One-drop rule
One-drop rule (engelsk for «en-dråpe-regelen») er betegnelsen på det utbredte synet i USA om at alle som har en svart forfar, skal regnes som svarte, selv om de tilsynelatende ser hvite ut. Én dråpe «svart» blod er altså nok til å regnes som svart. Uttrykket brukes hovedsakelig om personer som har hvit europeisk og svart afrikansk avstamning. Regelen hadde til hensikt å styrke raseskille (segregering) og undertrykkelse av svarte, og kom til uttrykk gjennom lover som forbød ekteskap mellom svarte og hvite. I første halvdel av 1900-tallet ble det vedtatt en rekke slike lover, de såkalte Jim Crow-lovene. Tennessee vedtok en-dråpe-regelen i 1910, og Louisiana kort etter. Senere vedtok Texas og Arkansas (1911), Mississippi (1917), Nord-Carolina (1923), Virginia (1924), Alabama og Georgia (1927) og Oklahoma (1931) slike lover. Andre delstater hadde i praksis også lover som innebar en slik regel (Florida, Indiana, Kentucky, Maryland, Missouri, Nebraska, Nord-Dakota og Utah).[1]
Før 1930 ble personer av blandet hvit og svart opprinnelse som regel klassifisert som mulatter, noen ganger som svarte og noen ganger som hvite, avhengig av utseende. Myndighetene brød seg som regel ikke om forfedre fra «den fjerde grad» (fra og med tipp-tipp-oldeforeldre).
Når det gjaldt barn av indianere og hvite, ble en slik regel bare håndhevet overfor personer med mer enn en sekstendedel indiansk blod, på grunn av det såkalte «Pocahontas-unntaket»; en rekke fremtredende hvite familier i Virginia gjorde krav på å stamme fra indianerkvinnen Pocahontas i kolonitiden. For å unngå å klassifisere dem som ikke-hvite, erklærte Virginias delstatsforsamling at en person kunne bli ansett som hvit så lenge hen ikke hadde mer enn en sekstendedel indiansk blod.
Walter Plecker fra Virginia[2] og Naomi Drake fra Louisiana[3] mente at personer med svarte aner måtte klassifiseres som svarte. I 1924 skrev Plecker at «to raser som er så grunnleggende forskjellige som de hvite og negrene, når det gjelder moral, åndsevner og kulturelle evner, kan ikke leve i nær kontakt uten at den høyere blir utsatt for skade». Denne tankegangen innebar også at de svarte ble «forbedret» gjennom å få barn med hvite, mens de hvites etterkommere ble «forringet» eller «degradert».
USAs høyesterett underkjente Virginias forbud mot ekteskap mellom svarte og hvite i dommen Loving v. Virginia (1967), da den erklærte Pleckers Virginia Racial Integrity Act fra 1924 grunnlovsstridig.
Til tross for den senere utviklingen har en-dråpe-regelen fortsatt innflytelse i det amerikanske samfunnet, både blant svarte og hvite. Barn av svarte og hvite regnes overveiende som afro-amerikanere og ikke-hvite.
I Latin-Amerika praktiseres ikke en-dråpe-regelen i særlig grad; i f.eks. Brasil har store deler av befolkningen hvertfall delvis svarte aner. Selv om hvitt er øverst på den sosiale rangstigen og svart nederst, er synet på etnisitet langt mer fleksibelt. Det er også gjerne avhengig av velstand. En velstående person kan regne seg selv som hvit og bli akseptert som det, selv om han har synlige afrikanske aner. En fattig person som objektivt sett kanskje er lysere i huden kan samtidig bli regnet som svart.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Pauli Murray, ed. States’ Laws on Race and Color (Athens, 1997), 428, 173, 443, 37, 237, 330, 463, 22, 39, 358, 77, 150, 164, 207, 254, 263, 459.
- ^ J. Douglas Smith, "The Campaign for Racial Purity and the Erosion of Paternalism in Virginia, 1922-1930: 'Nominally White, Biologically Mixed, and Legally Negro'," Journal of Southern History 68, no. 1 (2002): 65-106
- ^ Virginia R. Dominguez, White by Definition: Social Classification in Creole Louisiana (New Brunswick NJ: Rutgers University, 1986)