfølgerne i Paris og flyktet til USA hvor hun døde i 1959.[10]
Referanser
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001460, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 25524[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26468[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hilferding-rudolf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bc6zch, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i LeMO lest 2. februar 2015
- ^ a b Gottschalch, Wilfried, "Hilferding, Rudolf" i Neue Deutsche Biographie 9 (1972), s. 137-138; URL: http://www.deutsche-biographie.de/ppn11870480X.html
- ^ Gedenkstätte deutscher Wiederstand: Rudolf Hilferding, Kurzbiografie lest 5. februar 2015
- ^ Friederich Ebert Stiftung: Rose Hilferding besøkt 5. februar 2015