Jinpubanen
Jinpubanen (forenklet kinesisk: 津浦铁路, tradisjonell kinesisk: 津浦鐵路, pinyin: Jīnpǔ Tiělù) er den opprinnelige jernbanestrekningen fra Tianjin i nord til Pukou i provinsen Jiangsu i Kina.
Under en konferanse i London i september 1898 bestemte britiske og tyske kapitalister seg for å bygge en jernbane fra Beijings havneby Tianjin til Zhenjiang 镇江. I mai 1899 gikk Qing-dynastiet med på finansieringen av byggingen og til en rekke banklån. I 1908 ble planene endret slik at endepunktet i sør skulle være Nanjings forstad Pukou, som ligger på nordre bredd av Yangtzefloden. Byggingen tok til i 1908 med tyskeren Julius Dorpmüller som sjefsingeniør, og strekningen ble ferdigstilt i 1912.[1][2]
Den fikk 85 stasjoner, hvorav 31 i provinsen Shandong.
Jernbanetrafikken måtte transporteres på ferjelektere over Yangtze til Nanjing for der å knyttes til jernbanelinjene som utstrålte fra Nanjing. Slik var ordningen helt til byggingen av en kombinert vei- og jernbanebro over elven i 1968.
Jinpubanen utgjør nå hoveddelen av Jinghubanen (fra Beijing til Shanghai).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Max Geitel: Schöpfungen der Ingenieurtechnik der Neuzeit. B. G. Teubner, Leipzig / Berlin 1914, S. # (mit Abbildung 6). (eingeschränkte Vorschau eines nicht paginierten Nachdrucks von 2018 bei Google Bücher)
- ^ Alfred Gottwaldt: Dorpmüllers Reichsbahn. Die Ära des Reichsverkehrsministers Julius Dorpmüller 1920–1945. EK-Verlag, Freiburg 2009, S. 13.