Adam Mickiewicz, polsk forfatter, født i Nowogródek i det nåværende Hviterussland. Han ble i 1823 fengslet for sin deltagelse i et hemmelig polsk ungdomsforbund og forvist til Russland året etter. I 1829 fikk han tillatelse til å reise til Vest-Europa. 1840–44 foreleste han i slavisk litteratur ved Collège de France i Paris. Med sine Ballader og romanser (1822), som under påvirkning av vesteuropeiske forbilder tok opp folkelig sagn- og tradisjonsstoff, innledet Mickiewicz den polske romantikk. Året etter fulgte bl.a. det sterkt patriotiske, fortellende diktet Grazyna, som i likhet med Konrad Wallenrod (1828) skildrer litauernes kamp mot den tyske ridderorden. En frukt av oppholdet i Russland er Krim-sonetter (1826), et høydepunkt i hans lyrikk og det ypperste bidrag til orientalismen i polsk poesi.
Allerede i 1823 hadde han utgitt del 2 og 4 av et verk som inntar en sentral plass i hans diktning, den ufullførte lyrisk-dramatiske syklus Dziady (Dødefesten, eg. en hviterussisk minnehøytid med halvveis hedensk preg). Det er inspirert av hans egen ulykkelige ungdomsforelskelse og skildrer en polsk Werther-skikkelse. Del 3 (1832) er skrevet under det umiddelbare inntrykket av novemberoppstandens nederlag. Handlingen griper tilbake til Mickiewicz' opplevelser i russisk fengsel 1823–24. Gjennom mektige visjoner, som veksler med salongscener, tegnes et bilde av Polens tragiske skjebne og kall som nasjon. Hans hovedverk er likevel versromanen Pan Tadeusz (1834) med sine friske og humørfylte skildringer av den polske landadelens liv på Napoleonskrigenes tid. Mickiewicz ble allerede mens han levde anerkjent som Polens nasjonalskald.