De frie franske styrker
De frie franske styrkene (fransk: Forces Françaises Libres) var det Frie Frankrikes eksilregjerings militære styrker under andre verdenskrig, opprettet etter nederlaget i juni 1940.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Overgrep mot sivile
Under det allierte felttoget i Italia (1943–1945) utførte franske soldater fra koloniene ustrakt voldtekt av italienske sivile kvinner. «Ikke bare piker og unge kvinner, men til og med en gammel dame på 80 er blitt voldtatt.»[1]
Etter at Frankrike hadde kapitulert ved nederlaget i slaget om Frankrike, og blitt okkupert av Tyskland ønsket ikke Charles de Gaulle og andre franske politikere å erkjenne nederlaget og den våpenstillstandsavtalen som ble undertegnet med tyskerne, og oppfordret i stedet sine landsmenn til å fortsette kampen. Styrkene ble rekruttert fra de franske styrkene som ved krigsutbruddet befant seg i Storbritannia, fra franskmenn og franske militære styrker som evakuerte til Storbritannia etter kapitulasjonen, men også fra de franske koloniene, særlig (Tsjad, Kongo, Kamerun og flere) som sluttet seg til de Gaulle. Majoriteten av det Frie Frankrikes tropper bestod av soldater med annen etnisk bakgrunn enn franskmenn. Omkring 65 % var fra Vest-Afrika.[2]
I begynnelsen var det Frie Frankrikes betydning mer psykologisk enn militær, men de frie franske styrkene ble etter hvert med omfattende. De deltok i befrielsen av Libya, og gjorde i juni 1942 betydelig innsats i slaget om Bir Hakeim da disse styrkene oppholdt de tyske styrkene slik at de britiske og samveldestyrkene kunne omgruppere foran Det første slaget om El Alamein. Også i eksempelvis Eritrea, Syria, Tunisia og Italia bidrog de frie franske styrkene til den allierte krigsinnsatsen.
Da Italia kapitulerte med i september 1943 befridde de frie franske styrkene Korsika og Elba, før de senere ble satt inn i frigjøringen av selve Frankrike. General de Gaulle ønsket at hans franske styrker skulle innta et frigjort Paris. Eisenhowers stabssjef, major General Walter Bedell Smith, insisterte da (i 1944) på at det skulle være avdelinger med bare hvithudete soldater. På den tiden var USAs styrker segregert og tillot ikke at svarte og hvite kjempet side om side. Det fantes ingen helt hvite franske avdelinger og den allierte overkommandoen insisterte da på at svarte soldater skulle byttes ut med hvite fra andre avdelinger. Heller ikke dette var mulig å få til og de mest mørkhudete ble da byttet ut med soldater fra Syria og Nord-Afrika. Det var også spanske borgere i avdelingene som inntok Paris.[2]
Bilder
[rediger | rediger kilde]-
De frie franske styrkene besto i hovedsak av soldater fra koloniene i Afrika. Bildet viser franske krigsfanger hos tyskerne etter invasjonen av Frankrike i 1940. -
Fransk flagg med Lothringenkors, emblemet for Frie franske styrker -
Krigskirkegård for Frie franske styrker i Lyle Hill, Greenock, Skottland -
Frie franske marines flagg -
Frie franske styrkers adrianhjelm med Lothringenkors som erstattet Den franske republikks «RF»-emblem
.svg)
Notable soldater
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Hastings 2012, s. 511–512
- ^ a b «Paris liberation made 'whites only'» (på engelsk). 6. april 2009. Besøkt 10. juli 2018.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Hastings, Max: Helvete brøt løs: Verden i krig 1939–1945, Font forlag 2012, ISBN 978-82-8169-210-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Fondation de la France libre, stiftelse for de frie franske styrker (fransk)