Benjamin Vogt, født i Kristiansand, norsk politiker (H) og diplomat, sønn av Nils Vogt (1817–94). Cand.jur. 1885, redaktør av Christianssands Tidende 1886–90, sekretær for Høyres sentralstyre 1892–97, politisk redaktør i Morgenbladet 1898–99. I oktober 1903 gikk han med i Hagerups regjering som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm, senere sjef for Handelsdepartementet; gikk av mars 1905. Han deltok i Karlstadforhandlingene høsten 1905. 1906 ble han Norges første sendemann i Stockholm og arbeidet for å lege en del av sårene som unionsoppløsningene hadde medført. 1910–34 sendemann i London, der han tjenestegjorde under første verdenskrig og klarte balansegangen som «nøytral alliert». Vogt var delegert til Folkeforbundets forsamling 1926; han var dommer i voldgiftssaken mellom Norge og USA 1922 og i Grønlandssaken 1932–33. Medlem av den faste voldgiftsdomstol i Haag fra 1933. Vogt utgav en rekke politiske skrifter, dessuten erindringene Indtil 1910 (1941) og Efter 1910 (1945).
Versj. 3
Denne versjonen ble publisert av Semiautomatisert oppdatering 29. oktober 2019.
Artikkelen endret 68 tegn fra forrige versjon.