Jean-François Reubell
| Jean-François Reubell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1747[1][2][3][4] Colmar[5] | ||
| Død | 24. nov. 1807[6][7][1][8] (60 år) Colmar | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, advokat | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie-Anne Reubell | ||
| Søsken | Henri Thomas Reubell | ||
| Barn | Jean-Jacques Reubell | ||
| Parti | Jakobinerklubben (1789–1791) Feuillantklubben (1791–1792) Club Breton (1789–1789) La Montagne (1792–1794) | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[9][10] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Jean-François Reubell (født 8. oktober 1747 i Colmar i departementet Haut-Rhin, død 23. november 1807 i Colmar) var en fransk advokat, diplomat og reaksjonær politiker under den franske revolusjonen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Reubell var advokatsønn. Han tok farens yrke og presiderte før revolusjonen over domstolen i Colmar.
Den franske revolusjon
[rediger | rediger kilde]I 1789 ble han valgt som medlem i stenderforsamlingen av tredjestanden i Colmar-Schlestadt. I den nasjonale konstituerende forsamlingen ble han raskt kjent på grunn av sin veltalenhet, sine dype juridiske kunnskaper og sitt asketiske liv, noe som ga ham mye innflytelse i politikken.[trenger referanse] Han var i 1789 med på å utforme erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter.
Han var en sterk tilhenger av mange revolusjonerende reformer, men motsatte seg kraftig en politisk anerkjennelse av statsborgerskap og fulle rettigheter for jødene i Alsace.[trenger referanse] Han ble i 1792 valgt til medlem av Nasjonalkonventet. Han var utsending til Haut-Rhin. Han var utsending til Rhinland og kjempet for tilslutning av området til Frankrike. Reubell var en nidkjær forkjemper for rettssaken mot kong Ludvig XVI, selv om han var borte på oppdrag når kongen ble dømt.[trenger referanse]
Tidlig i 1795 assisterte han Emmanuel-Joseph Sieyès under forhandlingene angående Den bataviske republikkens overgivelse til Frankrike. I perioden fra den 2. november 1795 til den 31. januar 1796 var han president for det utøvende organ. Han ble etterfulgt av Étienne François Louis Honoré Letourneur, som var en mer moderat politiker.
Etter politikken
[rediger | rediger kilde]Statskuppet den 18. Brumaire VIII (9. november 1799) avsluttet Reubells politiske løpebane. Han vendte tilbake til Colmar, der han døde 23. november 1807.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=jean+francois;n=reubell[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sycomore, oppført som Jean-François Rewbell, Sycomore-ID 12386, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12530033w, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, URL for strømmende media data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ot-colmar.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ BnFs generelle katalog, data.bnf.fr, besøkt -1. ?? 2001[Hentet fra Wikidata]
- ^ Jean-François Reubell: French Revolutionary, Patriot, and Director (1747–1807), books.google.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jean-François Rewbell, SNAC Ark-ID w6dj60qr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.archontology.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.archontology.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bernd Jeschonnek; Revolution in Frankreich 1789 bis 1799 - Ein Lexikon; Akademie-Verlag Berlin 1989; ISBN 3-05-000801-6