Tiende slaget ved Isonzo

Tiende slaget ved Isonzo
Konflikt: Italiafronten under første verdenskrig
	; Frontområdet under slagene ved Isonzo til høyre i kartet
Dato	12. mai – 8. juni 1917
Sted	Kras-platået, De julianske alpene; 45°58'N 13°39'Ø
Resultat	Noen mindre italienske erobringer
	Stridende parter
Italia	Østerrike-Ungarn
	Kommandanter og ledere
Luigi Cadorna; Hertugen av Aosta	Svetozar Borojević von Bojna
	Styrker
400 000 mann	200 000 mann
	Tap
35 000 drept; 115 000 sårede	17 000 drept; 58 000 sårede

Italiafronten
Isonzo 1 – Isonzo 2 – Isonzo 3 – Isonzo 4 – Isonzo 5 – Trentino – Isonzo 6 – Isonzo 7 – Isonzo 8 – Isonzo 9 – Isonzo 10 – Ortigara – Isonzo 11 – Caporetto – Piave – Vittorio Veneto

Tiende slaget ved Isonzo ble utkjempet mellom Italia og Østerrike-Ungarn mellom 12. mai og 8. juni 1917 på Italiafronten under første verdenskrig. Dette var det tiende av tilsammen tolv slag ved Isonzo.

Den italienske øverstkommanderende Luigi Cadorna hadde væt ansvarlig for alle de ni forutgående slagene, hvor Italia ikke hadde lyktes med noe større gjennombrudd. Cadorna var også klar over at sannsynligheten for at Tyskland engasjerte seg på dette frontavsnittet ble stadig større etter hvert som at Østerrike-Ungarn ble stadig svakere.

Som de foregående slagene, var også det niende slaget et italiensk forsøk på å utvide erobringene fra det sjette slaget i august samme år.

Den italienske angrepstryken besto av 38 divisjoner, mot bare 14 østerriksk-ungarske divisjoner. Igjen endret italienerne taktikk, fra konsentrerte, målrettede angrep i de tre siste angrepene, til igjen å angripe på bred front som i de første slagene. I det tre siste slagene hadde den italienske målsettingen vært å utvide brohodet ved Gorizia, denne gangen vendte de tilbake til Kras-platået sørøst for Gorizia og forsøkte et gjennombrudd mot Trieste. Et annet mål var å nå Vipavadalen.

De italienske styrkene hadde innledningsvis suksess, og var rundt 15 km fra Trieste, ved kystbyen Duino. en 3. juni ble det igangsatt en støtte østerriksk-ungarsk motoffensiv som gjorde at italienerne måtte trekke seg tilbake til omtrent de samme posisjoner som før slaget.

Det var også kamper i De julianske alpene, hvor de østerriksk-ungarske styrkene styrket sine posisjoner i Vršič-området.