Hudskifte
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Hudskifte (ekdysis) forekommer hos bl.a. leddyr og rundormer og innebærer at huden i regelmessige eller uregelmessige avstander (tidsintervall) kastes av og erstattes med en ny. Ulike arter har forskjellig antall hudskifter, alt fra noen få og opptil tyve.
Hudskifte forekommer hos arter som har en hud som ikke er tøyelig (kutikula), som f.eks. er tilfellet med leddyrenes ytre skjelett. For å kunne vokse, må dyrene av og til kvitte seg med sin gamle hud. Veksten skjer bare i en kort periode, før den nye huden er herdet.
Prosessen er styrt av hormoner (såkalte ekdysoner). Når tiden er inne for et hudskifte produseres hormonene i noen kjertler som ligger i det «indre» hudlaget, de såkalt epidermal cellene. Kjertlene avgir en hudskifteveske, som løsner den ytre huden fra epidermal cellene.
Den nye huden dannes under den gamle. Cellene i den nye huden (kitikula) er sammenpresset, høye og tynne. Når den nye huden er dannet, under den gamle, er tiden kommet for selve hudskifte. Dyret går inn i en rolig periode uten noen aktivitet. Den gamle huden sprekker og «vrenges» av. Som regel sprekker den opp langs ryggsiden og hos enkelte dyregrupper også på tvers av kroppen. Den gamle huden er tynn og sprø og dyret må nå frigjøre seg fra den. All hud skiftes, også på beina.
Den nye huden er myk en kort stund og dyret øker sin størrelse (vokser). Dette skjer ved at de sammenpressede, høye og tynne cellene i huden får utvide seg. Under et hudskifte er dyret svært sårbart.
1-16. Den voksne sangsikaden frigjør seg fra nymfehuden.
17-18. Vingene pumpes opp med kroppsvæske og tørkes.
19. Den tomme nymfehuden
20. voksen hunn av sangsikade.
21. voksen hann av sangsikade.
