Astrocytom er en type hjernesvulst som i mikroskop ligner astrocytter, en av hjernens støtteceller (gliaceller). Astrocytom oppstår imidlertid neppe i asttrocytter, men trolig i gliale stamceller. Astrocytom er en type gliom.
Astrocytomene utgjør cirka 20 prosent av alle primære intracerebrale svulster og kan oppstå i alle aldersgrupper. Astrocytomene spenner fra helt godartede svulster som vokser langsomt og kan helbredes til hurtigvoksende og uhelbredelig hjernekreft. De mest godartede astocytomene ses hyppigst hos barn, mens hyppigheten av de mest aggressive øker med alder. Astrocytom sprer seg så godt som aldri ut av sentralnervesystemet.
Klassifikasjon og behandling
Basert på utseende i mikroskop og molekylære og genetiske markører deles asytocytomene inn i fire WHO-grader etter hvor aggressive de er:
- WHO grad 1 astrocytom kalles også pilocytisk asytocytom og er en godartet svulst som hyppigst sees hos barn, selv om lokalisasjonen ikke alltid er så godartet. Disse svulstene har en skarp avgrensing mot normalt hjernevev, men lokalisasjon og utbredelse har betydning for hvorvidt de kan helbredes med kirurgi. De fleste pilocytiske astrocytom sitter i lillehjernen, i synsnerven eller i hypothalamus. Svulstene mangler ofte IDH-mutasjon i motsetning til de andre astrocytomene. Pilocytisk astrocytom kan noen ganger ses som ledd i nevrofibromatose type 1.
- WHO grad 2 og 3 asytocytom kan vokse relativt langsomt over år, men vokser diffust inn i normal hjerne. Disse har IDH-mutasjon, men mangler 1p19q-kodelesjon (i motsetning til oligodendrogliom). Grunnet den uskarpe avgrensingen mot normalt hjernevev vil det alltid være mikroskopiske svulstrester igjen etter kirurgi. De fleste WHO grad 2 og 3 astrocytom sitter i tinninglappene og primærbehandling er ofte kirurgi. Ved WHO grad 3, tydelig restsvulst, omfattende sykdomsutbredelse eller tilbakefall er ofte cellegift og strålebehandling aktuelt.
- WHO grad 4 astrocytom er den mest aggressive formen for astrocytom og sykdommen og behandlingen har mye til felles med glioblastom, selv prognosen er noe bedre for astrocytom. Astrocytom WHO grad 4 har også IDH-mutasjon, til forskjell fra glioblastom.
WHO grad 2 og 3 astrocytom kan over tid gjennomgå såkalt "malign transformasjon" til høyere WHO-grad (WHO grad 3 eller 4) og dermed raskere vekst og dårligere prognose. Sjansen for malign transformasjon er lavere ved lite gjenværende svulstvev etter første behandlingsrunde.
Symptomer
Symptomer avhenger mye av svulstens lokalisasjon, veksthastighet og sykdomsutbredelse. Svulster som vokser raskt (høyere WHO grad) har ofte raskere symptomutvikling.
Astrocytomer oppstår typisk i storhjernens hemisfærer hos voksne, i synsnerven, hypothalamus og lillehjernen hos barn og unge voksne og kan også oppstå i ryggmargen hos unge voksne. Symptomer på hindret spinalvæskesirkulasjon (hydrocephalus) som kan gi oppkast, hodepine, synsforstyrrelser og bevissthetspåvirkning sees oftere hos barn med astrocytom. Epilepsi og/eller lammelser, språkforstyrrelser eller kognitiv svekkelse er vanligere symptomer hos voksne med astrocytom.
Prognose
Prognose er mye avhengig av WHO-grad, sykdomsutbredelse, alder og respons på behandling. Mens enkelte WHO grad 1 astrocytom kan helbredes er WHO grad 2-4 astrocytom ikke mulig å kurere, men behandlingen gir forlenget overlevelse og kan bremse symptomutvikling.