Astrocytom er en type hjernesvulst der cellene i mikroskop ligner astrocytter, en av hjernens støtteceller (gliaceller). Astrocytom er en type gliom, og astrocytomer oppstår trolig fra gliale stamceller og ikke astrocyttene selv.
Astrocytomene utgjør cirka 20 prosent av alle primære hjernesvulster og kan oppstå i alle aldersgrupper. Astrocytomene spenner fra helt godartede svulster som vokser langsomt og kan helbredes til hurtigvoksende og uhelbredelig hjernekreft. De mest godartede astocytomene ses hyppigst hos barn, mens forekomst av de mest aggressive astrocytomene øker med alder. Astrocytom sprer seg så godt som aldri ut av sentralnervesystemet.
Klassifikasjon
Diagnosen astrocytom krever vevsundersøkelse. Basert på utseende i mikroskop og molekylære og genetiske markører deles asytocytomene inn i fire WHO-grader etter hvor aggressive de er. Astrocytrom grad 2, 3 og 4 har mutasjon i IDH (isocitrat dehydrogenase), et enzym som inngår i cellemetabolismen, noe som inngår i diagnosekriteriene.
WHO grad 1
WHO grad 1 astrocytom kalles også pilocytisk asytocytom og er en godartet svulst som hyppigst sees hos barn, selv om lokalisasjonen ikke alltid er så godartet. Disse svulstene har en skarp avgrensing mot normalt hjernevev, men lokalisasjon og utbredelse har betydning for hvorvidt de kan helbredes med kirurgi. De fleste pilocytiske astrocytomene sitter i lillehjernen, i synsnerven eller i hypothalamus. Svulstene mangler ofte såkalt IDH-mutasjon i motsetning til de andre astrocytomene. Pilocytisk astrocytom kan en sjelden gang ses som ledd i sykdommen nevrofibromatose type 1. Kirurgi er ofte viktig i behandlingen av disse svulstene.
WHO grad 2 og 3
WHO grad 2 og 3 astrocytom kan vokse relativt langsomt over år, men vokser diffust inn i normalt hjernevev. Disse svulstene har noen genetiske kjennetegn, slik som IDH-mutasjon, men mangler såkalt 1p19q-kodelesjon som skiller dem fra oligodendrogliomer. Grunnet den uskarpe avgrensingen mot normalt hjernevev vil det alltid være mikroskopiske svulstrester igjen etter kirurgi. De fleste WHO grad 2 og 3 astrocytomer sitter i tinninglappene og primærbehandling er ofte kirurgi. Ved WHO grad 3, tydelig restsvulst, omfattende sykdomsutbredelse eller tilbakefall er ofte cellegift og strålebehandling også aktuelt.
WHO grad 4
WHO grad 4 astrocytom er den mest aggressive formen for astrocytom og sykdommen og behandlingen har mye til felles med glioblastom, selv om prognosen er noe bedre for astrocytom. Astrocytom WHO grad 4 har også IDH-mutasjon, til forskjell fra glioblastom.
Endring til høyere grad
WHO grad 2 og 3 astrocytom kan over tid gjennomgå såkalt «malign transformasjon» til høyere WHO-grad (WHO grad 3 eller 4) noe som gir raskere vekst og dårligere prognose. Sjansen for malign transformasjon er lavere ved lite gjenværende svulstvev etter første behandlingsrunde.
Symptomer
Symptomer avhenger mye av svulstens lokalisasjon, veksthastighet og sykdomsutbredelse. Svulster som vokser raskt (høyere WHO grad) har ofte raskere symptomutvikling.
Astrocytomer oppstår typisk i storhjernens hemisfærer hos voksne, i synsnerven, hypothalamus og lillehjernen hos barn og unge voksne og kan også oppstå i ryggmargen hos unge voksne. Symptomer på hindret spinalvæskesirkulasjon (hydrocephalus) som kan gi oppkast, hodepine, synsforstyrrelser og bevissthetspåvirkning sees oftere hos barn med astrocytom. Epilepsi og/eller lammelser, språkforstyrrelser eller kognitiv svekkelse er vanligere symptomer hos voksne med astrocytom.
Prognose
Prognose er mye knyttet til WHO-grad. I tillegg betyr sykdomsutbredelse, alder og respons på behandling mye. Mens enkelte WHO grad 1 astrocytom kan helbredes er WHO grad 2-4 astrocytom ikke mulig å kurere, men behandlingen gir forlenget overlevelse og kan bremse symptomutvikling.