Antonio Riberi
| Antonio Riberi | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 15. juni 1897[1] Monaco | ||
| Død | 16. des. 1967[1] (70 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1922–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Gregoriana Pontificia Ecclesiastica Academia | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1967) Kongedømmet Italia (1897–1946) | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antonio Riberi (født 15. juni 1897 i Monte Carlo i Monaco, død 16. desember 1967 i Roma) var en av Den katolske kirkes kardinaler og var tilknyttet det pavelige diplomati.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Riberi fikk sin teologiske og filosofiske utdannelse ved presteseminaret i Cuneo i Piemonte i Italia, ved Det pavelige universitet Gregoriana og den pavelige diplomatskolen i Roma og ved Institutt for samfunnsvitenskaper i Bergamo.[trenger referanse]
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i 1922 og tilknyttet det pavelige diplomati i 1925. Han ble først postert i Bolivia. Fra 1930 til 1934 var han tilknyttet det apostoliske nuntiatur i Irland.
Pavelig representant, biskop
[rediger | rediger kilde]Østafrika
[rediger | rediger kilde]Så kom han til Mombasa som titulærbiskop (bispeviet i oktober 1934) og apostolisk delegat til de afrikanske misjoner som var understilt Kongregasjonen for troens utbredelse 1934–1939.
Arbeid for krigsfanger og allierte soldater
[rediger | rediger kilde]Under annen verdenskrig var han ansvarlig for koordinasjonen av Pavestolens omsorg for krigsfanger og sårede soldater 1939–1946.[2]
Kina
[rediger | rediger kilde]Han var internuntius i Kina fra 1946, med sete i den daværende hovedstad Nanking. I sin tid i Kina bispeviet han i 1949 den senere kardinal Ignatius Kung Pin-Mei.
Han hadde samme år også bedt de utenlandske katolske misjonærer om ikke å forlate sine poster og reise hjem.[3] Etter aksjonene for å opprette en katolsk San Zi Yun Dong-kirke sendte han i slutten av mars et latinsk skriv til landets biskoper og advarte dem mot dette som et truende skisma. Det utløste en voldsom kampanje. Renmin Ribao fremholdt der som «Ugjendrivelig bevis på Vatikanets støtte til at imperialister intervenerer i forskjellige lands indre anliggender»,[4] det kom (angivelig) en masse protester fra opprørte katolske patrioter mot den pavelige diplomaten med krav om hans utvisning, og Renbin Ribao konkluderte senere med at han var «en løpehund for amerikansk imperialisme og en borger av fyrstedømmet Monaco».[5] Fra juni 1951 ble erkebiskopen holdt i husarrest[6], og i november det endelige svar: Utvisning,[7] beskyldt for spionasje.[8]
Han dro da, etter en kort tid i Hongkong, til Taiwan der han fortsatte til 1959 som nuntius til Kuomintang-regjeringen.
Irland
[rediger | rediger kilde]Han var nuntius i Irland 1959–1962.
Spania
[rediger | rediger kilde]Han var nuntius i Spania 1962–1967.
Han deltok under Annet Vatikankonsil 1962–1965.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinaldiakon av pave Paul VI 25. juli 1967 med S. Girolamo della Carità som tittelkirke. Noen måneder senere døde han i Roma.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Kardinal Antonio Riberi (1897-1967) *1934[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 27542734, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ A Dictionary of Asian Christianity: Antonio Riberi, copyright © 2001 by Scott W. Sunquist, Wm. B. Eerdmans Publishing Co., Grand Rapids, Michigan.
- ^ [1] Arkivert 20. februar 2004 hos Wayback Machine. Godfrey Sieber: Theodor Breher (1889—1950): Abbot and Bishop in Manchuria (1937—1950). Nettsted besøkt 15. mars 2007.
- ^ «Irrevocable Proof of Vatican's Support for Imperialists to Intervene in Internal Affairs of Various Countries», i Renmin Ribao, Beijing, 4. april 1951, tilsvarende i Xinhua s.d.
- ^ «The Chinese People Cannot Tolerate It», i Renbin Ribao, Beijing, 23. mai 1951, tilsvarende i Xinhua s.d.
- ^ James T. Myers: Enemies Without Guns: The Catholic Church in The People's Republic of China, New York 1991, s. 93
- ^ John W. Witek (1994): Anmeldelse av B. Leung: Sino-Vatican Relations: Problems in Conflicting Authority, 1976-1986, i «Theological Studies» (54), n. 2 (1. juni 1993), s. 363
- ^ TIME Magazine. Prayer for China Arkivert 23. november 2010 hos Wayback Machine. 17 September 1951
- ^ riberi, lest 4. desember 2020